The Times

The Times
Forside fra 1788
LandStorbritannia[1][2]
TypeDagsavis
FormatTabloidformat (compact)
Frekvens1 dag
Grunnlagt1. januar 1785[3][4]; 239 år siden
Eier(e)News International (1981–)
News Corporation
Grunnlegger(e)John Walter
UtgiverTimes Newspapers[5]
Redaktør(er)Tony Gallagher (28. september 2022)[6]
SpråkEngelsk
IdeologiLiberalkonservatisme
Politisk posisjonKonservativ[7]
Opplag359 960 trykt (Feb. 2020)[8]
304 000 digitalt (Jun. 2019)[9]
HovedkontorLondon[3]
ISSN0140-0460, 0956-1382, 1363-7746
OCLC992611467[10]
Nettstedthetimes.co.uk (en)
www.thetimes.com (en)[11]

The Times er en britisk dagsavis med hovedkvarter i London, grunnlagt i 1785 av John Walter. Avisen har tradisjonelt stått for et moderat konservativt grunnsyn (sentrum-høyre) og vært en støttespiller for det konservative partiet i Storbritannia, men støttet Labour ved parlamentsvalgene i 2001 og 2005. I dag eies avisen og søsteravisen The Sunday Times av mediebaronen Rupert Murdochs selskap News Corporation, gjennom News International Ltd.

The Times er den originale «Times-avisen». Andre aviser i verden bruker ofte navnet. Utenfor Storbritannia blir avisen tidvis referert til som The Times of London (i betydningen «som kommer ut i London») for å skille den fra sine «avleggere» med liknende navn. Aviser som The New York Times, Los Angeles Times, The Times of India og The Irish Times har lånt sine navn fra forbildet i London, og uformelt går disse avisene ofte selv under benevnelsen «The Times» i sine respektive geografiske områder.

De første årene

[rediger | rediger kilde]

The Times ble grunnlagt under navnet The Daily Universal Register i 1785, av John Walter. På grunn av lavt opplag, ble navnet fra 1. januar 1788, etter 940 utgaver, endret til The Times. Grunnleggeren var også avisens første redaktør. I 1803 pensjonerte han seg, og overdro da redaktørtittelen og eierskapet til sin sønn, som også het John Walter. Avisens historisk tidlige fokus på nyheter fra kontinentet, og da spesielt Frankrike, hjalp til med å bygge dens posisjon hos politikere og finansfolk.

Avisen gjorde bevisst bruk av kjente personer innen politikk, vitenskap, litteratur og kunst for å bygge opp et renommé som et seriøst og etterrettelig nyhetsorgan. I sin barndom hadde avisen langt større inntekter og overskudd enn sine rivaler, og kunne derfor betale vesentlig bedre for informasjon og gode skribenter.

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

I 1809 ble John Stoddart utnevnt til redaktør, i 1817 ble han erstattet av Thomas Barnes. Under Barnes, og hans etterfølger fra 1841, John Thadeus Delane, økte avisens anseelse i det politiske og finansielle miljøet i London.

The Times var den første avisen som sendte korrespondenter til utlandet. Den var også den første avisen som sendte ut krigsreportere for å dekke særlige konflikter. W.H. Russell, som var avisens korrespondent under Krimkrigen, fikk spesiell stor innflytelse med sine reportasjer.

Andre hendelser på 1800-tallet var avisens motstand mot avskaffelsen av loven som beskyttet britiske bønder mot billig import av korn fra utlandet, samt avisens tilbakeholdenhet mot å støtte ofrene for potetpesten i Irland. Avisen var entusiastisk med hensyn til den store reformloven som ble vedtatt i 1832, der antallet stemmeberettigede ble økt fra 400.000 til 800.000 personer. Under den amerikanske borgerkrigen presenterte avisen overklassens synspunkter. Avisen støttet løsrivelse av sørstatene, men ikke slavehold.

Konkurranse og økonomiske problemer

[rediger | rediger kilde]

Den tredje John Walter overtok eierskapet til avisen fra sin far i 1847. Familien Walter var blitt mer og mer konservativ, men avisen fikk stort sett fortsette sin redaksjonelle linje på selvstendig grunnlag. På 1850-tallet fikk den mer og mer konkurranse fra Penny-pressen, særlig The Daily Telegraph og The Morning Post.

