Torpa

Torpa (tidligere også skrevet Torpen) er et område og en tidligere selvstendig kommune (fra 1. januar 1914 til 1. januar 1962) i Oppland fylke. Området er i dag en del av Nordre Land kommune.

Området utgjør den nordlige delen av Nordre Land kommune. Torpa grenser mot kommunene Etnedal og Nord-Aurdal i vest, Gausdal i nord, Lillehammer og Gjøvik i øst, samt mot resten av Nordre Land kommune, etter den gamle kommunegrensen, i sør. Torpas totale areal er på vel 561 km², og omtrent halvparten av dette er produktiv skogsmark.^[1] Ca. 80 % av arealet i Torpa ligger over 600 moh.

Torpa deles normalt inn i tre hovedbygder: Vest-Torpa, Aust-Torpa og Nord-Torpa.

Fra kommunesenteret Dokka går det to parallelle veier mot Torpa. Fylkesveg 193, over Vest-Torpa (oljegrus uten gul midstripe), og den noe mer påkostede fylkesveg 250.

Fylkesvei 250 er hovedveien fra Dokka til Lillehammer og ender til slutt opp ved E6, i Vingrom, 6 km sør for Lillehammer. Veien leder forbi, og gjennom deler av Aust-Torpa. Omtrent 17 km fra Dokka, begynner Nord-Torpvegen (Fylkesvei 186 (Oppland). Denne leder opp forbi avstikkeren til Vest-Torpa, mot Fagerlund handel hvor veien igjen deler seg opp mot Synnfjell/Spåtind (Synfjellvegen) (Fylkesvei 196 (Oppland) før den fortsetter til Hugulia.

Vest-Torpvegen (Fylkesvei 193 (Oppland), som går fra Dokka, er 19,3 km lang. Den passerer over nedre del av Vest-Torpa, og over Dokkaelva ved Grønvold sag og mølle før den ender ved Veisten. Vest-Torprunden (Fylkesvei 194 (Oppland) er en 13,9 km lang slynge rundt Vest-Torpa, til/fra Vest-Torpvegen. Fra Harstad over Ulsakerbygda, før den ender i Sjåheimskrysset. Vest-Torprunden har også avstikkere for kjøring til jakt- og fiskeområdene vest i Vest-Torpa.

Av mange bruer i Torpa er Flattum bru en brutype som det ikke finnes mange igjen av nå til dags. Brua er ei fagverksbro bygd i treverk med takoverbygg. På mindre trebruer var det helt vanlig med takoverbygg, da dette jo forlenget levetiden på brua betraktlig.

Her er noen av de andre bruene i Torpa: Grønvold bru (nye), Grønvold bru (gamle), Kjøljua bru (nye), Kjøljua bru (gamle), Valhovd bru.

Torpa er en del av Nordre Land prestegjeld, i Hamar bispedømme.

Torpa har to sogn: Torpa (Aust- og Nord-Torpa), med Åmot kirke og Kinn kirke, og Lunde (Vest-Torpa), med Lunde kirke.

