Svein Tindberg

Svein Tindberg
FødtSvein Randor Tindberg
25. juni 1953Rediger på Wikidata (71 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens teaterhøgskole
EktefelleJannicke Tindberg
FarSnorre Tindberg
MorInger Tindberg
SøskenIvar Emil Tindberg
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
9 oppføringer
Grenseløs kommunikasjon (1995)
Bibelprisen (1996)
Brobyggerprisen (2001)
Petter Dass-prisen (2011)
Heddaprisen (2018)[1]
Kritikerprisen (1994)
Heddaprisen (2018)
Aksel Waldemars minnepris (2015)
Aase Byes legat (2012)
IMDbIMDb

Svein Randor Tindberg (født 25. juni 1953 i Oslo) er en norsk skuespiller som har vært en årrekke ved Det Norske Teatret.

Tindberg er utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1974–1976. Han var før det elev ved Det Norske Teatret i perioden 1972–1974.

Tindberg scenedebuterte ved Det Norske Teatret i 1966, i en barnerolle i stykket The King and I. Han var fast ansatt der fra 1976 til 1980 og igjen fra 1982. Tindberg hatt mange større roller ved teatret, på 1980-tallet blant annet som prins Paris i Holbergs Ulysses von Itachia, Clitandre i Molieres Lærede damer, samt en rekke kjente Shakespeare-roller. På 2000-tallet har han blant annet hatt roller som Martin i Bikubesong (2003), Otte i Juvikfolke (2004), tittelrollen i Ivanov (2005) og Porfirij i Brotverk og straff (2006). Blant internasjonalt kjente roller han har hatt opp gjennom årene kan en nevne Romeo, Hamlet, Gregers Werle, Figaro og Cyrano de Bergerac. Han har også hatt vist talent for musikaler og kabareter som bl.a. Action i West Side Story.

Tindberg har også i perioder vært ved Trøndelag Teater, første gang 1987–89 og igjen fra 2007. Her hadde han på 80-tallet blant annet rollen som Osvald i Ibsens Gjengangere og den Elvis-fikserte hovedpersonen i Klaus Hagerups Heartbreak Hotel. Han hadde våren 2007 tittelrollen i William Shakespeares Kong Lear og er i 2008 aktuell i musikalen Cabaret. Han har også hatt opptredener på Nationaltheatret og Riksteatern i Sverige. Han var dessuten i perioden 1980–1981 ansatt ved Fjernsynsteatret.

Mest kjent er han imidlertid for fortellerforestillingen Markusevangeliet (Evangeliet etter Markus), en forestilling som gikk sin seiersgang flere steder i Norge i 1995 og året etter også på Folketeatret i København under Nordiske Teaterdager. For denne forestillingen ble han tildelt Kritikerprisen og Telenors kulturpris. Totalt så 75 000 nordmenn de 220 forestillingene da de gikk i 1995 og 1996.[2] I 2000 hadde han suksess med oppfølgeren Apostlenes gjerninger, som trakk stappfulle hus der han fremførte forestillinger.[3] Begge forestillingene var i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Abrahams barn, som han selv skrev, hadde premiere i 2011 og ble spilt hele 350 ganger. Langt over hundretusen har sett Abrahams barn

Hans siste enmannsforestilling på Dnt var Gudspartikkelen, om forholdet mellom tro og vitenskap

Tindberg har utover skuespill på scenen også gjestet Mostraspelet flere år som Olav Haraldsson. Fra 2005 til 2007 hadde han også regien på stykket.

Tindberg skrev det neste Mostraspelet; «I slik ei natt». Han spilte selv rollen som Tore Hund (regi Ivar Tindberg)

Film og TV

[rediger | rediger kilde]

Tindberg filmdebuterte i 1979 i den norske filmen Rallarblod. Han har etter det hatt viktige roller i filmer som Kjærleikens ferjereiser (1979), Liv og død (1980) og rollen som Ulv i Liv Ullmanns film Kristin Lavransdatter fra 1995. Han har utover det hatt små biroller på film.

På TV huskes han kanskje best fra rollen som frustrert koneplager i Fjernsynsteatrets oppsetning av Alma i 1985, basert på en bok av Oskar Braaten. Minken Fosheim var hans motspiller. Stykket ble sendt i reprise i 1996 på NRK.[4] De to spilte også sammen i Fjernsynsteatrets oppsetning av Hans E. Kincks Når eplene modnes fra 1981, i regi av Per Bronken. Tindberg hadde også notable opptredener i de to miniseriene Ved kongens bord (2005) og Kodenavn Hunter (2007). Fra 1998 til 1999 var han fast tekstleser i Egil Svartdahls livssynsprogram SøndagsÅpentTV 2. Tindberg trakk seg fra samarbeidet i 1999 i protest mot at Svartdahls menighet, Filadelfia Oslo, boikottet grupper med homofile medlemmer. Boikotten bunnet i at Oslo Gospel Choirs manager, Ole Edvard Reitan, inngikk partnerskap tidligere på året, og at koret derfor ble nektet å opptre i menigheten.[2]

Personlige forhold

[rediger | rediger kilde]

Tindberg er gift med Jannicke og har to barn, Magnus og Peter.

Hans far Snorre Tindberg var scenograf og teknisk sjef ved Det Norske Teatret. Han ble født hjemme i familiens leilighet i Det Norske Teatrets bygg i Kristian Augusts gate.[5] Broren Ivar Tindberg er teaterregissør.[6]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Gjesteroller i TV-serier

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Juleevangeliet, Stenersens forlag, 2011
  • Abrahams barn, Stenersens forlag, 2011
  • Bibelfortellinger for barn, Stenersens forlag, 2017
  • Utafor, det Norske Teatret, 2018
  • i slik ei natt, Mostraspelet, 2018
  • Charlie Drømmevandrer, Fangene i Adnafjell, Stenersens forlag, 2020
  • Charie Drømmevandrer, Sølvdronningens hevn, Stenersens forlag, 2021
  • Charlie Drømmevandrer, Død over Charlie, Stenersens forlag, 2022

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.heddaprisen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Cathrine Jacobsen (29. mai 1999). «Boikotter TV-pastor». Dagbladet. Besøkt 28. august 2009. 
  3. ^ «Tindberg trekker». Dagbladet. 3. oktober 2000. Besøkt 28. august 2009. 
  4. ^ Siw Grindaker (11. februar 1996). ««Alma» fikk «Amanda» Oscar Braaten- drama på NRK». Dagbladet. Besøkt 28. august 2009. 
  5. ^ «- Jeg er faktisk født inne i Det Norske Teatret». www.aftenposten.no. Besøkt 10. november 2020. 
  6. ^ «Ivar Tindberg». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 3. august 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Edvard Hoem
Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap
Neste mottaker:
Anna Jacobsen og Bierna Bientie
Forrige mottaker:
Aksjon Slett U-landsgjelda
Brobyggerprisen
(2001 (sammen med Kjetil Bang-Hansen))
Neste mottaker:
Kristen Idrettskontakt
Forrige mottaker:
Oslo Soul Children
Petter Dass-prisen
Neste mottaker:
Tore W. Aas