Strandsiden (Bergen)
| Strandsiden | |||
|---|---|---|---|
| Beliggenhet | |||
 Strandsiden 60°23′44″N 5°19′05″Ø |
Strandsiden er et strøk i Bergen på Nordneshalvøyen i bydelen Bergenhus, beliggende på vestsiden av Vågens indre del. Strandsidens grense går i nord opp fra Nykirkeallmenningen langs Nordnes' grense til Haugeveien, så sørover Haugeveien, Klosteret til Østre Murallmenningen, ned denne til Murhvelvingen, så Strandgaten rett sør til Strandhjørnet og Vågsbunnens grense, videre langs Vågens strandlinje og tilbake til Nykirkeallmenningen. Strøket grenser i nord til Nordnes, i vest til Verftet og Nøstet, og i sør til Vågsbunnen og Sentrum. Hovedgatene i området er Strandkaien, Strandgaten, Østre Murallmenningen, Østre Holbergsallmenningen, Østre Nykirkeallmenningen og C. Sundts gate.
Strandsiden omfattes av grunnkretsene Nykirken og Klosteret, som hadde 996 innbyggere 1. januar 2014 og et samlet areal på 0,13 km².[trenger referanse] Den delen av grunnkretsen Klosteret som ligger sør for Østre Muralmenning tilhører strøket Sentrum. Til gjengjeld hører den delen av grunnkretsen Strandkaien som ligger østenfor Strandgaten til Strandsiden.
Bebyggelse og transport
[rediger | rediger kilde]I området ligger Strandkaiterminalen for rutebåttrafikk og kjøpesenteret Kløverhuset, den gamle byporten Muren fra 1561 som blant annet huser Buekorpsmuseet, Nykirken fra 1763, Gågaten (del av Strandgaten) omgitt av pittoreske smau, og Bjørgvin videregående skole. Oppover i høyden ligger branntårnet (Corps de Garde) fra 1870, og like ved lå tidligere Munkeliv kloster fra ca. 1110.[trenger referanse] Ved parken Klosterhaugen står statuen av Amalie Skram. Området har en rekke hoteller, butikker og bygårder. Fra Munkebryggen går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Stranden var en av de fire fjerdingene byen var delt i etter Magnus Lagabøtes bylov av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og Stranden.[1] Før Vågsbunnen ble fylt ut og dannet nytt land var det 1,7 km strandlinje fra Domkirkegaten (tidligere kalt Broen) til Nordnespynten. Kongens allmenning på Stranden gikk fra Vågsbunnen til og med Muren, mens Munkeliv kloster hadde omkring 250 strandlinje nord for Muren. Ifølge Bernt Lorentzen var det rundt 1350 en del sjøboder eller gårder på den sørlige delen av Strandsiden med Jonsklosteret omtrent ved Tårnplassen med Bergen tinghus.[2]
Bergen vokste i middelalderen from ved Mariakirken, ved Vågsbunnen med Korskirken, og området mellom (Øvregaten og Bryggen).[3][4] På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.[5] Magnus Lagabøtes bylov av 1276 bestemte at Strandsiden var reservert for oppsetting av skip, samt at plasskrevende varer som tømmer og kvernsteiner skulle omsettes. I de første hundreårene etter at Bergen vokste frem var lite bosetning på Strandsiden, bortsett fra Munkeliv og Jonsklosteret som litt unna Vågen. Kongen anså Strandsiden som sin eiendom. Etter 1300 var det så mye press på det sentrale byområdet (Bryggen og Vågsbunnen) at bebyggelsen spredte seg til Strandsiden. Nordvestlig vind tar hardere på Strandsiden og trolig av den grunn ble ikke anlagt kaier. Gårdene (bygningene) ble satt på bolverk et stykke ut i sjøen og båtene kunne ligge skjermet for vindene mellom bygningene. Med båter fortøyd mellom bygningene kunne lasting og lossing skje direkte til og fra lagerbod (blant annet vi heiseanordninger som vindespill) uten å gå over en kai; større fartøy ankret opp foran sjøbodene på Strandsiden. Det var opprinnelig ingen vei eller gate på fremsiden av bygningene.[6]
