Stortingsrepresentanters økonomiske goder
Stortingsrepresentanters økonomiske goder består av ulike godtgjørelser, dekninger av utgifter, pensjoner og serviceordninger. Stortingsrepresentanter er ombud (innehavere av verv), og mottar derfor ikke lønn som arbeidstagere. I stedet mottar de godtgjørelse og en rekke andre økonomiske rettigheter.
Godtgjørelsen og andre økonomiske rettigheter er hjemlet i lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, som trådte i kraft 1. januar 2017.[1] Pensjon er hjemlet i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.[2]
Økonomiske ytelser
[rediger | rediger kilde]Godtgjørelse
[rediger | rediger kilde]Stortingsrepresentanter mottar en fast godtgjørelse som blir vedtatt av Stortinget selv, etter innstilling fra Stortingets lønnskommisjon. Fra 1. mai 2023 er årlig fast godtgjørelse for stortingsrepresentantene 1 107 190 kroner pr. år.[3][4]
Stortingspresidentens godtgjørelse er fra 1. mai 2023 1 945 077 kroner pr. år. Første visepresident har en tilleggsgodtgjørelse på 14 prosent, øvrige visepresidenter og komitéledere har en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent, regnet av den faste godtgjørelsen.[5]
Utvikling over tid
[rediger | rediger kilde]Stortinget har de senere år hatt en sterkere lønnsvekst enn samfunnet for øvrig, noe som har møtt kritikk.[6] I 2003 ble stortingspresidentens godtgjørelse endret fra å være lik stortingsrepresentantene (samt representasjonstillegg) til å være lik Norges statsminister.[7]
Fra | Stortingspresidenten | Stortingsrepresentanter |
1. mai 2023 | 1 945 077 | 1 107 190 |
1. mai 2022 | 1 869 761 | 1 064 318 |
1. mai 2019 | 1 735 682 | 987 997 |
1. mai 2017 | 1 631 346 | 928 602 |
1. mai 2016 | 1 593 242 | 906 928 |
1. mai 2015 | 1 555 640 | 885 491 |
1. mai 2014[8] | 1 519 700 | 865 100 |
1. mai 2013 | 1 469 831 | 836 579 |
1. mai 2012 | 1 425 352 | 811 505 |
1. januar 2012 | 1 366 700 | 777 630 |
1. mai 2011 | 1 366 700 | 750 900 |
1. mai 2010 | 1 317 900 | 724 000 |
1. mai 2009 | 1 268 400 | 696 900 |
1980[9] | 131 700 | |
1975 | 105 700 | |
1970 | 65 700 | |
1965 | 36 000 | |
1960 | 26 000 | |
1955 | 12 000 | |
1950 | 11 000 | |
1940 | 7 000 | |
1930 | 6 000 | |
1920[10] | 3 000 |
Fratredelsesytelse
[rediger | rediger kilde]Representant som ikke fortsetter etter nyvalg kan søke om å motta fratredelsesytelse tilsvarende den faste godtgjørelsen, i inntil tre måneder utover valgperioden.
Etterlønn
[rediger | rediger kilde]Stortingsrepresentanter som er arbeidssøkende eller tar utdannelse, kan søke om etterlønn i ytterligere ett år etter perioden de mottok fratredelsesytelse.
Feriegodtgjørelse
[rediger | rediger kilde]Stortingsrepresentanter som ikke fortsetter etter nyvalg, får utbetalt feriegodtgjørelse.
Permisjon med godtgjørelse
[rediger | rediger kilde]Stortingsrepresentanter kan få permisjon ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet enn fem dager. De beholder godtgjørelsen i inntil to uker.[11] Under svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom har stortingsrepresentanter rett til å beholde godtgjørelsen etter tilsvarende regler som for ansatte i staten.
Utgiftsdekning
[rediger | rediger kilde]Tjenestereiser, og hjemreiser i helgene, dekkes fullt ut. Utenlandsreiser dekkes etter satsene i utenlandsregulativet. Familiemedlemmer til representanter som bor mer enn 40 km fra Stortingsbygningen får dekket inntil to besøksreiser per år per person. Innkalte vararepresentanter kan få dekket utgifter til barnepass.[12]
Stortingsrepresentanter kan også få dekket nødvendige utgifter til flytting fra hjemsted til Oslo og flytting fra Oslo til hjemsted.[13]
I tillegg dekkes stortingsrepresentantenes utgifter til telekommunikasjon fullt ut.
Medlemmene av presidentskapet, komitéledere og parlamentariske ledere får gratis avisabonnement på inntil tre aviser. Stortingsrepresentanter får også dekket avisers pluss-abonnement med inntil 15 000 kroner i året.[14]
Serviceordninger
[rediger | rediger kilde]Stortinget eier 147 møblerte leiligheter i varierende størrelse som stilles gratis til disposisjon for stortingsrepresentanter som bor mer enn 40 km i kjøreavstand fra Stortingsbygningen.
Alle stortingsrepresentanter får mobilt kontor og nettbrett.[15]
To privatsjåfører står klare for presidentskapet, og disponerer en liten bilpark med Audi og Mercedes. Bilene er utstyrt som utrykningskjøretøyer og har blålys. De kan brukes i offisielle sammenhenger, for eksempel når presidentskapet skal delta på ulike markeringer.[16]
Pensjon
[rediger | rediger kilde]Stortingsrepresentanter har siden 2012 en pensjonsordning basert på de samme prinsippene som alderspensjon i Folketrygden. Pensjonen opptjenes ved at det settes av en fastsatt prosentandel av godtgjørelsen til stortingsrepresentanten, og gis som et direkte tillegg til alderspensjonen fra Folketrygden. Pensjonsordningen gir pensjonsytelser ved alderdom og uførhet, samt pensjonsytelser til etterlatte.[17]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Mats Rønning (13. juni 2023). «Øker stortingslønna til over millionen». NRK.
- ^ Steinar Solås Suvatne og Jørgen Gilbrant (15. juni 2023). «Økte egen lønn: Holdt kjeft». Dagbladet. Besøkt 16. juni 2023.
- ^ «Lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven) - Kapittel II. Godtgjørelsen - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Nettavisen – Vil stoppe politikernes saftige lønnstillegg Arkivert 26. november 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Lønnsutvikling». Stortinget (på norsk). 25. september 2020. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «Statsministeren passerer 1,5 millioner». Arkivert fra originalen 21. juni 2014. Besøkt 1. juli 2014.
- ^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 69. ISBN 8200056287.
- ^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 69. ISBN 8200056287.
- ^ Stortingsgodtgjørelsesloven § 7
- ^ «Lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven) - Kapittel III. Dekning av utgifter til reise, flytting og barnepass - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «Lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven) - Kapittel III. Dekning av utgifter til reise, flytting og barnepass - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Dorholt, Steinar Solås Suvatne, Jørgen Gilbrant, Ingunn (3. desember 2021). «Politikernes ukjente frynsegoder». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «Lønn og andre godtgjørelser». Stortinget (på norsk). 19. november 2021. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Suvatne, Steinar Solås (15. desember 2021). «714 turer med Stortingets privatsjåfør». borsen.no (på norsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) - Kapittel 1. Innledende bestemmelser - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 13. januar 2022.