Avisen fikk økonomiske problemer i 1890, men ble reddet av sin energiske redaktør Charles Fredric Moberly Bell. Under hans medstyre (1890–1911), ble The Times forbundet med salg av Encyclopædia Britannica, som brukte svært aggressive, amerikanske salgsmetoder. Men på grunn av juridiske konflikter mellom eierne i Britannica, ble avisens bånd med leksikongiganten kuttet. Samme år ble avisen kjøpt av Alfred Harmsworth, senere lord Northcliffe, en fremadstormende avismagnat.

Mellomkrigsårene

[rediger | rediger kilde]

Den 8. mai 1920, ved redaktøren Wickham Steed, hadde The Times en lederartikkel på førstesiden som støttet den antisemittiske forfalskningen «The Protocols of the Learned Elders of Zion», og mente jødene var den største faren i verden. Året etter ble lederartikkelen dementert, da Philip Graves, avisens Konstantinopel-korrespondent, kunne avsløre at protokollene var en forfalskning.

I 1922 kjøpte John Jabob Astor The Times. Gjennom 1930-tallet gikk den sterkt inn for forhandlinger med Hitler-Tyskland, og var en av Neville Chamberlains tilhengere.

Avisen ble i 1967 solgt til den kanadiske mediebaronen Roy Thomson, og avisen dedikerte for førstesiden til nyheter (tidligere inneholdt den hovedsakelig annonser rettet mot et pengesterkt publikum). The Thomson Corporation fusjonerte avisen med The Sunday Times og laget selskapet Times Newspapers Limited.

Problemer med fagforeningene

[rediger | rediger kilde]

Ledelsen hos The Thomson Corporation hadde problemer med typografenes fagforening. Kravene fra foreningen ble stadig vanskeligere å imøtekomme. Fra 1. desember 1978 til 12. november 1979 var utgivelsen av avisen innstilt på grunn av en streik. Man så det nødvendig å finne en kjøper som kunne garantere fortsatt utgivelse, samt kunne gjennomføre den teknologiske utskiftingen som var nødvendig.

Flere mulige kjøpere dukket opp, inkludert Robert Maxwell, Tiny Rowland og lord Rothermere, men det var bare én kjøper som virkelig var i posisjon til å kunne gjennomføre selgerens ønske, mediebaronen Rupert Murdoch. Ved hans oppkjøp ble The Times, og søsteravisen The Sunday Times, sikret fremtidig drift.

Murdochs inntreden

[rediger | rediger kilde]

I 1981 ble The Times og The Sunday Times kjøpt av Rupert Murdochs selskap News International. Straks etter kjøpet begynte den nye eieren å gjøre om på avisen. Det første trekket var å erstatte redaktøren William Rees-Mogg med Harold Evans. Men den kanskje viktigste endringen var anskaffelsen av ny teknologi og innføringen av nye krav til effektivitet. I perioden mars til mai 1982, etter en avtale med fagforeningen, ble trykkpressene som siden 1800-tallet hadde produsert avisen, erstattet med et moderne rotasjonstrykkeri basert på fotoplater. Dette gjorde det mulig å redusere antallet ansatte i trykkeprosessen med ca. halvparten.

I 1986 fikk journalistene mulighet til å redigere avissidene selv. Avisen flyttet også fra Gray’s Inn Road i Fleet Street til nye kontorer i Wapping.

Mindre formell

[rediger | rediger kilde]

I juni 1990 sluttet avisen å bruke høflighetstitlene (Mr, Mrs og Miss som prefiks for personer fremdeles i live) før fulle navn ved første referanse, men fortsatte å bruke dem ved videre referanse til for- eller etternavn senere i artiklene.

Formatendring

[rediger | rediger kilde]

I november 2003 begynte man å produsere avisen i både fullformat og tabloidformat. Den 13. september 2004 ble fullformatversjonen tatt ut av produksjon, og avisen var kun å få i tabloid. Søsteravisen The Sunday Times opprettholder fremdeles[når?] fullformatet.

