Su Shi

Su Shi
Født8. jan. 1037Rediger på Wikidata
Meishan (Song-dynastiet)[1]
Død24. aug. 1101Rediger på Wikidata (64 år)
Changzhou (Song-dynastiet)[1]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, kunstmaler, farmasøyt, kalligraf, historiker, lærd, politiker, musiker, essayist Rediger på Wikidata
Embete
  • Hanlin Academy Scholar
  • libu shangshu Rediger på Wikidata
Akademisk gradEmbetsmannskandidat på palassnivå (1057)
EktefelleWang Fu[1]
Wang Zhaoyun
Wang Runzhi[1]
Zhaoyun[1]
FarSu Xun[1]
MorCheng（Wife of Su xun）[1]
SøskenSu Zhe
BarnSu Guo[1]
Su Dai[1]
Su Mai[1]
NasjonalitetDet nordlige Song
GravlagtJia[2]
Su Shi på Commons

Su Shi (kinesisk: 苏轼, pinyin: Sū Shì, Wade-Giles: Su Shih, også kjent under funstnerpsevdonymet Su Dongpo, født 8. januar 1037 i Meishan i Sichuan i Kina, død 24. august 1101 i Changzhou) var en kinesisk embedsmann, ci-lyriker, forfatter, maler, musiker, gastronom, farmasøyt og kalligraf under Song-dynastiet. Han var viktig i Song-tidens politiske strid da han sammen med Sima Guang og andre gikk ut mot Wang Anshis reformpolitikk. Su Shis essayer gir blant annet innblikk i samtidens reiselitteratur og på en detaljert måte i jernindustrien som i en periode blomstret i landet.

Allerede som 19-åring bestod han jinshieksamen, den høyeste grad av innen embedseksamensystemet, og han fikk et særdeles omskiftende liv.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Su Shi ble født ikke langt fra Emeifjellet. Hans bror Su Zhe (蘇轍) og hans far Su Xun (蘇洵) var begge celebre høylærde menn. Su fikk sin tidlige utdannelse som disippel under en taoistisk prest som drev en lokal landsbyskole. Senere i barndommen studerte han under sin mor, som selv var en høyt utdannet kvinne.

Su giftet seg som 17-åring. Su og lillebroren stod hverandre svært nær,[3] og i 1057, da Su var 19, bestod de begge jinshi-eksamenen og var dermed kvalifisert til de høyeste statsembeder.[4] Han tiltrakk seg slik raskt keiser Renzongs oppmerksomhet, likeså Ouyang Xius, som ble hans beskytter. Ouyang hadde lenge beundret Su Xun, og rost hans litterære stil ved hoffet og sagt at det var ingen han likte bedre. Da jinshi-prøvene ble gitt i 1057, krevde Ouyang Xiu — uten forvarsel — at kandidatene måtte skrive i den gamle prosastil når de besvarte spørsmålene om de kinesiske klassikere. Su-brødrene klarte dette med glans.

Fra 1060 og i tyve år fremover innehadde Su en rekke embeder rundt om i landet. Viktigst var kanskje hans virke i Hangzhou, der han hadde ansvar for å bygge den gangveien over Vestsjøen som fortsatt er oppkalt etter ham: Suti (蘇堤). Han var også a magistrat i Mizhou, som ligger i dagens Zhucheng fylke i provinsen Shandong. Senere var han guvernør i Xuzhou, og forfattet en petisjon til tronen i 1078 om de urovekkende økonomiske forhold og faren for væpnet opprør i dette området der en stor del av den kinesiske jernindustri var lokalisert.[5][6]

Su Shi kom ofte på kant av det politiske miljø anført av Wang Anshi. Su Shi skrev en gang et dikt som kritiserte Wang Anshis reformer, særlig statsmonopolet på saltindustrien.[7] Reformtilhengernes styrke ved hoffet gjorde det lettere for dem å få Su Shi forvist for politiske forbrytelser. Man hevdet at Su kritiserte keiseren, selv om Su Shis diktning i virkeliheten hadde brodd mot Wangs reformer. Det må sies at Wang Anshi selv ikke var involvert i tiltakene mot Su, for han hadde trukket seg tilbake fra det offentlige liv i 1076 og hadde fått et hjertelig forhold til Su Shi.[7]

Su Shis første forvisning (1080–1086) var til Huangzhou i Hubei. Der hadde han en nominell tittel, men uten noe stipend, slik at han levde i armod. Under denne tid begynte han med chan-buddhistisk meditasjon; han klatret i fjellene, drakk vin med sine venner og hele tiden skrev han poesi. Med hjelp fra en venn bygde han en liten residens der i 1081. Su Shi bodde på en gård kalt Dongpo ('Østhellingen'), og avledet sitt forfatternavn fra det navnet. Under sin forvisning til provinsen Hubei ble han glad i området han bodde i. Mange av diktene han skrev nå regnes blant hans aller beste.[4] Hans best kjente kalligrafi, Han Shi Tie, ble også skrevet her.

I 1086 ble Su og alle de andre forviste statsmenn tilbakekalt til hovedstaden da en ny regjering kom til makt.[8] Men Su ble forvist nok en gang årene 1094 til 1100 til Huizhou (nå i provinsen Guangdong) og til øya Hainan.[4] I 1098 ble Dongpoakademiet bygd på Hainan på det sted han residerte under sitt eksil.