• Romersk jernalder (1-400 e.Kr.) Dette er dateringen på gravhaugen på Nordre Lunde på Vest-Torpa. Dette er en kvinnegrav hvor det bl.a ble funnet ravperler fra Østersjøen.
• 1337 - Bispevisitas. Torpa har hele to kirker, Ulensaker kirke på Vest-Torpa og Kinn stavkirke på Aust-Torpa^[2]
• 1350 - Svartedauden har herjet, og av de vel 80 gardene i Torpa er det bare bosetning på Kinn og to Finni bruk på Aust-Torpa, samt Ommelstad og Garder på Vest-Torpa. Resten ligger øde etter pesten.
• 1480 - Bispevisitas. Torpa har fortsatt to kirker; men den ene av dem, Ulensaker kirke, begynner å bli litt medtatt grunnet dårlig vedlikehold under svartedauen.^[2]
• 1528 - Hele Torpa hadde fortsatt 5 gardsbruk dette året.
• 1554 – Bispevisitas. Kinn stavkirke står fortsatt, som eneste kirke i Torpa.
• 1588 - Hele Torpa hadde 12 gardsbruk. Hele Nord-Torpa og Øverbygda ligger øde ut 1500-tallet.
• 1630 - Ny-Gaal gavekirke blir oppført på Vest-Torpa. Vest-torpingene er nemlig lei av å gå den opp til to mil lange kirkeveien til Kinn stavkirke i dyp snø vinterstid, og har samlet inn penger til ny kirke. Kirken er en firkantet tømmerbygning. Det har vært trodd at denne kirken ble bygget i 1669, men Ødegaard påviser at det rette året skal være ca 1630.^[3]
• 1723 - Tilsammen i Torpa har det nå blitt 82 garder og husmannsplasser.
• 1751 – Kinn stavkirke blir ombygd til korskirke.
• 1769 - Lunde kirke blir oppført som korskirke på Vest-Torpa og erstatter tidligere Ny-Gaal kirke, som har blitt temmelig forfallen.^[2]
• 1817 – Kinn kirke er i så dårlig forfatning at den blir revet og solgt på auksjon.
• 1823 - Den nye hovedkirken Aamot kirke i Nord-Torpa står ferdig.^[2]
• 1837 – Fra nå av lå Torpa i Land formannskapsdistrikt.
• 1847 – Land ble delt i Søndre- og Nordre Land formannskapsdistrikt. Torpa ble da del av Nordre Land.
• 1866 – 25. januar; Land prestegjeld deles tilsvarende de nye Landkommunene – Torpa blir en del av Nordre Land prestegjeld.
• 1881 - Avisa Torpingen utgis for første gang.
• 1895 - Meteorologisk institutt opprettet målestasjon på Røste (615 moh.) i Nord-Torpa.
• 1901 - 26. april ble Sør Lunde på Vest-Torpa innkjøpt til pleiehjem (gamlehjem) av Nordre Land kommune. Her var det pleiehjem til 1962.
• 1914 – 1. januar ble Nordre Land delt ved at Torpa ble skilt ut som egen kommune med 2 219 innbyggere.
• 1917 - Nordre Land kommunes andel av Lunde pleiehjem blir overført til Torpa kommune 3. juli 1917.
• 1918 – Spanskesyken herjer i Torpa og krever mange dødsfall.
• 1926 - 27. januar startet Torpa Dampysteri (meieri) opp. Der var det drift til 1961, da det ble slått sammen med Dokka Meieri.
• 1926 - Grønvold bru åpner dette året
• 1928 - 26. oktober ble Torpa kommune satt under administrasjon på grunn av alt for høy kommunegjeld.
• 1934 – Ved kommunevalget blir Arve Frøisland første og eneste demokratisk valgte ordfører fra Nasjonal Samling.
• 1956 - 14. september ble vegstrekningen fylkesvei 250 fra Torpa til Vingrom over Vingromsåsen åpnet. Dette skjedde etter tilsammen 22 års planlegging..

• 1956 - 16. september ble Kinn kirke (Nordre Land) på Aust-Torpa innviet.
• 1962 – 1. januar ble Torpa og Nordre Land kommuner, samt Tranlia krets og eiendommen Store Røen i gamle Fluberg kommune slått sammen til den nye Nordre Land kommune. Torpa hadde ved sammenslåingen 2 620 innbyggere.
• 1968 – Torpa barne- og ungdomsskole åpner som en sentralskole for Torpa og erstatter grendeskolene i de forskjellige kretsene i bygden.
• 1989 - Torpa kraftverk ble satt i drift.
• 1990 - Kjøljua kraftverk ble satt i drift.
• 1996 - I januar blir Siri Sunde, som den første åpent lesbiske prest, ordinert i Åmot kirke og tilsatt som kapellan i Torpa.
• 2006 - Grytfossen kraftverk ble satt i drift.
• 2012 - Lauvlielva kraftverk ble satt i drift.