I 1993 startet News International en priskrig på aviser. Prisen på The Times ble redusert fra 45 til 30 pence. Dette for å øke markedsandelen, samt påføre konkurrentene som fulgte etter et økonomisk tap. Priskrigen ble avblåst i september 2005, da avisen satte opp prisen til det samme som konkurrentene The Daily Telegraph og The Guardian hadde.

The Times står bak skrifttypen Times New Roman som ble utviklet i samarbeid med Monotype Corporation. I november 2006 gikk avisen over til å trykke overskrifter i en ny font, Times Modern.

Avisen har daglig to kryssord. Det ene kryssordet er kryptisk, og kjent over hele det britiske samveldet som et av de mest utfordrende. Det andre, Times 2, er et enkelt kryssord basert på synonymer, slik de fleste kryssord er oppbygd.

Avisen har også daglig to soduko, også her forsøker man å presentere en enkel og en komplisert oppgave.

Avisen hadde i november 2005 et gjennomsnittlig daglig opplag på 692 581.[trenger referanse] I løssalg lå The Times dermed foran hovedkonkurrenten The Daily Telegraph, som på grunn av sine 300 000 abonnenter likevel hadde et høyere samlet opplag på 905 955 eksemplarer.[trenger referanse]

Tradisjonelle tabloidaviser har større opplag. The Sun hadde per februar 2020 et opplag på 1,2 millioner.[12]

Internett

[rediger | rediger kilde]

The Times startet med nyhetsformidling over internett i 1994 gjennom søsterselskapet Delphi. Fram til juni 2010 hadde avisen et fullverdig nyhetstilbud på internett. Fra 15. juni 2010 har The Times tatt betalt for nyheter på nett, og nettrafikken har stupt.[13]

Redaktører

[rediger | rediger kilde]
Redaktører
Redaktørens navn Startet Sluttet
John Walter 1785 1803
John Walter, 2nd 1803 1809
John Stoddart 1809 1817
Thomas Barnes 1817 1841
John Delane 1841 1877
Thomas Chenery 1877 1884
George Earle Buckle 1884 1912
George Geoffrey Dawson 1912 1919
Henry Wickham Steed 1919 1922
George Geoffrey Dawson 1923 1941
Robert McGowan Barrington-Ward 1941 1948
William Francis Casey 1948 1952
William Haley 1952 1966
Lord Rees-Mogg 1967 1981
Harold Evans 1981 1982
Charles Douglas-Home 1982 1985
Charles Wilson 1985 1990
Simon Jenkins 1990 1992
Peter Stothard 1992 2002
Robert Thomson 2002 2007
James Harding 2007

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.newspapers.com/papers/; newspapers.com; besøksdato: 5. oktober 2020.
  2. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0140-0460, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  3. ^ a b WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.tate.org.uk, «It began in 1785 under the title The Daily Universal Register, adopting its current name on 1 January 1788.»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.tate.org.uk/art/artists/the-times-19167.
  6. ^ https://www.theguardian.com/media/2022/sep/28/tony-gallagher-confirmed-as-new-editor-of-the-times.
  7. ^ «The Times's endorsement for the general election: Back to the Future». The Times. 11. desember 2019. Arkivert fra originalen 18. januar 2021. Besøkt 2. november 2020. 
  8. ^ «The Times - Data - ABC | Audit Bureau of Circulations». www.abc.org.uk. 
  9. ^ «The Times & The Sunday Times surpass 300,000 digital-only subscribers | News UK». www.news.co.uk. 
  10. ^ https://openarabicpe.github.io/journal_al-muqtabas/tei/oclc_4770057679-i_12.TEIP5.xml#bibl_21.d2e5036.
  11. ^ The Times, hefte 74458, side(r) 1, utgitt 11. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «The Sun - Data - ABC | Audit Bureau of Circulations». www.abc.org.uk. 
  13. ^ Pål Nisja-Wilhelmsen (20. juli 2010). «Mistet 9 av 10 lesere». Propaganda 24. Arkivert fra originalen 24. juli 2010. Besøkt 26. juli 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]