Tender
En tender, også kalt kullvogn, er en jernbanevogn for vann og kull eller olje som er koblet direkte bak selve lokomotivet, i denne sammenheng også kalt «maskinen».
Til sammen utgjør maskin og tender et komplett damplokomotiv. Damplokomotiver konstruert slik kalles tenderlokmotiver. Motsetningen er tanklokomotiver der forrådet av vann og kull/olje plasseres på selve maskinen. Tanklokomotiver bruktes der det var god tilgang på vann og kull, som inne på større stasjoner og på lokaltogstrekninger med mange stopp. Tanklokomotiver ble derfor helst brukt til skiftetjeneste på stasjonene og til lokaltog, mens tenderlokomotivenes større rekkevidde var mer anvendelig for tog som skulle kjøres over lengre strekninger uten stopp. Tenderlokomotiver ble etterhvert derfor den mest utbredte damplokomotivtypen.
Tenderen rommer gjerne litt mer enn dobbelt så mye vann som kull målt i vekt. Vanntanken er normalt plassert i nederste del tenderen, og kullbeholderen eller oljetanken oppå (deler av ) vanntanken. Vann er også et mye mer kritisk forråd for et damplokomotiv enn brensel. Dersom man går tom for brensel (kull eller olje) skjer ikke noe mer enn at lokomotivet etterhvert går tom for damp under trykk fordi kokingen opphører. Dersom man går tom for vann er det imidlertid fare for kjeleksplosjon dersom vannstanden på kjelen blir så lav at øverste delen av kjelens røykrør ikke dekkes til med vann. I slike tilfeller må forbrenningen i lokomotivets fyrkasse slukkes. Ved kullfyrte lokomotiver skjer det ved at man rett og slett kaster ut alt brennende og glødende kull.
Koblingen mellom tender og maskin er semipermanent. Den er utført forskjellig fra vanlige koblinger mellom jernbanevogner, siden denne koblingen meget sjeldent trenger løsnes. Oftest er det også en anordning i gulvet slik at tenderen utgjør en naturlig forlengelse av førerrommet bakover slik at fyrbøteren skal ha lett tilgang til kullet som ligger i tenderen.
Noen tendere var utstyrt for dieselolje i stedet for kull dersom de skulle brukes på maskiner som hadde oljefyring i stedet for kullfyring, hvilket ikke var helt uvanlig i damplokomotivenes senere tid. Kullbeholderen ble i slike tilfelle erstattet med en lukket oljetank, men utseendemessig var det nesten ingen forskjell på en kulltender og oljetender.