Stig Øvrebø

Stig Øvrebø
Født		1960 Gjøvik, Oppland
Beskjeftigelse		Politimann
Nasjonalitet		Norge
Idrett		Vektløfting
Klubb(er)		Gjøvik Atletklubb Tønsberg-Kameratene
Nasjonale titler		5
Kongepokal		3
Personlige rekorder i vektløfting
Dato 03.1989 04.1988 02.1989		Øvelse Rykk Støt Totalt	kg 165,5 kg 200 kg 362,5 kg

Medaljeoversikt
Konkurrerte for  Norge
Vektløfting:
NM i vektløfting
Gull	1994 Bergen	+108 kg
Gull	1993 Trondheim	+108 kg
Gull	1992 Tønsberg	+110 kg
Gull	1989 Førde	+110 kg
Gull	1988 Trondheim	+110 kg
Sølv	1987 Haugesund	+110 kg
Bronse	1982 Skien	-90 kg
Junior-NM i vektløfting
Gull	1980 Voll	-82,5 kg
Nordisk mesterskap i vektløfting
Sølv	1993 Haugesund	+108 kg
Sølv	1987 Sundbyberg	+110 kg

Stig Øvrebø (født 1960 i Gjøvik, Oppland) er en norsk politimann og tidligere vektløfter, som konkurrerte for Gjøvik Atletklubb og Tønsberg-Kameratene. Han har blant annet vunnet fem NM-gull, tre kongepokaler, og to sølv i nordiske mesterskap.

Øvrebø har satt en rekke norske rekorder i vektløfting. Blant annet satte han i mars 1989 norsk rekord i rykk i klasse +110 kg med 165,5 kg. Dette er det nest meste som noensinne er løftet i rykk av en nordmann. I 1993 og 1994 satte Øvrebø norske rekorder i alle disipliner i den nyopprettede vektklassen +108 kg. Hans tyngste rekordløft var 162,5 kg i rykk, 192,5 kg i støt og 355 kg sammenlagt. Alle disse rekordene ble satt under NM i vektløfting i mars 1994, og alle ble slettet senere samme år av Stian Grimseth.

Øvrebø deltok på sitt første vektløfterstevne i oktober 1975, med en kroppsvekt på 61,8 kg. I ungdomsårene, til og med 1977, hadde han jevn og god fremgang, selv om han i liten grad viste mestertakter. Det var først i juniorårene at han startet å gjøre seg bemerket. I 1979 ble han av Norges Vektløfterforbund tatt ut til å representere Norge i dette årets nordiske mesterskap for juniorer i Finland. Etter her å ha løftet 107,5 kg i rykk, ble han stående uten sammenlagtresultat ved ikke å få tellende resultat i støt. I sitt siste år som juniorløfter, 1980, ble han for første og eneste gang juniornorgesmester, i klasse -82,5 kg. Sammenlagt løftet han 245 kg, som da var ny personlig rekord. I løpet av året økte han sin personlige rekord til 280 kg, fordelt på 125 kg i rykk og 155 kg i støt.

I 1981, Øvrebøs første år som seniorløfter, deltok han på sitt første senior-NM. Her løftet han 275 kg sammenlagt i klasse -90 kg, 50 kg mindre enn klassevinneren Øystein Holt. Dette var ikke nok til å komme på pallen. Øvrebø avsluttet sitt første seniorår med å sette to personlige rekorder, da han på Gjøvik Atletklubbs julestevne løftet 167,5 kg i støt og 297,5 kg sammenlagt. I februar 1982 vant Øvrebø sin første NM-medalje, da han under NM i Skien for første gang bikket 300 kg-grensen sammenlagt. Hans 302,5 kg sammenlagt i klasse -90 kg holdt til en tredjeplass, 35 kg bak klassevinneren Egon Vee-Haugen som satte ny norsk rekord sammenlagt med 337,5 kg. Etter dette norgesmesterskapet trappet Øvrebø – som da var ferdig utdannet politimann – ned på stevnedeltakelsesfronten. I resten av 1982 og i 1983 deltok han bare på noen få stevner, og i 1984 og 1985 deltok han nesten ikke på stevner overhodet.

