Tilhenger

En tilhenger er en vogn som hektes på et kjøretøy. Tilhengeren er beregnet for å gi kjøretøyet utvidet lastekapasitet.

Norske produsenter av tilhengere inkluderer Tredal, Gaupen-Henger og Tysse.

En tilhenger er bygd på en ramme som er festet til en eller flere aksler. I enden av rammen er øyet som skal festes til hengerfestet på kjøretøyet. Den kan ha baklys som styres av kjøretøyets elektriske system ved hjelp av en kontakt som kobles på kjøretøyet i nærheten av hengerfestet. De fleste hengere har egen brems som aktiveres når kjøretøyet sakker farten eller hengeren får signal fra kjøretøyets bremselys, og de fleste hengere har nødbrems som skal bremse hengeren om hengeren hopper av hengerfestet. Dette gjøres av en sikkerhetswire / kjetting som festes i kjøretøyets hengerfeste. Denne er påbudt å bruke. Om hengeren hopper av under fart vil wiren stramme seg, og utløse nødbremsen, som er utformet slik at det bremses hardere på høyre enn på venstre side^{[trenger referanse]}, slik at hengeren vil styre mot grøften og ikke mot møtende trafikk. Føreren kan da bråstoppe kjøretøyet trygt uten at hengeren kommer etter.

Tilhenger til bil hektes på bilens hengerfeste. Tyngden på lasten en tilhenger kan lastes med er bestemt av bilens og hengerens vognkort i tillegg til førerens førerkort.

En tilhenger er tilpasset de ulike typene last den skal lastes med. For eksempel lasthenger, båthenger, hestehenger, tankhenger, redskapshenger med personløfter, vannpumpe, saltstrøer eller generator, campingvogn etc.

Føreren av trekkjøretøyet må i Norge i mange tilfeller ha et tillegg i førerkortet som tillater føring av kjøretøy med henger, eksempelvis førekortklasse BE for bil (B) med henger (E). Unntaket for klasse B er dersom hengeren har en tillatt totalvekt på høyst 750 kg, eller hvor samlet tillatt totalvekt for vogntoget (bil + henger) er høyst 3 500 kg. I siste tilfelle var det tidligere krav om at tilhengerens tillatte totalvekt ikke måtte overstige bilens egenvekt med fører (+75 kg), men denne regelen er opphevet fra og med 18. januar 2013. For å få førerkort klasse B96 og BE krever ekstra opplæring utover klasse B. Mens klasse B tillater en totalvekt (bil + henger) på inntil 3500 kg, så tillater klasse B96 en totalvekt på inntil 4250 kg og dermed inntil 750 kg mer på tilhenger. Klasse BE tillater en totalvekt på 7000 kg, altså at samlet masse av bil og tilhenger ikke kan overskride 7000 kg. B96 og BE har lik opplæring, med forskjell at B96 ikke krever ny førerprøve.

For klassene C (lastebil), C1 (lett lastebil), D (buss), D1 (minibuss) er det lov å føre henger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg.^[1]

Statens vegvesen opprettet i 2011 en kalkulator for utregning av lovlighet av bruk av tilhenger knyttet til bestemt bil. Se siden SVV Tilhengerkalkulator

Maksimal hastighet for biler med tilhenger med bremser er 80 km/t, selv om fartsgrensen er høyere. Dette gjelder siden mars 2022 også for tilhenger uten brems. I tillegg ble det innført en ny kategori for tilhengere som oppfyller visse tekniske krav, som kan få godkjenning opptil 100 km/t (Tempo 100-godkjenning).^[2]

Norsk regelverk krever at en tilhenger må være registrert og ha eget skilt på lik linje med kjøretøyet, men hengeren er ikke årsavgiftforpliktet. En tilhenger er ikke godkjent for persontransport i Norge.

En traktortilhenger er en tilhenger konstruert for å bli dratt etter en traktor.

