Speilende refleksjon
Speilende refleksjon (spekulær refleksjon) er perfekt, «bildegjengivende» refleksjon av lys (eller i noen tilfeller andre typer bølger) fra speil og plane, speilblanke overflater. Ved speilende refleksjon gjelder, ulikt diffus refleksjon, at det innfallende lyset fra en bestemt retning, reflekteres i en bestemt utgående retning, helt i henhold til refleksjonsloven.
Flater som gir speilende refleksjon, kalles blanke flater. Flater som gir diffus refleksjon kalles matte flater. De fleste flater er hverken helt blanke eller helt matte. De gir derfor en «blanding» av diffus og speilende refleksjon. Svært glatt polerte overflater, sånn som høykvalitetsspeil, kan gi en nesten perfekt speilende refleksjon.
Men selv for en perfekt speilende overflate, uten noe diffus refleksjon, blir ikke nødvendigvis alt lyset reflektert. Noe av lyset kan bli absorbert av materialet som speilet er laget av. I tillegg, avhengig av hvilket materiale som er bak/under den speilende overflaten, kan noe av lyset bli sendt ned gjennom overflaten. For de fleste grenseflater mellom materialer, gjelder det at andelen lys som reflekteres øker når innfallsvinkelen øker. Hvis lyset går fra et materiale med en høyere brytningsindeks (større optisk tetthet) enn materialet det forplanter seg over i, kan totalrefleksjon oppstå.