I 1986 var Øvrebø tilbake i vektløftermanesjen for fullt. Han startet året med i januar å vinne gull i B-NM, med 285 kg sammenlagt i klasse -100 kg – fem kilo mer enn den tidligere storløfteren Tage Knudsen. Øvrebø ble videre tatt ut til å representere Norge i nordisk mesterskap, hvor han på 5.-plass i klasse -110 kg med 295 kg sammenlagt. Også senere i 1986 deltok han på internasjonale stevner. Mot slutten av året satte han personlige rekorder i alle disipliner, ved å klare 140 kg i rykk, 170 kg i støt og 310 kg sammenlagt.

Øvrebø fortsatte den gode utviklingen i 1987. I februar vant han NM-sølv i klasse +110 kg, med ny personlig rekord sammenlagt på 312,5 kg. Han endte bare fem kilo bak gullmedaljevinneren Per Ola Dalsbø. Senere samme år vant han sølvmedalje i samme klasse under nordisk mesterskap i Sverige, før han representerte Norge i både EM og VM. Under VM satte han nye personlige rekorder i alle disipliner, ved å klare 150 kg i rykk, 185 kg i støt og 335 kg sammenlagt.

I 1988 startet Øvrebø året med å sette ny norsk rekord i rykk i klasse +110 kg. Under et stevne i Tønsberg idrettshall løftet han 165 kg i et ekstraløft, noe som var 4,5 kg mer enn den gamle rekorden Tage Knudsen satte i 1979. Tre uker senere vant Øvrebø sitt første NM-gull, ved å løfte 350 kg sammenlagt i klasse +110 kg. Under et internasjonalt stevne i Portugal to måneder deretter satte han nye personlige rekorder i støt og sammenlagt, med henholdsvis 200 kg og 360 kg. Øvrebø ble dermed den fjerde nordmannen gjennom tidene til å runde 200 kg-grensen i støt (etter Eivind Rekustad, Leif Jenssen og Øystein Holt).

I februar 1989 vant Øvrebø sin første kongepokal. Med ny personlig sammenlagtrekord på 362,5 kg vant han NM-gull i klasse +110 kg, hele 57,5 kg foran nestemann på resultatlisten. Han ble også mesterskapets poengmessig beste løfter uavhengig av vektklasse, og vant dermed kongepokalen foran storfavoritten Øystein Holt, som hadde vunnet den de fire foregående årene. En måned senere, under lag-NM i Skien, satte Øvrebø enda en ny norsk rekord i rykk i klasse +110 kg. I et ekstraløft løftet han hele 165,5 kg, som på daværende tidspunkt var det meste som noensinne hadde vært løftet i rykk av en nordmann. Det er i senere tid bare Stian Grimseth som har løftet mer enn Øvrebø i rykk.

Den 16. april 1989 vant Øvrebø sølvmedalje i nordisk mesterskap på Island, etter å ha løftet 352,5 kg sammenlagt i klasse +110 kg. Denne medaljen skulle han senere bli fratatt. Tidligere samme måned deltok han nemlig på politi-NM i vektløfting på Norges idrettshøgskole, hvor han ble dopingtestet. Testen viste seg i ettertid å være positiv for det forbudte stoffet stanozolol, som er en type anabole steroider.^[1] Da Øvrebø ble informert om testresultatet i slutten av april, nektet han for å ha dopet seg. Han la deretter ut på en "jorda rundt"-reise. Nyheten om dopingavsløringen nådde media 13. mai 1989 og slo ned som en bombe, særlig fordi Øvrebø var politimann. Da Øvrebø i midten av juni var tilbake fra reisen sin, innrømmet han overfor media at han hadde inntatt det ulovlig stoffet. Han forklarte at han hadde fått et legemiddel av en kamerat for å lege en skade i kneet, men at han var uviten om at legemiddelet inneholdt anabole sterioder.^[2] I juli 1989 ble Øvrebø av domsutvalget i Norges Idrettsforbund utestengt fra all organisert idrett for to år.^[3]

Dopingutestengelsen opphørte i april 1991, og Øvrebø gjorde comeback allerede måneden etter. Hans første stevne etter utestengelsen var et klubbstevne 3. mai 1991 i regi av Tønsberg-Kameratene. Her løftet han 340 kg sammenlagt, og kvalifiserte seg dermed til EM i vektløfting, som skulle arrangeres i Polen tre uker senere. I EM løftet Øvrebø 155 kg rykk, men ble stående uten sammenlagtresultat etter å ha bommet på alle sine tre forsøk på 185 kg i støt.

