Tesla-spole

Skjema for en tesla-transformator med primær- og sekundærspole.

En teslaspole er en spesiell transformator som kan skape høyfrekvente vekselspenninger som kan bli opptil mange hundre kilovolt og med frekvenser som er typisk mellom 50 - 500 kHz. Dette elektriske apparatet ble oppfunnet av Nikola Tesla og patentert 1891.

I motsetning til en vanlig transformator med jernkjerne, er den viktigste delen av dette apparatet to spoler som er svakt koblet til hverandre gjennom åpen luft. De to spolene utgjør en primær og sekundær svingekrets som bringes til resonans ved den induktive koblingen. Det er denne effekten som gir de høye spenningene.

Da Tesla konstruerte de første utgavene av dette apparatet, var hensikten å kunne overføre energi trådløst via elektromagnetiske bølger. Men det viste seg snart også å være velegnet for å lage kunstige lyn og ble forsøkt brukt i forskjellige, medisinske sammenhenger. De første røntgenrørene krevde også høye spenninger som ofte ble skapt av Tesla-spoler.[1]

Den viktigste anvendelsen fikk likevel tesla-spolen i utviklingen av de første radioer da dens elektromagnetiske svingninger har frekvenser som tilsvarer radiobølger. Disse kan på dette vis lettere genereres og med mindre båndbredde enn de første gnistsenderne til Guglielmo Marconi hadde. Det tok derfor ikke lang tid før Marconi og andre benyttet seg av de samme idéene som Tesla hadde gjort bruk av i sin spesielle transformator. Dette teknologiske fremskrittet resulterte derfor i juridiske stridigheter rundt patentrettigheter som varte i mange år.[2]

I dag brukes tesla-spoler mest i undervisning og ofte som underholdning hvor kraftige, elektriske utladninger skapes på spektakulært vis.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ T.K. Sarkar et al., History of Wireless, Wiley-Interscience, New York (2006). ISBN 978-0-471-71814-7.
  2. ^ M. Raboy, The Man Who Networked the World, Oxford University Press, New York (2016). ISBN 978-0-1993-13587.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]