Tidsskrift

Tidsskrift, eller fagblad, er en type periodikum, det vil si en publikasjon som kommer ut med regelmessige mellomrom. Begrepet dekker flere ulike typer publikasjoner.

Et vitenskapelig tidsskrift, også kalt akademisk tidsskrift eller noen ganger fagtidsskrift (engelsk: academic journal), trykker vitenskapelige artikler som bidrar med ny vitenskapelig kunnskap. Denne type tidsskrifter er som regel trykket i sort-hvitt og inneholder sjelden andre illustrasjoner enn eventuelle figurer som inngår i de vitenskapelige artiklene. Vitenskapelige tidsskrifter er tekstintensive og leses svært sjelden fra perm til perm. Mange tidsskrifter omfatter et relativt bredt fagområde og det er ofte ingen særlig sammenheng mellom artiklene som trykkes i hvert nummer. En vitenskapelig artikkel er et omfattende arbeid, i mange tilfeller på rundt 20 sider, som gjerne har gjennomgått en omfattende kvalitetskontroll med mange revisjoner før artikkelen ble antatt, som det ofte ligger rundt et årsverk forskning bak, og som presenterer funn eller tolkninger som er nye for vitenskapen. Et typisk vitenskapelig tidsskrift trykker 4-5 vitenskapelige artikler i en vanlig utgave. Et vitenskapelig tidsskrift kan i tillegg inneholde ikke-vitenskapelige bidrag, slik som kortere debattartikler, anmeldelser av vitenskapelige bøker og annet fagrelatert stoff. Forfatterne får så å si aldri betalt av tidsskriftet for bidragene; vitenskapelige artikler er som regel finansiert av forskningsinstitusjonen hvor forfatteren jobber. Arbeid som redaktør, redaksjonsrådsmedlem eller referee er også som regel ubetalt. Utgiverne av tidsskriftene er likevel i mange tilfeller store akademiske forlag, som tar seg svært godt betalt for abonnementer. Derfor er de viktigste abonnentene på vitenskapelige tidsskrifter institusjoner (forskningsinstitusjoner, universitetsbiblioteker osv.), ikke enkeltpersoner. Siden årtusenskiftet er elektroniske abonnementer til hele tidsskriftarkiver i praksis viktigst.

Et vitenskapelig tidsskrift omtales ofte bare som et tidsskrift, men i noen sammenhenger vil man føye til vitenskapelig eller akademisk for å understreke forskjellen fra andre typer periodika som også omtales som tidsskrifter.

Uttrykket tidsskrift brukes alene om en type periodikum som gjerne holder et visst intellektuelt nivå eller har en intellektuell ambisjon, uten å være et akademisk tidsskrift. Eksempler på denne type tidsskrifter er Samtiden og Prosa. Slike tidsskrifter har gjerne en bredere leserkrets enn et akademisk tidsskrift. Artiklene er adskillig kortere, beregnet på et allment publikum og oppfyller ikke vitenskapelige krav. Tidsskriftene har gjerne en mer leservennlig innpakning enn vitenskapelige tidsskrifter.

Fagblad, fagmagasin, eventuelt bare blad eller magasin (engelsk: magazine), er en type publikasjon som dekker et bestemt fagområde eller tema, men ikke er vitenskapelig eller har noen intellektuell ambisjon. Det redaksjonelle innholdet er mindre preget av aktualiteter og allmenne nyheter, men heller nyheter tilknyttet fagområdet. Ofte er feature-stilen benyttet på grunn av utgivelsesfrekvensen.

Formatet er mindre enn tabloid som er vanlig for avis, mens kvaliteten på papiret ofte er bedre. Noen fagblad trykker alle sider i farger. Fagblad utgis av forlag, bedrifter eller organisasjoner. Fagblader ses noen ganger omtalt som tidsskrifter, men denne betegnelsen er strengt tatt ikke korrekt.

Overgangen til publikasjoner som minner mer om reklame (f.eks. NæringsEiendom) kan være flytende; en del slike publikasjoner består for en stor del av reklame, med enkelte intervjuer, kortere nyhetssaker eller featureartikler.

Det første norske tidsskriftet antas å være Aggerhusiske Acter i 1644 (et slags utenrikspolitisk skrift), etterfulgt av Ridende Mercurius i 1721, som ble forbudt etter kort tid fordi det var et rent ettertrykk av det danske Extraordinaire Relationer. Først med Ugentlige Afhandlinger i 1760 og Trondhiemske Samlinger 1761 startet utviklingen av en ubrutt tidsskrifttradisjon i Norge. I femtiårsperioden 1820-70 kom det om lag femti nye tidsskrifter i Norge, mens det i femtiårsperioden 1870-1920 dukket opp om lag fem hundre. I 1870 fantes det 87 norske tidsskrifter. I 1880 ble det utgitt 152, og tallet var steget til 314 i 1900.^[1]

Tidsskriftene var å regne som en medierevolusjon i samtiden. De minnet mye om det vi i dag kaller ukeblader, og kunne etableres uten spesiell tillatelse fra kongen, slik man måtte ha for å starte aviser. I prinsippet kunne hvem som helst få sine meninger på trykk, og akademisk utdannelse var ikke lenger et kriterium. Tidsskriftene ble derfor møtt med mye kritikk fra eliten og de etablerte forfatterne. I komedien Den politiske kannestøper gjør Ludvig Holberg narr av vanlige folk som diskuterer politikk.^[2]

Det finnes et stort antall tidsskrifter i Norge. Nasjonalbibliotekets database over norske aviser og tidsskrifter på internett inneholder over 2 700 titler, hvorav et par hundre er aviser.

• Liste over norske tidsskrifter
• Liste over norske arkitekturtidsskrifter

• (en) Magazines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Nasjonalbiblioteket: Norske aviser og tidsskrifter som utgis på Internett