Thomas Percy

Thomas Percy
Født		13. apr. 1729[1][2][3][4] Bridgnorth[5]
Død		30. sep. 1811[1][2][6][7] (82 år) Dromore
Beskjeftigelse		Lyriker,[8] antikvar, prest, skribent,[9] musikkforsker, oversetter, samler[8]
Embete		Biskop
Utdannet ved		Bridgnorth Endowed School Christ Church Haberdashers' Adams
Ektefelle		Anne Gutteridge (1759–)[10]
Far		Arthur Lowe Percy[11]
Barn		Elizabeth Percy[11] Barbara Percy[11]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Gravlagt		Dromore Cathedral
Språk		Engelsk[12]
Periode		1700-tallet
Thomas Percy på Commons

Thomas Percy (født 13. april 1729, død 30. september 1811) var biskop av Dromore i grevskapet Down i dagens Nord-Irland. Før han ble gjort til biskop var han institusjonsprest for kong Georg III av Storbritannia. Percys fremste bidrag for ettertiden er hans Reliques of Ancient English Poetry (1765), en av de første store balladesamlinger og som hadde betydelig andel i fornyelsen av engelsk poesi som ble en viktig del av den romantiske bevegelsen.

Hans første trykte verk, Hao Kiou Choaan, or The Pleasing History ble utgitt i 1761. Det var en meget revidert og kommentert versjon av en kinesisk roman kalt Haoqiu zhuan (好逑傳), men også den første utgaven av et kinesisk verk på engelsk. Det påfølgende året utga han i to bind essayer om Kina, hovedsakelig oversettelser, kalt for Miscellaneous Pieces Relating to the Chinese. Han håpet i 1763 møte det samme litterære markedet som James Macphersons Ossian hadde skapt med sitt Five Pieces of Runic Poetry from Icelandic som han fritt og relativt uavhengig «oversatte» og «forbedret» fra islandsk. Det samme året redigerte han også Henry Howard, jarl av Surreys dikt med et essay om tidlige blankvers, oversatte Salomos Høysangen og utga en nøkkel til Det nye testamente. Deretter kom hans Northern Antiquities (1770), igjen om eldre norrøn kultur,^[13] var en oversettelse fra fransk av Paul Henri Mallet om «de gamle skandinaver». Hans utgave av «husboken» for jarlen av Northumberland hadde den omstendelige tittelen The Regulations and Establishment of the Household of Henry Algernon Percy, the Fifth Earl of Northumberland, at his Castles of Wresill and Lekinfield in Yorkshire. Begun anno domini M.DXII (1770). Den er av stor verdi for dens illustrasjoner av hjemlig liv i England for denne perioden.

Disse verkene er dog av liten verdi sammenlignet med hans Reliques of Ancient English Poetry (1765). På 1760-tallet fikk han tak i et manuskript med ballader (Percy Folio) fra en kilde i Northumberland. Han hadde i tankene å skrive historien til Percy-familien (hertugene av Northumberland), og søkte etter eldre materiale av lokal interesse. Han kom over eldre fortellinger fra området rundt Alnwick, slektshjemmet til Percyfamilien og fant således flere ballader. Han var en venn av Samuel Johnson, Joseph og Thomas Warton, og James Boswell. I 1764 oppmuntret doktor Johnson og andre ham til å bevare poesien han hadde kommet over. Percy skrev av balladene fra manuskriptet og søkte også etter flere ballader i området, også ved grenseområdene til Skottland. I 1765 utga han sin bok og den ble en stor suksess. Reliques of Ancient English Poetry inspirerte ikke bare Robert Burns, men også William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridges felles Lyrical Ballads i 1798.

• Percy Library Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. ved Queen's University Belfast
• Bishop Percys House, Bridgnorth