Absolusjon

Absolusjon eller syndsforlatelse^[1] er en formell uttalelse fra en biskop eller prest om at en persons synder er tilgitt. Den teologiske bakgrunnen er fullmakten til å løse og binde som ble gitt av Jesus Kristus (Evangeliet etter Johannes 20,23): «Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»^[2]

Absolusjonsformularer er inkludert i flere liturgiske tekster i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. Den regnes som sakramental når den inngår som en del av individuelt skriftemål. De brukes også i den høykirkelige delen av Den anglikanske kirke. I protestantiske kirker avviser man for det meste behovet for en formell abolusjon.

Det er to hovedmetoder for å gi absolusjon: Indikativ og bedende. Ved indikativ absolusjon uttaler presten eksplisitt at syndene er tilgitt, for eksempel ved ord som «jeg tilgir deg…». Ved bedende absolusjon fremsies en formell bønn om at syndene skal tilgis. I Den ortodokse kirke brukes alltid den bedende formen; i Den russisk-ortodokse kirke kan indikativ absolusjon legges til. I Den katolske kirke bruker man indikativ absolusjon; bedende form kan legges til, men regnes ikke som effektiv alene. I den anglikanske Book of Common Prayer foreskrives indikativ absolusjon for individer og bedende for forsamlinger; i den amerikanske versjonen er de to formene valgfrie.