På slutten av 1500-tallet ble hanseatenes stilling svekket, blant annet i lensherre Christoffer Valkendorfs tid. Valkendorf sørget for å brolegge en tverrforbindelse mellom Strandsiden og Bryggesiden slik at Strandgaten og Øvregaten ble forbundet.[7][8] Mange norske borgere slo seg ned på Strandsiden, og utviklet der en ny bydel med Strandgaten som trafikkåre.[9] På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og torget ble flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til Vågsbunnen (der det fortsatt ligger); torget ble da den viktige tverrforbindelsen mellom Bryggen og Strandsiden.[10] Tollboden var på 1500-en liten bygningen ved festningen. I 1651 ble det reist en ny tollbod på Strandsiden ved innseiling til Vågen. Tollboden fra 1651 var en stor trebygning (byens største) og stakk 100 meter ut i sjøen: Tollboden sto på så dypt vann (10 meter) at de største skipene kunne legge til og den stakk så langt ut at smugling ble vanskelig.[6]
På slutten av 1600-tallet hadde Bergen anslagsvis 16 000 innbyggere og var den klart største byen i Norge og en av de største i Skandinavia.[11]
Langs hele Strandsiden lå det tidligere sjøhus på stolper og bolverk ut i sjøen, med hoper imellom for effektiv lossing og lasting fra båt. Her fantes det altså ikke en sammenhengende kaifront slik det var på Bryggen. Etter en større brann i 1901 ble C. Sundts gate regulert inn og bebyggelsen endret karakter til større murgårder. Eksplosjonen på Vågen i 1944 raserte store deler av bebyggelsen ut mot Vågen, som ble erstattet av mer moderne blokkbebyggelse og bygårder. Etter hvert har Vågen blitt utfylt og større kaier har blitt anlagt. Strandsiden omfatter også de tradisjonsrike trehusområdene langs Strandgaten og opp mot Klosteret og Haugeveien. Strandgaten var fra 1600-tallet og til 1938, da Sundt & Co flyttet til Torgallmenningen, byens viktigste handlegate.[trenger referanse] På 1800-tallet ble Strandgaten beskrevet som Norges travleste forretningsgate.[12] Gågate-delen av Strandgaten følger et eldre gateløp, med hus fra tidligere tider og spor av bygningsrester fra Hansa-tiden, ispedt nyere bygg, ettersom strøket har vært berørt av flere bybranner, sist i 1916.[13]
Nykirken i Bergen[14] bel opprinnelig reiste i 1621 og var sognekirke for beboerne på Stranden. Etter den store brannen i 1756 ble den gjenreiste Nykirken både større og annerledes enn bygget fra 1621.[15]
Ludvig Holberg ble født ved Holbergsalmenningen i 1684.
Vågen var opprinnelig vesentlig bredere i middelalderen. Kaifronten på Bryggen er 100-150 meter utenfor opprinnelig strandlinje og der skjedde utfyllingen gradvis. På Strandsiden skjedde den største utfyllingen etter brannen i 1916 da Strandkaien ble anlagt. Det er gjort færre arkeologisk undersøkelser på Strandsiden enn på Bryggen og det eldste forholdene er lite kjent. Navnet Stranden tyder på at var et relativt flatt område før utbyggingen. Mye tyder på at sjøen gikk ganskje nær Strandgaten ved Muren.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257310360.
- ^ Lorentzen, Bernt (1976). berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. Bergen. ISBN 8271290134.
- ^ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Bind 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683.
- ^ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093.
- ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289618.
- ^ a b c Solberg, Per (1983). Vågen. [Bergen]: Museet. ISBN 8290289111.
- ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen.
- ^ Vågsbunnen. [Bergen]: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret. 1997. ISBN 8273260437.
- ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen.
- ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000: Bryggens museum 24. mai-24. september 1995. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289618.
- ^ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994.
- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.
- ^ Bybrannen i 1916
- ^ KA. «Nykirken i Bergen - Kirker i Norge | Kirkesøk». Kirkesøk. Besøkt 26. november 2020.
- ^ Liden og Magerøy, 1983