Sopper

Sopper
Nomenklatur
Fungi
(L.) R.T. Moore
Synonymi
Eumycota,
Mycota
Populærnavn
soppriket,
sopper
Klassifikasjon
OverrikeEukaryota
RikeSoppriket
Økologi
Antall arter: 146 000+[1]
anslått til 611 000[2]
Habitat: terrestrisk, limnisk, marin, parasittisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper. Sopper er, sammen med bakterier, de viktigste nedbryterne av organisk liv.[3]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Soppene ble i Linnés torikesystem klassifisert i planteriket, i hovedsak på basis av at de er fastsittende organismer. Den norske legen og mykologen Olav Johan Sopp plasserte soppene i «et tredje rige» allerede før slutten av 1800-tallet. Det var imidlertid først med Whittakers femrikesystem i 1969 at dette ble allment akseptert. Sopper regnes nå innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien.

Giftsopper med latinske og engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914):
1.Amanita muscaria (Fly amanita)
2.Boletus satanas (Devil's bolete)
3.Russula emetica (Emetic russula)
4.Lactarius rufus (Rufous milkcap)
5.Clathrus ruber (Latticed clathrus)
6.Chalciporus piperatus (Peppery bolete)
7.Amanita phalloides (Death cap amanita)
8.Amanita verna (Destroying angel amanita)
9.Stropharia aeruginosa (Verdigris roundhat)
10.Phallus impudicus (Common stinkhorn)
11.Hygrocybe conica (Witch's hat waxcap)
Spiselige sopper med engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914)

Sopper utgjør et eget rike, forskjellig fra både plante- og dyreriket. I motsetning til de aller fleste arter i planteriket driver sopp ikke fotosyntese, men får energi fra organisk materiale, enten allerede dødt og råtnende, eller levende planter eller dyr.[4] En annen forskjell fra planteriket er at celleveggene er laget av kitin, mens planters cellevegger er laget av cellulose.[5] Tilstedeværelsen av kitin og glykogen, begge forbundet med dyr, er blant grunnene til at man regner sopp som nærmere beslektet med dyreriket enn med planteriket.[6]

Sopp består av celler, og de fleste soppene har lange og tråformede celler som kalles hyfer, avlange celler som bare vokser i lengderetningen. Hyfer kan derfor ofte være over 100 ganger så lange som de er brede. Hyfer som ligger sammen kalles mycel, og utgjør rotsystemet til en sopp.[7] Mycelet befinner seg derfor som oftest under substratet, materiet det vokser i (unntak inkluderer muggsopper). For mange sopper er substratet jord, men det kan også være trær, dyr og andre former for mat. Den delen av soppen som er synlig og over bakken omtales som fruktlegemet.[8] Enda fruktlegemet er nær knyttet til ordet «sopp», er det en beskjeden del av soppen.

Alle sopper formerer seg med sporer, små formeringsenheter som ikke nødvendigvis er avhengig av kontakt med andre celler for å danne celledeling. Sporene dannes av soppen, enten direkte i cellene eller i sporehus som har til funksjon å skape og oppbevare sporer. Ettersom fruktlegemet har som hovedfunksjon å formere seg, har alle sopper med fruktlegeme sporehus i fruktlegemene, og disse sprer seg på en rekke forskjellige måter. For mange sopper vil fruktlegemet kollapse i løpet av et par uker etter at sporene er spredt, mens enkelte fruklegemer, som kjuker, kan være flerårige.[9][10]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Sopper kan inndeles på flere måter. Det kan for eksempel skje etter hvordan de skaffer seg næring. Slik kan to sopper som er svært fjernt beslektet innen artsbestemmelse likevel tilhøre samme undergruppe innen det å skaffe seg næring. For eksempel er både kantareller og torvnavlesopp (som man finner i lav) symbioter.[11]

Inndeling etter ernæringsmåte

[rediger | rediger kilde]
  • Saprofytter, sopper som lever av dødt vev som nåler, blader og pinner
  • Parasitter, sopper som lever av å snylte på andre levende organismer
  • Mykorhizza, sopper som lever i symbiose med planter, ofte ved å gi næringsstoffer fra jorda mot å ta imot næring av planten[12]

Inndeling ifølge nomenklatur

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger moderne nomenklatur og er i henhold til Catalogue of Life Checklist 2022-06-23.[1] Her deles soppriket inn i sju divisjoner og et antall slekter som ikke har blitt tildelt en divisjon.

Treliste

Av disse er det stilksporesopper og sekksporesopper som har et fruktlegeme som er tydelig synlig over rotsystemet uten optiske hjelpemidler. Denne typen sopp omtales som storsopp.[13] Sopper som ikke er storsopper inkluderer gjerne enten sopper som er i kolonier uten mycel og de som har mycel uten fruktlegeme. Endomycorrhizasoppene er sopper i symbiose som jobber direkte med røttene til symbionten. Koblingssopper er nedbrytere som inkluderer mugg.

Tørket sopp

Gjærsopper tilhører flere grupper av sopper, og kan finnes blant annet i stilksporesopper og sekksporesopper.[14]

Den stadige utforskningen av sopp har gjort at vesener som tidligere ble klassifisert som sopp ikke lenger er det. Blant disse er eggsporesopper (nå regnes de blant algene[15], slimsopper (nå protister[16]) og hyphochitridiomycetes (nå alger).

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]
Soppskog

I likhet med soppenes nærmeste slektninger (Opisthokonta) var soppenes stamart heterotrof (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte glykogen som opplagsnæring, evnet å fremstille kitin og hadde mitokondrier med flate cristae.

I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er avledete fellestrekk for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen (fagocytose). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene absorberer kun flytende næring.

Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. bakterie-gruppen Actinomycetes) danner et mycel (forgrenet nettverk) av hyfer (flerkjernete celletråder).

Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart cilier (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. gjær.

Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg. Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (for eksempel Laboulbeniales).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., et al. (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). Catalogue of Life. https://doi.org/10.48580/dfpx
  2. ^ Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) How Many Species Are There on Earth and in the Ocean? PLoS Biol 9(8): e1001127. doi: https://doi.org/10.1371/journal.pbio.1001127
  3. ^ Side 11, Ryvarden, Høiland
  4. ^ Side 6, Thomas Læssøe og Anna Del Conte: Soppboka, Cappelen Damm Faktum, Oslo 2011, 3. utgave 2014
  5. ^ Side 6-8, Sven Nilsson/Olle Persson: «Sopp i naturen 1», Cappelen Norsk Forlag, Oslo, 1978
  6. ^ «Sopp» - Store norske leksikon
  7. ^ Side 14, Leif Ryvarden, Klaus Høiland: Er det liv, er det sopp!, Dreyer, Oslo, 2014
  8. ^ Side 11, Inger Langset Egeland og Steinar Myhr: «Norske sopper», Gyldendal Fakta, Oslo, 1994, 2. reviderte utgave 1997
  9. ^ Side 14-15, Ryvarden, Høiland
  10. ^ Side 10-11, Egeland/Myhr
  11. ^ «Spør en biolog!». Arkivert fra originalen 7. september 2017. Besøkt 7. mai 2017. 
  12. ^ Side 8-9, Per Matstrand: Sopp, Landbruksforlaget, Oslo, 1999
  13. ^ Side 4-5, Læsøe og Del Conte
  14. ^ «Gjærsopper» - Store norske leksikon
  15. ^ «Eggsporesopper» - Store norske leksikon
  16. ^ «Slimsopper» - Store norske leksikon

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]