Svanegås

Svanegås
Svanegås (viltform)
Nomenklatur
Anser cygnoid[1]
L., 1758
Synonymi
Anser cygnoides
Cygnopsis cygnoides
Populærnavn
svanegås[2]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
SlektAnser
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Fremmedartslista:[4]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: stepper, taiga, fjelldaler og våtmarksområder nær ferskvann eller brakkvann
Utbredelse:

Svanegås (Anser cygnoid[1]) er en fugl i andefamilien som tilhører gruppen med gjess. Arten hekker i det nordlige Mongolia, det nordlige Kina og det sørøstlige Sibir og overvintrer i Korea (Nord- og Sør-) og det sentrale og sørlige Kina (av og til også Japan).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Arten ble tidligere klassifisert i slekten Cygnopsis, men den ble reklassifisert til Anser av del Hoyo m. fl. i 2014.[5] Det vitenskapelige navnet Anser cygnoides ble samtidig endret til Anser cygnoid.[1][3][5]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Domestisert svanegås
Egg fra Anser cygnoides

Svanegås tilhører grågjessene og har ei grålig fjærdrakt, ispedd brunt og rødbrunt. Ville fugler har alltid sort nebb og aldri panneknøl. Semi-ville og domestiserte fugler har typisk en hvit kant av varierende bredde i overkant av nebbet og en karakteristisk knøl i pannen. Enkelte domestiserte former kan ha helhvit eller tilnærmet helhvit fjærdrakt.

Svanegås er den nest største gåsa blant gjessene, etter grågåsa (Anser anser). Kroppen måler normalt 80–94 cm. Hannen er marginalt større enn hunnen og veier typisk cirka 3,5 kg. Hunnen veier normalt 2,85–3,45 kg. Vingespennet er cirka 165–185 cm.[1]

Domestisering

[rediger | rediger kilde]

Gjess ble trolig domestisert for omkring 5 000 år siden.[6] I Vesten stammer tamgåsa i hovedsak fra grågås og kalles Anser anser domesticus, mens den i Asia stammer fra svanegås og kalles Anser cygnoid domesticus. Det er imidlertid mer uklart når denne arten ble domestisert, men det er klart at det må ha skjedd før midten av 1700-tallet. Mange tror imidlertid at det kan ha skjedd i Kina alt omkring år 1000 f.Kr.[7]

Det domestiserte avkommet etter denne arten kalles gjerne knølgås eller afrikansk gås og kinesisk gås. Navnet knølgås stammer fra panneknølen den domestiserte formen utvikler. De domestiserte formene blir gjerne betydelig større enn viltformen og deles ofte inn i raser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2016). Swan Goose (Anser cygnoid). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-22
  2. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  3. ^ a b BirdLife International. 2014. Anser cygnoid. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T22679869A62708673. Besøkt 2016-03-22
  4. ^ Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for svanegås Anser cygnoides som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 
  5. ^ a b del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1
  6. ^ Schneider, K.H. 1988. Gänse. Berlin, Germany, VEB Deutscher Landwirtschaftsverlag.
  7. ^ Ekarius, Carol (2007). Storey's Illustrated Guide to Poultry Breeds. North Adams, Massachusetts: Storey Publishing. ISBN 978-1-58017-667-5.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]