Sykepleierutdanning i Norge
Sykepleierutdanning i Norge er en 3-årig bachelorutdanning på høgskole og universitet. Opptakskravet til Bachelor i sykepleie er generell studiekompetanse med minstekrav i matematikk og norsk. Det er ikke et obligatorisk krav, men en fordel om studentene har forkunnskaper i biologi og kjemi. Sykepleierutdanningen inneholder blant annet teoretiske temaer i anatomi, fysiologi, mikrobiologi, psykiatri, farmakologi og patologi. Studiet inneholder også emner i helsepersonelloven, medikamentregning, yrkesetiske retningslinjer, etikk og ledelse. Studentene er også ute i forskjellige praksiser i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Etter å ha fått autorisasjon som sykepleier og jobbet minst 2 år klinisk som sykepleier kan man velge mellom flere forskjellige spesialiseringer på mastergradnivå.
Det finnes mange retninger av spesialisering å velge som sykepleier. Sykepleiere kan ta videreutdanning/mastergrad i blant annet anesesi-, operasjon-, intensiv- og helsesykepleie.
Om man ønsker å jobbe mer administrativt enn klinisk er det videreutdanningsmuligheter/mastergrader innen blant annet helseledelse, helseinformatikk, helserett og organisasjonsledelse.
Per 1. januar 2020 er det 46 høgskoler og universiteter som tilbyr sykepleierutdanning i Norge. Det er også mulig å studere sykepleie utenlands, men sykepleiere med utenlandsk utdannelse må søke spesielt om autorisasjon for å få jobbe i Norge.
Historie
[rediger | rediger kilde]Norges første sykepleierutdanning åpnet på Diakonisseanstalten i Christiania ved forstanderinne Cathinka Guldberg. Den første lærer og forfatter i sykepleierfag var Rikke Nissen.[1]
I Trondheim ble sykepleierutdanningen etablert i 1906, og har vært en vedvarende virksomhet siden. Den første undervisningen var det Røde Kors som sto for. I 1919 ble den andre sykepleierskolen i Trondheim etablert, den fikk navnet Norske Kvinners Sanitetsforenings Sykepleieskole, Trøndelag og Møre Krets.[2]
Norges Sykepleierhøgskole ble grunnlagt i Oslo i 1925 som Norsk Sykepleierforbunds Fortsettelsesskole. I 1984 ble det vært organisert som institutt for sykepleiervitenskap ved Universitetet i Oslo, nå avdeling for sykepleiervitenskap ved institutt for helse og samfunn HelSam.
Nasjonalforeningen for folkehelsen grunnla sykepleierutdanning i Oslo i 1928 (dengang nasjonalforeningen mot tuberkulosen). Nasjonalforeningens sykepleierskole flyttet til Gjøvik i 1970. Utdannede sykepleiere bar det dobbelte røde korset (Lothringerkorset).
Sykepleierutdanningen ble skilt fra sykehusdriften i 1962. 1. januar 1986 overtok staten ansvaret for sykepleierhøgskolene fra fylkeskommunene. I 1994 ble det bestemt at ca 130 høgskoler skulle slås sammen til om lag 30.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rikke Nissen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2017.
- ^ Hauge, Kari (red.) (2006). «Sykepleierutdanningen etableres i Trondheim». Sykepleie i hundre : utdanningen i Trondheim 1906–2006. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 14. ISBN 9788251921244.