I de to påfølgende årene – 1992 og 1993 – vant Øvrebø to nye NM-gull. I 1992 vant han også sin andre kongepokal, for å ha vært NMs poengmessig beste løfter uavhengig av vektklasse. I 1993 måtte han gi tapt for Øystein Holt i kongepokal-kampen. Øvrebø vant også en ny sølvmedalje i nordisk mesterskap i 1993, etter å ha løftet 347,5 kg sammenlagt i klasse +108 kg. I 1993 satte han også nye norske rekorder i alle disipliner i klasse +108 kg, etter at det dette året hadde blitt opprettet nye vektklasser.

I mars 1994 deltok Øvrebø på sitt siste NM i vektløfting. Her løftet han 355 kg sammenlagt i klasse +108 kg, som var ny norsk rekord og tett oppunder hans personlige rekord. Dette var også det beste resultatet han presterte etter dopingutestengelsen. Resultatet holdt ikke bare til gullmedalje i klassen, men han mottok også sin tredje kongepokal for å ha vært NMs poengmessig beste løfter uavhengig av vektklasse. To måneder senere, i mai 1994, representerte Øvrebø for siste gang Norge i EM i vektløfting. Her løftet han 345 kg sammenlagt i klasse +108 kg. Etter dette deltok han bare på noen få stevner. Hans foreløpig siste stevnedeltakelse var i november 1996.

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1994	Bergen	+108 kg	1.-plass (kongepokal)	162,5 kg	192,5 kg	355 kg
1993	Trondheim	+108 kg	1.-plass	145 kg	180 kg	325 kg
1992	Tønsberg	+110 kg	1.-plass (kongepokal)	160 kg	185 kg	345 kg
1989	Førde	+110 kg	1.-plass (kongepokal)	162,5 kg	200 kg	362,5 kg
1988	Trondheim	+110 kg	1.-plass	160 kg	190 kg	350 kg
1987	Haugesund	+110 kg	2.-plass	142,5 kg	170 kg	312,5 kg
1982	Skien	-90 kg	3.-plass	140 kg	162,5 kg	302,5 kg
1981	Vigrestad	-90 kg	Ukjent	125 kg	150 kg	275 kg

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1980	Voll	-82,5 kg	1.-plass	115 kg	130 kg	245 kg
1979	Gjøvik	-82,5 kg	Ukjent	102,5 kg	127,5 kg	230 kg
1978	Larvik	-75 kg	Ukjent	92,5 kg	105 kg	197,5 kg
1977	Bergen	-67,5 kg	Ukjent	75 kg	90 kg	165 kg

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1977	Gjøvik	-67,5 kg	Ukjent	72,5 kg	90 kg	162,5 kg
1976	Gjøvik	-67,5 kg	Ukjent	62,5 kg	77,5 kg	140 kg

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1993	Haugesund	+108 kg	2.-plass	160 kg	187,5 kg	347,5 kg
1989	Akureyri	+110 kg	2.-plass (diskv.)	162,5 kg	190 kg	352,5 kg
1987	Sundbyberg	+110 kg	2.-plass	137,5 kg	172,5 kg	310 kg
1986	Trondheim	-110 kg	5.-plass	135 kg	160 kg	295 kg

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1979	Lauttakylä	-82,5 kg	-	107,5 kg	-	-

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1994	Sokolov	+108 kg	Ukjent	157,5 kg	187,5 kg	345 kg
1991	Polen	+110 kg	-	155 kg	-	-
1988	Cardiff	+110 kg	Ukjent	160 kg	195 kg	355 kg
1987	Frankrike	-110 kg	Ukjent	140 kg	170 kg	310 kg

År	Sted	Klasse	Plassering	Rykk	Støt	Totalt
1987	Tsjekkoslovakia	+110 kg	10.-plass	150 kg	185 kg	335 kg