Storbritannias kongelige flagg

Storbritannias kongelige flagg (kongeflagg) er et britisk flagg som i forskjellige former brukes av den britiske monarken og medlemmer av kongefamilien. I tillegg til de to formene som brukes i Storbritannia, finnes egne kongelige flagg for flere land i Samveldet av nasjoner der dronningen er statsoverhode.

Flaggene omtales gjerne som royal standards, men er strengt tatt heraldiske bannere, ettersom de er flaggversjoner av kongevåpenet.

Kongeflagget brukes på de kongelige boliger (residenser) når monarken er der, på biler under offisielle reiser og på fly når monarken er i flyet og det står på bakken. Kongeflagget kan også brukes på offentlige og private, men ikke kirkelige, bygninger når monarken er på offisielt besøk, dersom eieren av bygningen ønsker det. Flagget ble også brukt på det kongelige lystskipet (kongeyachten), når monarken var ombord. Når monarken ikke er til stede, brukes Union Jack på de kongelige residenser.

Kongeflagget senkes aldri til halv stang, selv ikke ved et kongelig dødsfall. Etter prinsesse Dianas død var det et folkekrav at flagget på Buckingham Palace måtte senkes, og hoffet valgte da å henge opp Union Jack for å unngå å bryte tradisjonen samtidig som det oppfylte folks ønske.

I England, Wales og Nord-Irland og i kronkoloniene, er flagget delt i fire felter som tilsvarer skjoldet i Storbritannias riksvåpen. Første og fjerde felt symboliserer England, med på rød bunn tre gående (passant) gull løver,(slike løver med hodet mot tilskueren betegnes leopard i skandinavisk heraldisk terminologi); andre felt symboliserer Skottland med på gull bunn en opprett (rampant) rød løve; og tredje felt symboliserer Irland med en gull harpe på blå bunn. Wales er ikke representert, da nasjonen ble fullstendig innlemmet under England i middelalderen og dermed ikke hadde selvstendig status.

I Skottland brukes en noe annen versjon, tilsvarende som ved det britiske riksvåpenet for Skottland. I første og fjerde felt er Skottlands røde løve, i andre felt Englands tre gulløver og i tredje felt Irlands harpe; fargene er de samme.

Flagget går, med noen mindre endringer som formen på den irske harpen, tilbake til tiden under dronning Victoria. Tidligere kongelige flagg hadde med også våpenskjoldene til Hannover og Frankrike, for å vise at monarken var valgt overhode («elektor») og senere konge av Hannover, henholdsvis at den britiske monarken gjorde krav på tronen i Frankrike.

Blant Storbritannias kongelige flagg er også flagget for hertugdømmet Lancaster. Siden hertug Johns død i 1399 har dette vært direkte underlagt kronen. Hertugdømmets flagg er tre gule leoparder på rød bunn, altså som Englands våpenbanner, men flagget har i tillegg en blå turnerkrage med tre fliker og på disse er det tre heraldiske liljer.

Øvrige medlemmer av den britiske kongefamilie bruker egne flagg. For dronningens ektefelle (gemal) er dette et banner som viser hertugen av Edinburghs personlige våpenskjold: Firdelt 1) Danmark, 2) Hellas, 3) Battenberg (Mountbatten) og 4) Edinburgh. Kronprinsen, som bærer tittelen fyrste («Prince») av Wales, i tillegg til en rekke andre titler, bruker flere ulike flagg som tilsvarer hans titler. Han har som britisk kronprins et flagg tilsvarende dronningens, altså våpenbanneret basert på riksvåpenet, men differensiert med en hvit turnerkrage med tre fliker, og med et hjerteskjold som representerer Wales i midten. Videre bruker han et flagg som fyrste av Wales, et annet som hertug av Cornwall, et tredje som hertug av Rothesay. Andre medlemmer av kongefamilien fører kongeflagget med tillegg av turnerkrager med ulikt antall fliker avhengig av rang og rekkefølge i arverekken til tronen, samt egne heraldiske merker på flikene. Fjernere medlemmer av kongefamilien har kongeflagget omgitt av en hermelinsbord.

Dronningens personlige australske flagg ble innført i 1962 og er delt i seks felter, tre i øvre halvdel og tre i nedre. Feltene er utformet som følger:

• Første felt: New South Wales, rødt georgskors på hvitt felt med løve, gull i midten og stjerne, gull, på hver korsarm.
• Andre felt: Victoria, krone og fem stjerner, hvite på blått felt.
• Tredje felt: Queensland, malteserkors, blått med krone på hvitt felt.
• Fjerde felt: Sør-Australia, delstatens Piping Shrike på gullfelt.
• Femte felt: Vest-Australia, svane, svart på gullfelt.
• Sjette felt: Tasmania, løve, rød på hvitt felt.
• I midten: Syvtakket stjerne (for delstatene og territoriene), med blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

flagg

Barbados var etter selvstendigheten i 1966 monarki. Dronningen som landets statsoverhode førte eget personlig flagg. Dette besto av landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram. Flagget gikk ut av bruk da Barbados ble republikk 30. november 2021.

Dronningens personlige kanadiske flagg ble innført i 1962 og det bestod av fem felter. De fire første var identiske med det kongelige flagg i England, Wales og Nord-Irland, bortsett fra at fjerde felt var byttet ut med Frankrikes tre heraldiske liljer fleur-de-lis, gull på blå bunn. Den nederste tredjedelen av flagget hadde tre lønneblader, røde på hvitt felt. I midten var det plassert en blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram. Monarkens personlige kanadiske flagg, som ble innført i 2023, er nesten identisk med Dronning Elisabeths flagg, og dette flagget kan sees ved siden av dette avsnittet.

Dronningens personlige flagg for Jamaica ble innført i 1966 og består av et rødt georgskors på hvit duk. I midten av korset har det blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram, og på det røde korset fire gule ananas.

Dronningens personlige flagg for Malta ble innført 31. oktober 1967 i forkant av Elizabeth IIs besøk i landet i november samme år. Det besto av Maltas nasjonalflagg med dronning Elisabeth IIs monogram i midten. Flagget gikk ut av bruk da Malta ble republikk 12. desember 1974.

Inntil 1992 var Mauritius et monarki med Storbritannias dronning som statsoverhode. Som Mauritius' dronning førte Elizabeth II et kongeflagg etter samme modell som øvrige land i Commonwealth der hun også er statsoverhode, det vil si landets riksvåpen med dronningens monogram i midten. Dette flagget ble første gang benyttet i 1988.

Dronningens personlige flagg for New Zealand ble innført i 1962 og har blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram satt over landets riksvåpen i bannerform. Første felt viser fire stjerner, Sydkorset. Andre felt viser en sauefell. Tredje felt viser et kornnek. Fjerde viser korslagte hammere. Det hvite feltet i midten viser heraldiske galleier.

Trinidad og Tobago var etter selvstendigheten i 1962 monarki. I årene fra 1966 til 1976, da landet ble republikk, førte dronningen som landets statsoverhode eget personlig flagg. Dette besto av landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

Fra 1961 og inntil landet ble republikk i 1971 førte dronningen eget personlig flagg som statsoverhode for Sierra Leone. Dette var landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

• Graham Bartram: British Flags and Emblems, 2004