iTromsø

iTromsø (tidl. Bladet Tromsø og «Tromsø») er et mediehus som utgis i Tromsø. Første utgave kom ut 24. januar 1898. Mediehuset er en del av mediekonsernet Polaris Media, og skiftet navn fra «Tromsø» til iTromsø 17. desember 2009.

Ansvarlig redaktør er Trond Haakensen.

Det var Tromsø Venstreforening som etablerte avisen og tilsatte Ejnar Gjemsø som den aller første redaktøren. Det var Venstres behov for å få spredt sine synspunkter som var den direkte årsaken til at partiet ble avisutgiver. På slutten av 1800-tallet var det verken radio eller TV som kunne bidra til å få partiets synspunkter ut til potensielle velgere. Avis var eneste medium det var mulig å spre sin politiske propaganda mest mulig effektivt til flest mulig.

De første årene kom avisen ut med en og to utgaver pr. uke. Det var ikke fordi det var lite å skrive om at utgivelsene ikke var flere. Derimot var det stor mangel på avispapir, noe som gjorde at både redaktørens og journalistenes skrivekløe måtte stagges.

Likevel ble bladet Tromsø en populær avis som fikk mange lesere, først og fremst i byen, men etter hvert også ute i distriktene. Den første redaktøren ble sittende bare vel et halvt år før han overlot stolen til Erling Steinbø. Han ble avisens første virkelig markerte redaktør som med sine politiske synspunkter og steile holdninger på enkelte områder skapte stor debatt rundt avisen.

Erling Steinbø kom i krangel med en annen profilert Venstremann rundt det forrige århundreskiftet, nemlig Karlsøy-presten Alfred Eriksen. Han hadde bestemt seg for å ta opp kampen mot nessekongeveldet, som han mente undertrykket den jevne mann og kvinne – fiskerbonden som fikk sitt utkomme fra jorda og sjøen. Eriksen skrev en del meget krasse leserbrev. Så krasse var de at redaktør Steinbø følte de satte blant annet Venstre i et dårlig lys. Han nektet derfor å trykke noen av Eriksens leserbrev.

Dette gjorde Karlsøypresten så sint at han bestemte seg for å starte både sitt eget parti og sin egen avis. Dermed så Nordlys dagens lys i januar 1902, og Steinbø hadde skaffet seg en meget plagsom konkurrent.

Erling Steinbø satt som redaktør til 1912. Han ble etterfulgt av redaktører som alle satt bare noen uker eller måneder, med unntak av Anders Hamre som kom fra Oslo og styrte avisen med sikker hånd i flere år.

I 1917 ble en meget vel ansett pressemann i Fredrikstad tilbudt redaktørjobben. Det var Oscar Larsen, som takket ja og flyttet til Tromsø. Han skulle bli en legende i avisens historie. Han satt i redaktørstolen fra 1917 til han døde i 1961 – med unntak av krigsårene 1940–1945 da tyskerne okkuperte avisen. Oscar Larsen var avismann med stor A og utviklet bladet Tromsø til å bli en av de fremste avisene i Nord-Norge. Han overtok eierskapet i avisen i 1921 og gjorde avisen til en seksdagersavis som vokste seg til å bli en av de største i Nord-Norge i mellomkrigsårene. Det var ikke bare i Tromsø og nærmeste omegn at avisen ble lest. Oscar Larsen gjorde den til en meget ettertraktet avis som hadde abonnenter fra Kirkenes i nord til Mosjøen i sør.

Larsen investerte i det mest moderne produksjonsutstyr som var på markedet, blant annet kjøpte han en ny trykkpresse som kunne trykke hele 12 sider. Det var på grensen til revolusjonerende i nordnorsk presse, og når innholdet både informerte om det som skjedde og skapte debatt om samfunnsutviklingen i mellomkrigsårene, var det stadig flere som leste avisen. En av de som brukte sin penn i bladet Tromsø, var polarhelten Roald Amundsen. Han var god venn av Oscar Larsen, og skrev om sine ekspedisjoner både før og etter at de var gjennomført – eksklusivt for bladet Tromsø.

Med annen verdenskrig stoppet Oscar Larsens redaksjon. Tyskerne okkuperte avisen, og de redaksjonelle medarbeiderne tok del i motstandskampen. Både Oscar Larsen og hans sønner Kjell og Sverre arbeidet mot tyskerne. Det gjorde også den kjente redaksjonssekretæren Thor Knudsen, som ble arrestert og sendt til en av de beryktede konsentrasjonsleirene. Han kom aldri hjem igjen.

