Tingøyrar kloster

Tingøyrar kloster (islandsk Þingeyrar) er det første klosteret som ble grunnlagt på Island i 1133 og ble det klosteret som ble lengst drevet og først forlatt i 1550. Klosteret tilhørte benediktinerordenen.

Tingøyrar i nordvestlige Island var kjent som en av de største gårdene på Húnaþing. Ingen annen gård på Island var større og rike høvdinger har bodd her gjennom tidene. Eiendommen hadde retten til laksefiske i elva Vatnsdalsá og til å fange sel. Tingøyrar ligger nært til Miðhóp og derfra ligger et rev på den andre siden av innsjøen. Sannsynligvis har endelsen i navnet, eyrar = elvemunning, oppstått herfra.

Til tross for at Tingøyrar kloster blir omtalt som Islands første kloster blir påstanden utfordret av andre kilder som mener at det aller første ble grunnlagt av en engelsk biskop ved Baer i Borgarfjord. På den annen side er det forskning som mener at Tingøyrar kloster er rundt ti år eldre enn den offisielle datoen.

Andre klostre som ble grunnlagt på Island på den samme tiden var benediktinerklostrene ved Munkaþverá og Kirkjubær, og augustinerklostrene ved Þykkvibær, Flatey, Viðey, Möðruvellir, og Skriðuklaustur.

Distriktstinget Hunathing ble holdt her i middelalderen, skjønt ingen arkeologiske spor er funnet. Etter at klosteret ble dannet finnes ingen opptegnelser om tinget.

Klosteret ble det viktigste stedet for kultur og utdannelse på Island i middelalderen. Mange av de manuskripter med sagaer og kvad ble skrevet og mangfoldiggjort her i Islands litterære gullalder. Klosteret hadde også Islands største bibliotek i sin tid.

Odd Snorresson levde her i den andre halvparten av 1100-tallet og var munk på Tingøyrar. Han skrev en saga i ca. 1190 om den norske kongen Olav Tryggvason på latin. Munken Gunnlaug Leivsson (død 1218) skrev sagaene om de norske kongene og de islandske biskopene her, og abbed ved klosteret, Karl Jonsson (død 1215), skrev Sverres saga på oppdrag av kongen selv. Arngrim Brandsson (død 1362) som var abbed i årene 1350–1361 skrev en Thomas saga om den engelske helgen Thomas Becket, hovedsakelig satt sammen fra tekster av Robert av Cricklade og Benedict av Peterborough. Han skrev også en biografi om biskop Gudmund Arasson i et forsøk på å få denne helgenforklart.

Svartedauden på slutten av 1300-tallet ødela klosteret og gården fullstendig og la det nesten øde.

Det ble bygget en kirke da klosteret på grunnlagt tidlig på 1100-tallet, men den imponerende steinkirken som står i dag ble først bygget i perioden 1864–1877 av gårdeieren Asgeir Einarsson og innviet i 1877. Byggingen tok mange år og stein ble fraktet med slede vinterstid fra Nesbjørg på isen over fra den andre siden av innsjøen Hop. Kirken kostet 16 000 islandske kroner og Einarsson selv påkostet 10 000. Kirken har noen få verdifulle engelske altertavler i alabast fra Nottingham fra 1400-tallet. Prekestolen er fra 1695 med relieffer av hellige menn.