Tomislav Nikolić

Tomislav Nikolić
Født		15. feb. 1952[1][2][3] (72 år) Kragujevac (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Serbia)
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Liste over Serbias presidenter (2012–2017) liste over presidentene for Serbias nasjonalforsamling (2007–2007) Deputy Prime Minister of Serbia (1998–1999) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (2004–2006) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (2006–2006) varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (2006–2007) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (2007–2012)
Akademisk grad		Mastergrad
Utdannet ved		First technical school Kragujevac
Ektefelle		Dragica Nikolić
Barn		Radomir Nikolić
Parti		Srpska radikalna stranka (1991–2008) Serbias progressive parti (2008) (2008–2012) People's Radical Party (1990–1991) partiløs (2012–) Jugoslavias kommunistforbund (1970–1990)
Nasjonalitet		Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Den føderale republikken Jugoslavia Serbia og Montenegro Serbia
Utmerkelser		12 oppføringer Æresordenen 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden Vennskapsordenen José Marti-ordenen Storkors av Frelserens orden Ordenen for vennskap mellom folkene (2017) Dostyk-ordenen av første klasse Storkorset av Infante Dom Henriks orden[4] Ærespistolen Algeries nasjonale fortjenstorden Makarios IIIs orden Storkjede av Infante Dom Henriks orden[4]
Signatur
Tomislav Nikolić på Commons

Tomislav «Toma» Nikolić (serbisk-kyrillisk: Томислав Николић) (født 15. februar 1952) er en serbisk politiker som var landets president fra 31. mai 2012^[5] til 5. juni 2017.

Nikolić er tidligere medlem av Srpska radikalna stranka (Det serbiske radikale partiet), der han også tjente som utøvende leder og parlamentarisk leder i en periode etter at partiets leder, Vojislav Šešelj, ble stilt til retten for krigsforbrytelser ved Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Som partileder arbeidet Nikolić for at partiet skulle bli mer opptatt av økonomiske og sosiale problemstillinger fremfor militant nasjonalisme. Han holdt posten 23. februar 2003 til 6. september 2008, da han trakk seg etter en uenighet med Šešelj om Serbias forhold til EU.^[6] Nikolić dannet da partiet Serbias progressive parti og fikk med seg en del partimedlemmer fra SRS.

Han var også leder av det serbiske parlamentet mellom 8. og 13. mai 2007, noe som gjorde han til den parlamentslederen med kortest tjenestetid^[7][8] Nikolić har (pr 2005) publisert 13 bøker, de aller fleste av disse om politikk.

Nikolić ble født i Kragujevac i det tidligere Jugoslavia.

Tomislav Nikolić fullførte teknisk yrkesskole i Kragujevac, og begynte i 1971 å arbeide i bygg- og anleggsbransjen, der han lenge arbeidet i selskapet Žegrap, som han også en periode ledet. I sju år jobbet han med byggingen av jernbanen mellom Beograd og Bar i Montenegro.^[9]

23. januar 1991 ble Nikolić medlem av Srpska radikalna stranka (SRS), og samme år ble han valgt inn i det serbiske parlamentet, der han har sittet siden. Nikolić ble også snart^[når?] valgt til visepresident i partiet. Under regimet til Slobodan Milošević ble Nikolić og Vojislav Šešelj dømt til tre måneder i fengsel, som han sonet i Gnjilane.

I mars 1998 gikk SRS i koalisjon med Socijalistička Partija Srbije (SPS), og Nikolić ble visepresident i Serbia, og ved slutten av 1999 også visepresident i det tidligere Jugoslavia. Nikolić deltok i det serbiske presidentvalget i 2000, og ble nr. 3 bak Vojislav Koštunica og Slobodan Milošević.

Nikolić var også presidentkandidat i det serbiske presidentvalget i 2004. I den første runden fikk han 30,1 % av stemmene og Boris Tadić fikk 27,3 %. I den andre runde avholdt 27. juni vant Tadić valget med 53,7 % av stemmene^[10] mot Nikolićs 45,4 %.

