Stor granbarkbille

Stor granbarkbille
Larvekammer og gnag, under bark.
Nomenklatur
Ips typographus
Populærnavn
stor granbarkbille[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Snutebiller
Underfamilie		Barkbiller
Økologi
Habitat:		i og under bark på grantrær.
Utbredelse:		kosmopolittisk

Stor granbarkbille (Ips typographus) er en bille som tilhører gruppen barkbiller (Scolytinae).

De lever under barken på døende eller døde trær, og er en vanlig art i granskog. Av de 68 norske artene barkbiller er det bare den store granbarkbillen (Ips typographus) som kan opptre i så store mengder at de kan angripe og drepe levende trær.

Stor granbarkbille har masseutbrudd enkelte år. I tilfeller der mange trær har blitt felt av vind eller mennesker og ikke blitt ryddet, kan de formere seg og bli til et skadedyr. Fra 1976 til 1981 skjedde et slikt masseutbrudd i Norden, og dette ble kommentert i Øystein Sundes vise «Barkebille Boogie». Flere tørre somre hadde ført til gode vekstvilkår for barkebillen som livnærte seg på uttørkede grantrær. I 1978 hadde barkebillene ødelagt 1,1 millioner kubikkmeter norsk skog. Telemark og Vestfold var områdene som ble hardest rammet. Flere steder i landet ble det satt i verk tiltak for å bli kvitt skadedyret.^[2]

Hannen starter også å borre i trestammen. Friske trær forsvarer seg mot slike angrep ved at kvae begynner å piple ut av borehullet. Når sporer av blåvedsopp finnes på billens kropp, blir den avsatt i borehullene. Hvis soppen klarer å vokse inn i veden vil den sperre vanntransporten i trestammen, noe som vil bidra til treets død. Under vellykkede angrep stopper kvaeutskillelsen fra treet, noe som hindrer at egg og larver drukner i vann og kvae. Men bare om mange biller angriper et tre synkront kan de overvinne treets forsvar.

Feromonenes oppgave er ikke primært å føre kjønnene sammen. Hos barkbiller fra slekten Ips er det hannene som sender ut feromoner, et luktstoff som andre barkbiller fra samme art kan kjenne igjen og spore opp. Både hunner og hanner tiltrekkes av feromonene. Hensikten er å samle nok individer til å overvinne treets forsvarsstoffer, derfor kalles barkbillenes feromoner gjerne for aggregeringsferomoner.

Norske forskere klarte å finne «formelen» til luktstoffet billene skiller ut. Dette luktstoffet klarte de så å produsere kjemisk, og plasserte det i feller som ble satt ut i skogen. Dette medførte angivelig til at alvorlige barkbilleangrep på skogen ble redusert. Men fellene fanget også masser av barkbillenes naturlige fiender, og enkelte mener at de neppe var til så stor hjelp i forsøket på å desimere granbarkbillens bestander.

• 
  Feromonfelle i skogen.
• 
  Fellen fanger flest barkbiller, men også noen andre arter.
• 
  Stor granbarkbille.

Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde). Det er 65 arter av barkebiller i Norge.

• Vingede insekter
  • Holometabole insekter
    • Orden biller (Coleoptera)
      • Underorden Polyphaga
        • Overfamilie Snute- og barkbiller (Curculionoidea)
          • Familien snutebiller (Curculionidae)
            • Underfamilie barkbiller (Scolytinae, Curculionidae)
              • Stor granbarkbille (Ips typographicus)

• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

• (en) stor granbarkbille i Global Biodiversity Information Facility
• (no) stor granbarkbille hos Artsdatabanken
• (sv) stor granbarkbille hos Dyntaxa
• (en) stor granbarkbille hos Fauna Europaea
• (en) stor granbarkbille hos NCBI
• (en) Kategori:Ips typographus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Ips typographus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Ips typographus – detaljert informasjon på Wikispecies
• UiO våre minste husdyr: Barkbiller
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.