Trollfabrikk

En trollfabrikk[1] (også kalt løgnfabrikk)[2] er en bedrift eller virksomhet som har som mål å påvirke nettbrukere i den retningen som oppdragsgiverne ønsker. Virksomheten benytter seg særlig av masseproduksjon av «trolling», provoserende, avsporende aktivitet og kommentarer i debatter og diskusjoner i sosiale medier.

55 Ulitsa Savushkina i St. Petersburg har vært bygget til den russiske «trollfabrikken» Internet Research Agency (IRA) etter at de flyttet fra forstaden Olgino. Her skal betalte bloggere ha jobbet med å lage en stor mengde artikler og innlegg i sosiale medier.[3] Ved hjelp av falske brukerprofiler har løgnfabrikken spredt propaganda og desinformasjon til fordel for russiske myndigheter, ikke minst rettet mot vestlige land.[4]

Trollfabrikker som systematisk bruker falske profiler på ulike nettsteder for å spre bestemte meninger, manipulere politikk eller skape splid og uro, er ifølge PST og E-tjenesten i Norge særlig knyttet til myndighetene i Russland og Kina. Men også private grupper og aktivister kan stå bak uekte eller anonyme kontoer av «nettroll» som organisert lager og formidler omstridte budskap, propaganda, desinformasjon og falske nyheter.[5]

Ordet ble vanlig i norske massemedier i 2018.[trenger referanse]

Kjente eksempler

[rediger | rediger kilde]

I en rekke land har det blitt avslørt trollfabrikker; herunder også grupperinger som driver aktiv påvirkning og som er støttet av statlige myndigheter. Nedenfor følger noen kjente eksempler.

Den mest kjente trollfabrikken er Internet Research Agency (IRA)[4] i St. Petersburg i Russland, som har opprettet falske konti på sosiale medier og debattforum for å fremme politikk til støtte for russiske myndigheters strategiske mål.[6] Løgnfabrikken har spredt propaganda og desinformasjon gjennom koordinerte operasjoner og skjulte påvirkningskampanjer. Falske nettsteder, artikler, innlegg, kommentarer og brukerprofiler har forsterket kranglingen om omstridte temaer i vestlige land og skapt uro og tvil blant annet knyttet til Russlands annektering av Krim i 2014, Brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016, presidentvalget i USA i 2016, De gule vestene i Frankrike i 2018, vaksinemotstand under koronapandemien fra 2020 og Russlands krig mot Ukraina i 2022.[4] «Den russiske web-brigaden» er en annen trollfabrikk som organiserer kommentatorer i grupper som bidrar på nettforum og blogger og er knyttet til russiske myndigheter.[7][8]

I 2005 ble det klart at det kinesiske kommunistpartiet støttet en modell for nettovervåkning utprøvd i Nanjing i Jiangsu-provinsen. Studenter fikk, ifølge utenforstående, 5 mao tilsvarende 50 cent, for hver artikkel de skrev som støttet partiet, og disse ble kjent som «50-cent partiet». Påstanden om 50 cent antas å være feil, men navnet ble stående og gruppen fortsatte som et slags cyberpoliti.[9] Kina har også en «Internett vann-arme», der det kinesiske navnet refererer til «en mengde velorganiserte mennesker som kan oversvømme internett med nyttige kommentarer og artikler." Vann-armeene er finansiert av private og fremmer sine arbeidsgiveres interesser, men bruker tilsvarende metoder som 50-cent partiet.

Det tyrkiske partiet AKP støtter en gruppe anonyme kommentatorer kalt Aktroller, mer kjent som AK-Trolls, som forsøker å kneble meningsmotstandere ved bruk av trusler og karakterdrap.[10]

Vestlige myndigheter har lignende grupper som arbeider mot desinformasjon og terrorisme. I USA hadde Center for Strategic Counterterrorism Communications som oppdrag å motarbeide propaganda og «negativ reklame», og skrev artikler på arabisk, urdu, somali og engelsk.[11] Organisasjonen ble erstattet av Global Engagement Center som har som oppdrag å «gjenkjenne, forstå, avsløre og slå tilbake fremmed statlig og ikkestatlig propaganda». Storbritannia hadde Joint Threat Research Intelligence Group (JTRIG) som, ifølge Edward Snowdens avsløringer, brukte «skitne triks» og feilinfomasjon for å bekjempe fiender. I 2011 utførte JTRIG et tjenestenektangrep på Anonymous-nettverket og i 2012 mot Taliban.[12][13]

I tiden før mellomvalget i USA i 2022 økte aktiviteten hos Internet Research Agency, og rettet seg særlig mot tjenester som Gab, Parler og Getter, som er tjenester forbeholdt konservative velgere.[14]

