Snåsa prestegjeld

Snåsa kirke

Snåsa prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Snåsa kirke.

Snåsas kirkesogn er nå en del av Snåsa kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Snǫs sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Snåsa prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Reformatsen 1589 angis om Snaasen Præstegjeld:[4]

Her wdi haffuer werrit her til dags fire kircker, huilcke effterdi de ere wijtt fra huer andre beliggendis och for wføre skyld icke aff Snoszen prest til gaffn betienis kand, haffuer wij derfore lagt tho kircker Quam och Oell til Stod prestegield som er der nest hoos liggendis och aff den prest bequemmeligst och best betienis kand. Saa bliffuer nu ij Snoszen gield allniste tho kircker huilcke aff en prest betienes skulle. Sogneprestens befaling var Vdi Snaaszend skall skee tieniste huer hellig dag saa neer som tvende gange om aarett och da skall skie tieniste wdi Findelijd. En residerende kapellan skulle forrette Wdi Quam [..] tho hellige dage effter huer andre, wdi Følling huer tridie hellig dag och wdi Aals capell huer fierde hellig dag.

På moderne språk, hadde Snåsa prestegjeld to kirker, hovedkirken på Snåsa og Devik-kirken i Sørli. Tidligere hadde Kvam og Ol kirker ligget til Snåsa prestegjeld, og ble etter beslutning av biskop i Trondhjems stift Hans Mogenssøn, datert 25. februar 1588, overført til Stod prestegjeld.[5] Etter denne tid hadde Snåsa prestegjeld en prest.[6]

Snaasen prestegjeld dannet grunnlaget for Snaasen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

Ved kgl.res. av 14. oktober 1871 ble Nordli og Sørli kapellsogn fradelt og gjort til et eget Lierne prestegjeld med Nordli som hovedsogn og Sørli som anneks.

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Prostitilknytning

[rediger | rediger kilde]

Gjennom historien har Snåsa prestegjeld hatt en meget omskiftelig prostitilknytning, og lå etter reformasjonen til det historiske Indherred prosti under Trondhjems stift. Indherred prosti ble delt i 1766, og Sneaasen lå i perioden 1766 til 1815 under Øster Indherred prosti. I 1815 ble Præstegjeldene på Indherrederne atter slått sammen til Indherred prosti, og så ved kgl.res. av 22. september 1835 ble Snaasen overført fra Indherreds til Nummedals Provsti:[9]

Kongelig Resolution, meddeelt Throndhjems Biskop den 3die October næstefter fra Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet, at Sneaasens Præstegjeld i Throndhjems Stift fra 1ste Januar 1836 henlægges fra Indherreds til Nummedals Provsti i samme Stift.

I perioden 1853 til 1873 var igjen prestegjeldet lagt til Nordre Innherreds prosti,[10] før det for de neste 100 år ble liggende under Indre Namdal prosti.

Ved kgl.res. av 25. juni 1971 og lov av 29. mars ble Snåsa prestegjeld overført fra Indre Namdal til Nord-Innherad prosti, gjeldende fra 1. mai s.å.[11]

Menigheter

[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 273. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 114. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Snåsabygdas egen katedral. Steinkjer: Embla akademisk. 2019. s. 29. ISBN 9788293689027. 
  6. ^ Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsviis samlede og udgivne. Christiania: Trykt paa Udgiverens Forlag hos Chr. Grøndahl. 1839. s. 1835-98. 
  10. ^ Sandnes, Jørn (1960). Bygdehistorien etter år 1800. [Snåsa]: Kommunen. s. 58. 
  11. ^ Snåsabygdas egen katedral. Embla akademisk. 2019. s. 162-3. ISBN 9788293689027. 
  12. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snåsa_prestegjeld&oldid=24702208»