Selv om politisk splid for det meste delte hoffministrene i rivaliserende grupper, var det også tider for samarbeid og upartiskhet. Et eksempel var den sentrale statsmann Shen Kuo (1031–1095). Han var en av Wang Anshis nærrmeste, men ble likevel nær venn av Su Shi. Su Shi var klar over at det hadde vært Shen Kuo som en gang mellom 1073 og 1075 hadde meldt til hoffet at Sus poesi inneholdt nedsettende ord mot Song-hoffet.[9] Det var disse diktene som Li Ding og Shu Dan senere viste til da de skulle sette i gang rettsforfølgelse av Su Shi.[9]

Død og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Etter et langt politisk eksil ble Su tatt i nåde i 1100 og gitt et embede i Chengdu. Men på vei dit ble han dårlig, og døde i Changzhou i provinsen Jiangsu i 1101.[4] Su Shi ble 64 år gammel.[8]

Etter sin død steg hans popularitet ytterligere. Hans kallibrafi ble samlerobjekter, og til hans ære ble han avbildet i malerier, steininskripasjoner markerte hans besøk forskjellige steder, og det ble bygd helligdommer til hans minne.[4]

Verker

[rediger | rediger kilde]
Eksempel på Su Shis kalligrafi

Su Dongpo er særlig kjent for sine dikt, og etterlot seg ca. 2.700 av dem. De mest berømte er:

  • Chibifu (赤壁賦 / 赤壁赋, Chìbìfù; «De røde klipper»)
  • Shui diao ge tou (水調歌頭 / 水调歌头, Shuǐdiào gētóu, «Ihukommelse av Su Che under månefesten»)

Han var dessuten en foregangsmann innen tusjmaleriet som ble til under Songdynastiet, og ble også regnet som en fremragende kalligraf.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ebrey, Walthall, Palais (2006). East Asia: A Cultural, Social, and Political History. Boston: Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-13384-4.
  • Ebrey, Patricia Buckley (1999). The Cambridge Illustrated History of China. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-43519-6 (hardback); ISBN 0-521-66991-X (paperback).
  • Ronald Egan, Word, Image, and Deed in the Life of Su Shi. Cambridge (Mass.): Harvard University Press, Harvard-Yenching Institute Monograph Series, 1994. ISBN 0-674-95598-6.
  • Fuller, Michael Anthony. The Road to East Slope: The Development of Su Shi's Poetic Voice. Stanford University Press, 1990. ISBN 0-8047-1587-4.
  • Hargett, James M. "Some Preliminary Remarks on the Travel Records of the Song Dynasty (960-1279)," Chinese Literature: Essays, Articles, Reviews (CLEAR) (July 1985): 67-93.
  • Hartman, Charles. "Poetry and Politics in 1079: The Crow Terrace Poetry Case of Su Shih," Chinese Literature: Essays, Articles, Reviews (CLEAR) (Volume 12, 1990): 15–44.
  • Charles Hartman: «The Inquisition against Su Shih: His sentence as an Example of Sung Legal Practice», i: Journal of the American Oriental Society, Vol. 113 (1993), No. 2, s. 228-43
  • Hatch, George. (1993) "Su Hsun's Pragmatic Statecraft" in Ordering the World : Approaches to State and Society in Sung Dynasty China, ed. Robert P. Hymes, 59–76. Berkeley: Berkeley University of California Press. ISBN 978-0-520-07691-4.
  • Hegel, Robert E. "The Sights and Sounds of Red Cliffs: On Reading Su Shi," Chinese Literature: Essays, Articles, Reviews (CLEAR) (Volume 20 1998): 11-30.
  • Lin, Yutang. The Gay Genius: The Life and Times of Su Tungpo. J. Day Co., 1947. ISBN 0-8371-4715-8.
  • Murck, Alfreda (2000). Poetry and Painting in Song China: The Subtle Art of Dissent. Cambridge (Massachusetts) and London: Harvard University Asia Center for the Harvard-Yenching Institute. ISBN 0-674-00782-4.
  • Needham, Joseph (1986). Science and Civilization in China: Volume 1, Introductory Orientations. Taipei: Caves Books, Ltd.
  • Needham, Joseph (1986). Science and Civilization in China: Volume 4, Physics and Physical Technology, Part 3, Civil Engineering and Nautics. Taipei: Caves Books Ltd.
  • Sivin, Nathan (1995). "Shen Kua." In Sivin's Science in Ancient China: Researches and Reflections, text III: 1-53. Haldershot (Hampshire, England), and Burlington (Vermont, USA): VARIORUM, Ashgate Publishing. ISBN 0-86078-492-4.
  • Wagner, Donald B. "The Administration of the Iron Industry in Eleventh-Century China," Journal of the Economic and Social History of the Orient (Volume 44 2001): 175-197.
  • Watson, Burton (translator). Selected Poems of Su Tung-p'o (Copper Canyon Press, 1994)
  • Yang, Vincent. Nature and Self: A Study of the Poetry of Su Dongpo, With Comparisons to the Poetry of William Wordsworth (American University Studies, Series III). Peter Lang Pub Inc, 1989. ISBN 0-8204-0939-1.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ baike.baidu.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Red Pine, Poems of the Masters, Copper Canyon Press, 2003.
  4. ^ a b c d e Ebrey, Cambridge Illustrated History of China, 140.
  5. ^ Wagner, 178
  6. ^ Hegel, 13
  7. ^ a b Ebrey, East Asia, 164.
  8. ^ a b Hegel, 14
  9. ^ a b Hartman, 22.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Su_Shi&oldid=23238072»