Det finnes to hovedgrupper av traktortilhengere:

1. Tilhengere med akslinger foran og bak på tilhengeren. Da skjer det ingen vektoverføring til traktoren. Disse er ikke mye brukt i Norge siden norsk vegtrafikklovgivning er utformet slik at total lovlig last reduseres kraftig hvis det ikke skjer en delvis vektoverføring til traktoren.
2. Tilhenger uten aksling foran (semihenger). På disse overføres ca. 30% av tilhengerens vekt over på traktoren. På denne måten økes den totale vekten det er mulig å dra med traktoren.

De mest vanlige tilhengerne i Norge er:

1. Korn- eller kombinasjonshengere. Disse har demonterbare sidelemmer som gjør bruken mer fleksibel. Da kan de brukes mest til transport av korn, potet, flis, storsekker, sand, pallegods og andre varer. Noen av disse tilhengerne har også bunn av herdet stål (eksempelvis Hardox eller Raex). Disse har et større bruksområde og kan benyttes til lettere grus- og steintransport og frakt av mindre maskiner.
2. Bulkhengere. Dette er tilhengere som ligner mye på korn- og kombihengerne. Disse har faste front- og sidekarmer. Er mer stabil enn tilhengerne med demonterbare karmer, men mister samtidig noe av sin fleksibilitet.
3. Dumperhengere. Dette er tilhengere konstruert for transport av sand, stein, grus og mindre maskiner. Kassen til disse er gjerne konstruert av herdet stål (Hardox, Raex ). Dumperhengerne har faste karmer framme og på siden som er sveiset sammen med bunnen slik at disse tåler mer enn vanlige kombihengere.
4. Maskinhengere. Dette er tilhengere som er konstruert for å frakte anleggsmaskiner (for eksempel gravemaskiner) og andre maskiner som ikke egner seg å kjøre selv på veien. Disse har på- og avkjøringsramper.
5. Krokløfttilhengere. Dette er tilhengere utstyrt med krokløft som gjør det mulig for sjåføren å laste en container på hengeren på egen hånd eller parkere en container på bakken. I slike tilfeller benyttes containere tilpasset denne typer krokhengere. Disse har en løftekrok i den ene enden av containeren og har hjul av stål på motsatt ende av containeren.
6. Spesialtilpassede hengere som eksempelvis tankvogn, pickupvogn, finsnittervogn, avlesservogn. Disse vogntypene er tilpasset et spesielt type bruk og betegnes som maskinredskap og trenger ikke registrering for å kjøre på offentlig veg.

Tilhenger beregnet for motorsykkel finnes i forskjellige varianter. Det finnes noen som er lik små biltilhengere, og de noe mer sjeldne enhjulstilhengerne som er festet til motorsykkelen med et kardangledd. Disse legger seg likt med motorsykkelen i svingene, men er litt vanskeligere å laste, siden hjulet deler kassa i to. De er ofte ganske små sammenlignet med en tohjulstilhenger. Når motorsykkelen parkeres og settes på sidestøtte vil vekten av tilhengeren også være med å ville legge sykkelen ned, tohjulstilhengeren står ved egen hjelp.

Motorsykkeltilhengere har vanligvis ikke bremser, og derfor er det lurt å være litt ekstra påpasselig med avstand til forankjørende. I normal fart virker de faktisk stabiliserende på motorsykkelen. Hovedgrunnen for å kjøre med tilhenger på motorsykkel, er ikke å få med så mye mer lass, men å få lasset av sykkelen og over på egen fjæring. Da blir motorsykkelen mer stabil, og de gode kjøreegenskapene kommer til sin rett. De vil ellers helt klart påvirkes når sykkelen lastes ned med tung bagasje.

Det kreves ikke spesielt førerkort for motorsykkeltilhenger. Tilhenger tilkoblet motorsykkel kan maksimalt veie halvparten av motorsykkelens tørrvekt, og skal ikke være lengre enn 250 cm og bredere enn 125 cm.

En sykkeltilhenger er en tilhengere til tråsykkel, og her er det ingen krav til førerkort eller vognkort.

• Sykkeltilhenger
• Sidevogn

• (en) Trailers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Trailer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons