Tonelag

Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord. For eksempel er ordene landet (bestemt form av et land) og lande, slik de uttales i sørøstnorsk, bygd opp av den samme rekken av fonemer, men forskjellen mellom dem utgjøres av tonegangen. Landet har tonem én (også kalt enstavelsestone), mens lande er tonem to (også kalt tostavelsestone). Tonelag skiller seg fra tone ved at det bare blir realisert der ordet har hovedtrykk. Ved bitrykk eller trykkløshet blir forskjellen nøytralisert. F.eks. blir ordene potetlandet og (å) potetlande (dvs. "å lande som en potet") uttalt på samme måte, trass i at orda landet og lande blir uttalt forskjellig når de ikke opptrer som andreledd i sammensetninger.

Termene tonelag og tonem er synonyme, det første er tradisjonelt brukt innen norsk dialektologi, det siste innen strukturalistisk fonologi. I og med at strukturalismen har gått av moten, er termen tonelag vanligere i bruk i dag. I Sverige brukes termene akut accent og grav accent om henholdsvis tonelag én og to. Den engelske termen er pitch accent.

I Europa forekommer dette fonologiske fenomenet bare i norsk, svensk, limburgsk, litauisk og serbokroatiske språk. Det finnes også et tilsvarende fenomen i japansk, der ord kan ha et fall i tone ved ulike stavelser. Tonespråk finnes det langt flere av, særlig i Sørøst-Asia og Afrika.

Siden tonelag to bare kan realiseres over to stavelser, ser tonelag ut til å være knyttet til foten.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Budal, Jostein: Fem tonar. Unipub AS, Oslo 2002. ISBN 82-996588-0-2
  • Budal, Jostein: Tonar i skandinaviske språk. Norsk – svensk – dansk i nordisk samtale. Unipub AS, Oslo 2004. ISBN 978-82-996588-4-3
  • Fintoft, K. og Mjaavatn, P.E. (1980) "Tonelagskurver som målmerker." Maal og Minne 1980: 66-87.
  • Kristoffersen, Gjert (1992) "Cirkumflekstonelaget i norske dialekter, med særlig vekt på nordnorsk" Maal og Minne 1992: 37-61.
  • Kristoffersen, Gjert (1998) "Fonologi" Torbjørn Nordgård (red.): Innføring i språkvitenskap 1998: 104-110.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata