Tidevannets fyrste (film)

Tidevannets fyrste
orig. The Prince of Tides
Generell informasjon
Prod.landUSAs flagg USA
Lengde132 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBarbra Streisand[1]
ProdusentBarbra Streisand
Andrew S. Karsch
ManusforfatterBecky Johnston
Pat Conroy
Basert påTidevannets fyrste 
av Pat Conroy
MusikkJames Newton Howard
SjeffotografStephen Goldblatt
KlippDon Zimmerman
Foran kamera
MedvirkendeNick Nolte
Barbra Streisand
Blythe Danner
Kate Nelligan
Annen informasjon
Budsjett30 millioner dollar
Totalomsetning74 787 599 dollar
Prod.selskapBarwood Films
DistributørColumbia Pictures
Premiere
  • 25. desember 1991 (1991-12-25) (USA)
  • 27. februar 1992 (1992-02-27) (Norge)
Eksterne lenker

Tidevannets fyrste (originaltittel: The Prince of Tides) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1991, regissert av Barbra Streisand. Filmen er basert på Pat Conroys bok Tidevannets fyrste fra 1986, og har Streisand og Nick Nolte i hovedrollene.

Filmen fikk god kritikk, og ble nominert til sju Oscar-priser under den 64. Oscar-utdelingen i 1992, blant annet for beste film, beste mannlige hovedrolle (Nolte), beste kvinnelige birolle (Kate Nelligan) og beste filmatisering (Conroy og Becky Johnston). Oscar-akademiet fikk kritikk for at Streisand ikke ble nominert for beste regi, og programlederen Billy Crystal spøkte om det i en låt under seremonien.[2]

Filmen handler om Tom Wingo (Nick Nolte), en ulykkelig alkoholiker som kommer overens verken med kona eller moren. Når søsteren (Melinda Dillon) forsøker å begå selvmord, kommer han i kontakt med psykologen hennes Susan Lowenstein (Barbra Streisand). I begynnelsen går det tregt for seg, men etter hvert kommer hun til bunns i den forferdelige hemmeligheten som ligger gjemt i Toms barndom.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The Queen Of Tides Barbra Streisand's Latest Movie: Saving The World Through Therapy». Morning Call. Arkivert fra originalen 22. mars 2012. Besøkt 17. oktober 2015. 
  2. ^ Hal Lipper. «Oscars make moves beyond mainstream,» St. Petersburg Times, 1. april 1992.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]