Torpa Skytterlag hadde en stor og aktiv skiskyttergruppe fra ca.1970 til 1990. De hevdet seg godt i Samlagsmesterskap(Kretsmesterskap) samt Norgesmesterskap i mange år. Tor Svendsberget som ble Verdensmester for junior i 1967 og 1968 er født i Aust-Torpa i 1947. Svein Engeli, Kjell Magne Tangen, Erik Finstuen og Tom Lium har alle NM-medaljer og mange kretsmesterskap. Ottar Tangen ble junior norgesmester på ski i 1953.

Torpa barne- og ungdomsskole som ligger på Aust-Torpa dekker Torpa og tar elever fra 1. til 10. klassetrinn. Skolen ble tatt i bruk i 1968. Den erstattet de åtte gamle grendeskolene i Torpa. Disse var todelte, og elevene hadde skole annenhver dag. Første, andre og tredjeklasse sammen en dag. Neste dag var fjerde, femte, sjette og sjuendeklasse sammen.

Torpa barnehage er lokalisert på tre steder. Til sammen er det seks avdelinger med til sammen 100 plasser. Størst er Mariringen,, som ligger på byggefeltet ved siden av skolen på Aust-Torpa. I tillegg er Solheim i Nord-Torpa, og Lundhaug på Vest-Torpa. (Lundhaug ble nedlagt 2019.) Begge de to siste holder hus i de gamle grendeskolehusene.

Folketallet i Torpa har fra midten av 1800-tallet helt til de siste 50 år holdt seg forbausende stabilt. Dette til tross for spesielt stor utvandring på slutten av 1800-tallet. Her ser vi litt av utviklingen^[4]:

1666: 440 Innbyggere er det antatt bodde i Torpa. Tellingen viser 190 menn, kvinner ble ikke telt. Kvinnene pluss vanlig feilmargin gir oss dette tallet. Det var til sammen 58 gårder i Torpa som disse bodde på dette året.

1769: 989 Innbyggere

1801: 1212

1846: 2121

1875: 2341

1900: 2256

1914: 2219

1930: 2456

1960: 2704

1962: 2620

2000: 2038

Listen gjelder folkevalgte ordførere. Torpa hadde faktisk den første og eneste demokratisk valgte ordfører for Nasjonal Samling, Arve Frøisland som satt i perioden fra 1935 - 1937.^[5] Da krigen brøt ut i 1940 var det derimot Bondepartiets Birger Snilsberg som var ordfører. Men 21. desember 1940 ble det bestemt at alle folkevalgte ordførere over hele landet skulle bli avsatt og erstattet med lokale NS-medlemmer utpekt av tyske styresmakter.^[6] I Torpa ble Kristian Erstad utpekt, og tok over som ordfører fra 3. januar 1941. I 1945 da vi igjen var herrer i eget land, tok de avsatte ordførere opp igjen sine verv.

1914-1922 - Nils Eng (Småbrukernes og Arbeidernes liste)

1923-1925 - Chr. C. Jøranli (Bondelaget, fra 1925 kalt Bondepartiet)

1926-1928 - Amund Stadsvoll (Småbrukernes og Arbeidernes liste)

1929-1931 - Kristian Stadsvoll (Bondepartiet)

1932-1934 - Birger Snilsberg (Bondepartiet)

1935-1937 - Arve Frøisland (Nasjonal Samling)

1938-1940 - Birger Snilsberg (Bondepartiet)

1941-1945 - Kristian Erstad (Innsatt av Nasjonal Samling)

1945-1946 - Birger Snilsberg (Bondepartiet)

1946-1951 - Amund Ødegård (Arbeiderpartiet)

1952-1959 - Arne Sandbakken (Arbeiderpartiet)

1960-1961 - Nils Herm. Sundby (Arbeiderpartiet)

Se også Liste over ordførere i Nordre Land

Bureising vil si at man rydder og dyrker opp jorda, samt bygger opp husa som trengs. Med andre ord så kan man jo si at all dyrket mark er et resultat av bureising. I tida før andre verdenskrig var det så godt som ingen tekniske hjelpemidler, bortsett fra stubbebryter. Ellers ble jorda oppdyrket med hest og håndmakt.Men det var i tida etter første verdenskrig at myndighetene fikk en påminnelse om at det var viktig å være mest mulig selvforsynt med mat. Staten begynte i 1918 å gi direkte støtte til nydyrking av jord. Selskapet Ny Jord ble dannet i 1915 for å administrere ordningen. I 1920 kom tilskuddsordningen som i hovedtrekk besto fram til slutten av århundret.

I Torpa^[7] ble det i perioden 1921 til 1955 bygd opp 85 nye bureisingsbruk. I Oppland var det bare i Snertingdal at det var flere bureisingsbruk (92 stk). Totalt i Oppland ble det i perioden innvilget 1353 bureisingsbruk. Da den økonomiske situasjonen strammet seg til utover i 1920åra fikk bureising en stor betydning for å holde en sterkt økende arbeidsløyse fra livet. I 1935 fikk en bureiser maksimalt tilskudd til uthus på 1800 kr. Til våningshus var tilskuddet 500 kr. For oppdyrking av jorda var tilskuddet i 1935 på 40% av en øvre kostnadsgrense på kr 360.- pr dekar. I Torpa ble det innvilget tilskudd til 15 bureisningsbruk i 1921-25. Bare 4 bruk i 1926-30. I tiåret 1930-40 (de harde trettiåra) hele 48 bruk. Etter 1940 var det tilsammen 18 bruk.

I trettiåra var det stor arbeisledighet og vanskelige forhold i Torpa. Derfor var pågangen etter bureising stor, da dette for mange ble sett på som eneste mulighet for å greie seg. I Torpa var samtlige bureisingsbruk enkeltstående bruk og ikke på egne bureisingsfelt, som i mange av de andre kommunene i Oppland.

Randsfjordkonflikten^[8] var den lengste og hardeste av arbeidskonfliktene i mellomkrigsåra. Den var mellom skogeiere og skogsarbeidere. Bakgrunnen var at tømmerprisene gikk kraftig ned utover 1920-tallet. I 1920 ble en kubikkmeter sliptømmer av gran betalt med kr 51.03.- I 1921 var prisen kr 21.20.- og i 1931 var prisen bare kr 11.-

Dette betydde at både skogeiere og skogsarbeidere fikk en kraftig inntektssvikt. Dette førte både Torpa kommune og innbyggerne inn i ei langvarig krise. I 1928 var Torpa kommune i realiteten konkurs, og ble satt under offentlig administrasjon. I skogs- og fjellbygda Torpa var det, bortsett fra skogsarbeid, så godt som ingen andre muligheter til inntektsgivende arbeid. Mellom tre- og firehundre menn var uten inntekt.

Oktober 1929 ble Vesttorpa Skog- og Landarbeiderforrening stiftet, som den første i Torpa. Påfølgende vinter ble det stiftet flere skogsarbeiderforreninger i Torpa, og de var innmeldt i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Men skogeierne nektet både å samarbeide og betale tarifflønn i tømmerfløtningen våren 1931. De gjennomførte fløtningen med uorganiserte arbeidere, under politibeskyttelse av ca 60 uniformerte politimenn fra Statspolitiet.

Vinteren 1930-31 ble svært hard i distriktet. Det ble avvirket bare en tredjdel av forrige års hogstkvantum, og fattigdommen var svært stor. Streikebidrag og innsamling av klær og penger var ei god hjelp, men bare en dråpe i havet. Den fastlåste situasjonen fortsatte og de organiserte hadde ingen jobb.

I 1933 fikk en familie på 9 personer følgende ukesbidrag fra forsorgskommisjonen i kommunen: 6 kg grovt mel, 1 kg margarin, 1 kg sirup og 1–2 kg sild! Det sier seg selv at dette var lite å leve på. De fleste familiene bodde på et småbruk, kanskje med ei ku som ga melk.

Krisetida fortsatte med blokader,sympatistreiker, rettssaker, sabotasje og konfrontasjoner. Først våren 1936 inngikk Dokka Elveforrening overenskomst med Norsk skog- og Landarbeiderforbund. Under brøtningen 1936 var arbeidsforholdene tilnærmet normale etter tilsammen 15 år med krise.

Mesteparten av Synnfjell ligger i Torpa som et høyfjellsparti med Spåtind som høyeste topp på 1414 moh. Fjellpartiet er en del kupert, men det er få steder med rasfare. Det er to mindre fjellpartier, Jomfruslettfjellet på vestsiden og Skjervungfjellet på østsiden.

Det kjøres opp et skiløypenett på til sammen 330 kilometer i Synnfjellet,^[9] og skiføret er stabilt i store deler av sesongen. I tillegg kjører skigruppa i Vest Torpa Ungdomslag opp ca 40 km med løyper på Vest-Torpa.^[10]

I Torpa har det de senere årene blitt et bra hundekjørermiljø, med Birgitte Næss og Thomas Wærner i teten. I Synnfjellet arrangeres det årlige hundekjørerløpet Mush Synnfjell den første helga i januar.

Det er et stort antall hytter både i Synnadalen på østsiden av fjellet, opp forbi Synnfjorden og Spåtind Høyfjellshotell, og ved Lenningen og Hugulia på vestsiden av fjellet. De siste årene har det vært mye hyttebygging med betydelig fortetting i hytteområdene. Til sammen er det nå (2015) vel 2500 hytter^[11] i Synnfjellet.

På østsiden ligger Dokkfløyvatnet som er demmet opp av Dokkfløydammen, som er en stor steinfyllingsdam med sentral morenefylling. Dammen er 680m lang, og 83.5m høy på det høyeste. Vannet benyttes i Torpa kraftverk, Kjøljua kraftverk og Dokka kraftverk.

Kommuneblomsten i Nordre Land er den sjeldne Skjeggklokke (Campanula Barbata), som i tillegg til Karpatene, bare vokser i grensestrekningene mellom Torpa, Etnedal, Gausdal og Nord Aurdal.

Langsua nasjonalpark

Oddelia naturreservat

Oppsjømyra naturreservat

Røssjøen naturreservat

Saltstutlia naturreservat

Skardberga naturreservat

Storlægeret landskapsvernområde

Den første amerikautvandrer fra hele Vestoppland var Vest-Torpingen Lars Nilsen Røste f. 1799. Briggen «Emilie» la som første utvandrerskip fra Østlandet, ut fra Drammen den 12. juni 1839. Om bord var Lars Nilsen Røste den eneste «ikke-numedøl». Den 26. august ankom skipet New York. Deretter gikk reisen til Rock County i Wisconsin, hvor han slo seg ned.

I perioden 1839-1915 utvandret cirka 3986 personer fra Nordre Land. Av disse var cirka 2400 fra Torpa. Av alle som var tilstede ved folketellingen 1865 i Nordre Land, hadde rundt en tredjedel utvandret til Amerika i løpet av de neste tjue årene. I året 1866 utvandret i alt 180 torpinger.

• Ødegaard, Svein-Erik (2002). Boka om Land X - Torpa B. Nordre Land Kommune. ISBN 82-91525-04-8. 

• Dag Jukvam / SSB (1999) – endringer i kommune- og fylkesinndelingen Arkivert 10. mars 2003 hos Wayback Machine.
• Spåtind sport hotel Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.