Sonni Ali

Sonni Ali, også kjent som Sunni Ali Ber, født Ali Kolon, kalt «Frelseren» (død 1492), var den femtende sonikéhersker fra sonnidynastiet og var det vestafrikanske Songhairikets første store konge fra 1464 til 1492, og er en stor helt i rikets legender. Under Sonni Alis kavaleri og infanteri ekspanderte Songhai slik at riket kontrollerte store deler av Nigerelva og fikk kontrollen over viktige byer som Timbuktu (inntatt 1468) og Djenné (erobret 1475). Sonni førte en undertrykkende politikk overfor de lærde i Timbuktu, særlig de fra Sankore-madrassaen, som var assosiert med tueregene, som Sonni kastet ut for å få kontroll over byen.

Sonni Ali har blitt beskrevet som en briljant strateg som utkjempet 32 kriger i 26 år, og som en brutal og maktglad hersker og erobrer. Han bygde en flåte for å patruljere Niger. Under Sonni Alis styre nådde Songhairiket sitt høydepunkt, og styrte områder som før hadde ligget under Maliriket og før det igjen under Ghanariket. Sonnis dødsårsak i 1492 er noe vi må gjette oss til. Ifølge Tarikh as-Sudan (Sudanhistorien) druknet han mens han krysset Niger til hest. Muntlig tradisjon hevder derimot at han ble myrdet av sin søsters sønn Askia Mohammad Ture. Han ble etterfulgt av sin sønn Sonni Baru, som bare styrte ett år før han ble styrtet av Askia, og dette ble slutten på sonnidynastiet.

Sonni hersket over både urbane muslimer og rurale ikkemuslimer på en tid da fredelig sameksistens mellom forskjellige trosretninger var i fare. Askia er i tillegg til sine erobringer kjent for å ha forsøkt å forene islam med tradisjonell vestafrikansk kultur. Hans tilknytting til afrikansk animisme samtidig som han tilkjente seg islam har ført til at enkelte forfattere har kalt ham en utvendig eller nominell muslim. Denne holdningen er blitt imotgått av enkelte historikere (som Muhammad Sharif), som hevder at debatten rundt blandingen av innfødte afrikanske religioner og islam ikke er spesiell eller unik og dermed ikke kan brukes til å utelukke noen som hevder å være en muslim. Owen 'Alik Shahadah hevder at det er vanskelig for historikere å bli teologer og innskrenke definisjonen av islam for å støtte et politisk syn i det tjueførste århundre.