Milton Groups i Kiev ble av en varsler og svenske Dagens Nyheter avslørt som en svindelfabrikk. Bedriften klarte å svindle mer enn 1000 personer i mer enn 50 land. Selskapet brukte AnyDesk og TeamViewer for å «hjelpe» sine kunder til å handle på selskapets egen plattform. Det er rapportert at et offer fikk «hjelp» til å ta opp lån, der pengene ble overført til selskapet.[15][16]

I 2024 kom det frem at Sverigedemokraterna har drevet trollfabrikker i form av 23 anonyme kontoer på sosiale medier som TikTok og Facebook. Ifølge TV4, som i flere måneder arbeidet undercover, ble disse kontoene drevet av partiets kommunikasjonsavdeling og brukt til å hylle partiet og manipulere velgerne. I TV4s reportasje omtalte partiets egne folk virksomheten som trollfabrikk. Partiets kommunikasjonsfolk skjulte seg bak navn som «Hvite krenkede kvinner» og «Politisk inkorrekt». Kontoene har blant annet vært brukt til angrep på navngitte politikere (også i samarbeidspartier i regjeringen) og til å spre fremmedfiendtlige fremstillinger.[17][18][19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppslagsordet «trollfabrikk» i Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Strand, Morten (7. juni 2015). «- Jeg var nett-troll i Putins løgnfabrikk». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mai 2024. 
  3. ^ «Exclusive: Putin's 'chef,' the man behind the troll factory | CNN Politics». CNN (på engelsk). 17. oktober 2017. Besøkt 29. november 2022. 
  4. ^ a b c «Trollfabrikken: Putins hemmelige våpen». NRK Radio : Oppdatert (podkast) (på norsk). Besøkt 29. november 2022. 
  5. ^ Torkelsen, Einar (14. mai 2024). «TV4: Sverige­demokraterna står bak 23 troll­fabrikker med 260.000 følgere». NRK. Besøkt 25. mai 2024.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 13 (hjelp)
  6. ^ Lepperød, Trond (6. oktober 2017). «Hun avslørte den russiske trollfabrikken». Nettavisen (på norsk). Besøkt 7. november 2022. 
  7. ^ «Why Botter: How Pro-Government Bots Fight Opposition in Russia» (PDF). American Political Science Review. Cambridge og New York City|New York: Cambridge University Press for American Political Science Association. 116 (1): 843–857. februar 2022. LCCN 08009025. OCLC 805068983. doi:10.1017/S0003055421001507. 
  8. ^ Sultan, Oz (2019). «Tackling Disinformation, Online Terrorism, and Cyber Risks into the 2020s». The Cyber Defense Review. 4 (1): 43–60. JSTOR 26623066. 
  9. ^ «Big Brother 2.0 is here». DNA India (på engelsk). 19. november 2013. Besøkt 29. november 2022. 
  10. ^ «Turkish journalists face abuse and threats online as trolls step up attacks». the Guardian (på engelsk). 1. november 2016. Besøkt 29. november 2022. 
  11. ^ «Meet The State Department Team Trying To Troll ISIS Into Oblivion» (på engelsk). 18. september 2014. Besøkt 29. november 2022. 
  12. ^ «Snowden leaks: GCHQ 'attacked Anonymous' hackers». BBC News (på engelsk). 5. februar 2014. Besøkt 29. november 2022. 
  13. ^ «Exclusive: Snowden Docs Show British Spies Used Sex and 'Dirty Tricks'». NBC News (på engelsk). 7. februar 2014. Besøkt 29. november 2022. 
  14. ^ «Økt aktivitet fra russiske trollfabrikker». www.vg.no. Besøkt 7. november 2022. 
  15. ^ «Inside the Kiev fraud factory stealing senior citizens’ savings». Dagens Nyheter (på svensk). 1. mars 2020. ISSN 1101-2447. Besøkt 29. november 2022. 
  16. ^ «Svindelfabrikken». VG Nett. 1. mars 2020. Besøkt 29. november 2022. «I etasjene over et av Kievs mest luksuriøse kjøpesentre jobber et stort antall ansatte som svindler folk fra hele verden.» 
  17. ^ Torkelsen, Einar (14. mai 2024). «TV4: Sverige­demokraterna står bak 23 troll­fabrikker med 260.000 følgere». NRK. Besøkt 25. mai 2024.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 13 (hjelp)
  18. ^ «Svensk krisemøte etter avsløringer om trollfabrikker i Sverigedemokraterna». www.aftenposten.no. 20. mai 2024. Besøkt 25. mai 2024. 
  19. ^ «Åkessons fabrikk: Trollet som sprakk». www.aftenposten.no. 22. mai 2024. Besøkt 25. mai 2024. 
Autoritetsdata