Snøfrid Svåsedatter
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen bør løftes ut av preget av sagagjenfortelling, og tilføres nyere kilder og reelle historiker-perspektiv. |
| Snøfrid Svåsedatter | |||
|---|---|---|---|
| Ektefelle | Harald Hårfagre | ||
| Far | Svåse Finnekonge[1] | ||
| Barn | Halvdan Hålegg[1] Sigurd Haraldsson Rise[1] Gudrød Ljome[1] Ragnvald Rettilbeine[1] | ||
Snøfrid Svåsedotter (Snæfríðr Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt.[2]
Hennes far var samen Svåse Finnekonge, født ca. 850.[3] Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland.
Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se.
Med Harald Hårfagre fikk hun barna
- Sigurd Haraldsson Rise (Sigurðr hrísi), født på Ringerike, død ca. 950
- Halvdan Hålegg (Halfdan háleggr)
- Gudrød Ljome (Guðrøðr ljómi)
- Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldr réttilbeini)
I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der.
Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg.
Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans.
Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden.
Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.»
Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier.
Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene.
Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden.