The Songs of Distant Earth

The Songs of Distant Earth er det 16. studioalbumet av den engelske multiinstrumentalisten, låtskriveren og produsenten Mike Oldfield, utgitt 21. november 1994 av WEA. Det er et konseptalbum basert på science fiction-romanen The Songs of Distant Earth fra 1986 av Arthur C. Clarke.

I 1993 fullførte Oldfield sin turné 1992–1993 for å promotere sitt forrige album, Tubular Bells II (1992), hans første konsertturné siden 1984. Dette albumet var hans første av de tre han hadde kontrakt med Warner Music UK etter at han signerte for selskapet i 1992. Da Oldfield var klar til å spille inn en oppfølger, foreslo Rob Dickins fra Warner at han skulle lage et konseptalbum basert på 1986 science fiction-romanen The Songs of Distant Earth av Arthur C. Clarke. Oldfield anså romanen som ikke å være en av Clarkes beste, «men den hadde mye atmosfære», og begynte å tenke på musikalske ideer om å reise gjennom verdensrommet og lande på en annen verden og hendelsene som finner sted på den. Spesielt boktittelen tiltrakk Oldfield, og han kalte den «iboende musikalsk, et naturlig utgangspunkt». Oldfield reiste til Sri Lanka, der Clarke bodde, for å diskutere muligheten og fant ut at han var en fan av musikken til filmen The Killing Fields fra 1984. Clarke fikk en kopi av Tubular Bells II; han ble imponert og gikk med på å samarbeide.

Oldfield unngikk bevisst å gjenfortelle historien i samme rekkefølge som boka, og valgte å la albumet løst følge handlingen. Historien beskriver ødeleggelsen av jorden i år 3600 etter at solen går i nova, som planeten har hatt 1 600 år å forberede seg til og sender romskip til nærliggende planetsystemer. Albumet tok lenger tid for Oldfield å fullføre enn han opprinnelig hadde planlagt, fordi dets science fiction-konsept begrenset typen instrumenter han kunne bruke. Dette var tilfelle med 12-strengers og akustiske gitarer som han vanligvis spilte, som han syntes hørtes for «jordbundet» ut for albumet. I stedet måtte han skape et «nytt vokabular» av klanger i studioet. Han spiller også Chapman Stick på dette albumet, et instrument han tidligere ikke hadde spilt. Oldfield følte at han utvidet sitt klangforråd som et resultat av dette. Den avvek fra den keltiske og folkorienterte musikken han ble kjent for og sanger som ville ha appell til flere generasjoner. Oldfield betegnet det som «meget ambient».

Oldfield brukte omfattende mengde sampler, hvorav mye stammer fra samplings-CD-er, inkludert Datafile One (1991) av Zero-G, og filmmusikk. Dette var tilfelle for world music-vokallyder og innspillinger fra Polynesia og Sameland.

Mens albumet ble mikset og klippet, var Oldfield bekymret for at det ville bli for digitalt og lyden skulle bli for «kantet». Som en test ble det laget en kopi med Dolby SR, en type støyreduksjon, som han syntes ga noen resultater, men hvor lyden tapte noe klarhet.

Plateomslaget inneholder et forord av Clarke om utviklingen av boka hans, fra novelle til roman. Han avslutter det med noen ord om albumet: «Siden finalen i romanen er en musikalsk konsert, ble jeg svært glad da Mike Oldfield fortalte meg at han ønsket å komponere en suite inspirert av den. Jeg var spesielt imponert over musikken han skrev for The Killing Fields. Etter å ha spilt CD-ROM med The Songs of Distant Earth, føler jeg at den levde opp til mine forventninger. Velkommen tilbake i verdensrommet, Mike: det er fortsatt mye plass her ute.»

Oldfield møtte vanskeligheter med å skrive musikk til historien først og trengte litt «avstand» for å hjelpe til med å visualisere den. Han mottok en kopi av det grafiske eventyrspillet Myst for PC fra 1993 og ble imponert over grafikken, som i stor grad påvirket hans beslutning om å lage 3D-dataanimert video med musikken til albumet på Enhanced CD-format, som kombinerte funksjoner på en standard CD med CD-ROM-innhold.

Resultatet var grafikk som Oldfield hadde i tankene mens han skrev musikken. Oldfield følte at samtidsmusikk på innspillingstidspunktet manglet reell begeistring, men følte det motsatte da han jobbet med den interaktive teknologien. Dette, og hans interesse for Myst, utløste hans ønske om å lage sitt eget spill.

CD-ROM-en gjør det mulig for brukere å reise gjennom en futuristisk by om bord i et romskip og mot et sentralt kontrollsystem, der det er et musikktårn. Brukeren må svare på et musikalsk puslespill som gir en rekke alternativer som utløser en annen sang på albumet.

Albumet ble gitt ut i USA i januar 1995 på Reprise Records.

Det ble gitt ut som en CD og kort tid senere kom en utvidet CD med to versjoner. Begge versjonenes første trykk inneholdt et bilde av en manta som flyr foran en planet på plateomslaget; på senere trykk er bildet endret til en dresskledd mann som holder en glødende klode med manta som flyr over dem. Andre versjon av den utvidede CD-en inneholder litt mer multimediainnhold, inkludert fullversjonen av «Let There Be Light»-videoen. CD-en med kun lydsporet er den samme på alle versjoner av albumet. Den ble også gitt ut som en vinyl-LP.

Det utvidede CD-innholdet, som var tilgjengelig kun for Apple Macintosh PowerPC datamaskiner, ble laget med Silicon Graphics-datamaskiner og brukte Apples QuickTime II-teknologi.

1. «In the Beginning» – 1:24
2. «Let There Be Light» – 4:52
3. «Supernova» – 3:29
4. «Magellan» – 4:41
5. «First Landing» – 1:16
6. «Oceania» – 3:27
7. «Only Time Will Tell» – 4:19
8. «Prayer for the Earth» – 2:10
9. «Lament for Atlantis» – 2:44
10. «The Chamber» – 1:49
11. «Hibernaculum» – 3:32
12. «Tubular World» – 3:23
13. «The Shining Ones» – 2:59
14. «Crystal Clear» – 5:42
15. «The Sunken Forest» – 2:39
16. «Ascension» – 5:48
17. «A New Beginning» – 1:33

• Mike Oldfield – forskjellige instrumenter og produsent
• Eric Cadieux – tilleggsprogrammering
• Mark Rutherford – ekstra rytmesløyfer
• Sugar «J» – ekstra rytmesløyfer
• Pandit Dinesh – tablas
• Molly Oldfield – keyboard
• Cori Josias – vokal
• Ella Harper – vokal
• David Nickless – vokal
• Roame – vokal
• Nils-Aslak Valkeapää – Samisk joik på «Prayer for the Earth»
• Medlemmer av Verulam Consort – vokal
• Tallis Scholars – vokal

Utdrag

• Bill Anders – leser fra skapelsesberetningen mens han kretset rundt månen julaften 1968 på «In the Beginning»
• «Vahine Taihara» av Tubuai Choir
• Mike Joseph – selvhypnotiserende tape på «Crystal Clear»

Produksjon

• Gregg Jackman – assisterende tekniker
• Steve MacMillan – assisterende tekniker
• Tom Newman – assisterende tekniker
• Richard Barrie – tekniker
• Eric Cadieux – tilleggsprogrammering
• Bill Smith Studio – design, kunstnerisk utforming
• Simon Fowler – portrettfotografering

• (en) The Songs of Distant Earth på Discogs
• (en) The Songs of Distant Earth på MusicBrainz
• (en) The Songs of Distant Earth på Spotify
• (en) The Songs of Distant Earth på AllMusic