Nikolić stilte på nytt som presidentkandidat i 2008, igjen ble hans hovedmostander den sittende presidenten Boris Tadić. I den første runden avholdt 20. februar 2008 fikk Nikolić 39,4 % av stemmene, mens Tadić fikk 35,4 %.

I den andre valgomgangen fikk Tadić 51 % av stemmene mot Nikolić 49 %, og Nikolić erkjente nederlaget samme kveld i en tale til sine tilhengere^[11]

Dyp uenighet innad i koalisjonsregjeringen om forholdet til EU, sammen med problemene som Kosovos uavhengighetserklæring medførte, endte med at statsminister Koštunica ga opp og kunngjorde sin avgang.^[12] Det som fikk regjeringen til å kollapse, var en stor intern uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om å sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Boris Tadić og hans parti, Det demokratiske parti var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo. Selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring.^[12]

Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008 og Alliansen For et europeisk Serbia med bl.a partiet til Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vinner uventet valget med 38,7 % av stemmene, og vant 17 nye mandater i parlamentet. Det serbiske radikale partiet og Nikolić gjør et dårlig valg, trass i det forutgående meningsmålingene og får 29,1 % av stemmene og 77 mandater (en tilbakegang på 4 mandat).

Nikolić ville imidlertid ikke umiddelbart godta at han hadde tapt regjeringsmakten, og uttalte «Det eksisterer en klar mulighet for en koalisjon som ikke inkluderer Tadics Demokratiske parti».^[13]

20. mai 2012 ble Tomislav Nikolić valgt til president i Serbia etter å ha beseiret Boris Tadic som inntil nylig hadde vært president i 2. valgrunde.^[14] Valget av Nikolić ble ansett for å redusere muligheten for snarlige forhandlinger om serbisk EU medlemskap selv om Nikolić i valget lovet å arbeide for slikt medlemskap. Han regnes for å være mindre villig til å gjøre de innrømmelser knyttet til Kosovo som EU ventes å sette som betingelser for å innlede forhandlinger om medlemskap. Nikolić ønsker også et tettere samarbeid med Russland.

I 2005 ba "Humanitarian Law Center" om en etterforsking av krigsforbrytelser i landsbyen Antin i det østre Slavonia i Kroatia foretatt i August 1991. Overlevende av massakren hevdet at den ble utført av medlemmer av den frivillige serbiske enheten «Šešeljs følgesvenner», blant dem de nevnte var Tomislav Nikolić. Inspirasjonen for en slik påstand, kom bl.a fra tidligere uttalelser fra Nikolić om sin involvering i Jugoslavia-krigene. Han fikk en medalje (chetnik voivode) av Vojislav Šešelj for å «vise ved eksempel hvordan en skulle slåss for de serbiske ideen i slagene i Slavonia»^[15]

Mistanken om at Tomislav Nikolić hadde deltatt i drapene på sivile i Antin, ble først tatt opp av Žarko Korać, parlamentsmedlem i Serbia, som først avslørte dataene om Antin-massakren i et intervju med Radio Free Europe (RFE) i juni 2005. Samme måned, avslørte Vladimir Popović, den tidligere lederen for regjeringens kommunikasjonsbyrå, flere detaljer til B92 Insajder, og sa at han hadde hørt om saken fra Jovica Stanišić, tidligere serbisk sikkerhetssjef.^[16] Nataša Kandić, en menneskerettighetsaktivist, skrev i et offentlig brev at hun var i besittelse av bevis som indikerte at Tomislav Nikolić hadde personlig deltatt i drapene på eldre mennesker i Antin.^[17]

Tomislav Nikolić har aldri benektet påstandene om at han var stasjonert i Antin på den tiden massakren skjedde, men har uttalt at det ikke var noen sivile tap i landsbyen og at han aldri avfyrte så mye som en kule.^[18]

• Presidential Campaign Website 2008
• Biography at B92
• Serbian Parliament members accuse NGOs of anti-Serbian campaign at Wikinews
• Speeches and statements of the Serbian politicians from 1987 – 2007