Men straks tyskerne hadde kapitulert, inntok Oscar Larsen og hans redaksjon avisen igjen. Hver eneste ukedag – med unntak av søndager – kom bladet Tromsø ut med nyheter, debattinnlegg og annonser om alt som rørte seg i Tromsø og Nord-Norge. Ikke minst krigsoppgjøret fikk behørig spalteplass. Men så, en vakker aprilnatt i 1948, skjedde noe som rammet avisen hardt. Ja, så hardt at den aldri ble den samme igjen. Plutselig begynte avishuset i Sjøgata å brenne. Bladet Tromsøs lokaler ble en del av den store bybrannen. Et inferno av flammer la absolutt alt i ruiner. Da morgenen gikk over til dag, var det bare en stor jernklump som stakk opp av asken. Det var trykkpressen, som var meget sterkt skadet.

Brannen gjorde at bladet Tromsø ikke kom ut på et halvt år. Først ut i oktober 1948 kom avisen med første nummer etter den tragiske brannen. Da var avisen re-etablert i Skippergata 28. Men en avis som står i et halvt år, får på mange måter et banesår. Det gjorde også bladet Tromsø. Da den begynte å komme ut igjen, hadde konkurrenten Nordlys fått et opplagsmessig forsprang som bladet Tromsø aldri har klart å ta igjen.

Årene som fulgte ble vanskelig økonomisk for avisen. Oscar Larsens sønner, Kjell og Sverre, overtok som ansvarlige redaktører da han døde i 1961. Til tross for at de la ned en enorm innsats for å holde avisen flytende økonomisk, måtte de dele eierskapet ut over i 1970-årene. Høyre kom inn på eiersiden gjennom selskapet AS Avisdrift, mens brødrene Larsen ble en del av selskapet Bladet Tromsø Finans. Selskapet sognet politisk til Venstre, men etter Venstres brudd på Røros i forbindelse med EF-kampen i 1972, fulgte Kjell og Sverre Larsen og det øvrige Bladet Tromsø Finans linjen til Helge Seip og sympatiserte med Det Nye Venstre, som ble stiftet.

Den nye selskapsdannelsen fikk det merkelige utslag at avisa hadde to ansvarlige redaktører, Sverre Larsen fra Bladet Tromsø Finans og Wiggo Jentoft fra AS Avisdrift. De skrev lederartikkel annenhver dag. Mandag 14. februar 1972 kom Bladet Tromsø ut i nytt format. Blyproduksjonen ble forlatt og den nye off-set-teknikken ble tatt i bruk. Storformatet ble byttet ut med tabloidformatet. Ut over i 1970-årene økte opplaget uten at økonomien ble særlig bedre.

Midt på 1980-tallet kjøpte Oslo-avisen VG bladet Tromsø. VG hadde en ide om at de ville sikre stofftilgangen til riksavisen ved å eie lokalaviser rundt om i landet. Det gjorde også at VG brukte mye penger på å ruste opp lokalavisen i Tromsø. Bladet Tromsø ble den første avisen i Norge hvor det mest moderne datautstyret som fantes ble installert, og hele avisproduksjonen var datastyrt fra midten av 1980-tallet. Det VG-dominerte styret ansatte Pål Stensaas som ansvarlig redaktør. Han kom fra redaktørstolen i avisen Gjengangeren og hadde tidligere arbeidet somnæringslivsjournalist i Aftenposten. Stensaas la opp til strategien at Tromsø skulle være en byavis. Avisens opplag nådde nær 10 000 i denne periode – nær en dobling av opplaget på 4 år. Men like plutselig som VG hadde kjøpt seg inn i avisen, solgte de seg ut på begynnelsen av 1990-tallet. Konkurrenten Nordlys ble tilbudt avisen for en billig penge, men valgte å si nei til å bli eier og dermed få fullstendig kontroll over Tromsø-markedet. I stedet kjøpte Harstad Tidende avisen, og har hatt den i sitt eie siden 1992.

Yngve Nilssen ble ansatt som ansvarlig redaktør fra 1. januar 1994. Under hans ledelse ble bladet Tromsø ytterligere rendyrket som lokalavis for Tromsø by og Tromsø kommune. Alt utenfor kommunegrensen ble regnet som utenriksstoff. Strategien gjorde at det ble atskillig mer stoff fra byen i spaltene, og leserne fikk oppfylt et etterlengtet behov for lokalstoff som gjorde at opplaget begynte å vokse.

Avisen ble internasjonalt kjent etter Lindbergsaken da de i 1988 offentliggjorde selfangstrapporten skrevet av Odd F Lindberg om norske fangstmetoder av sel. Rapporten fikk internasjonal oppmerksomhet og førte til en diskusjon både om norsk selfangst og om ytringsfriheten.

I 2023 var iTromsø Nord-Norges tredje største mediehus målt i opplag og femte størst målt i antall daglige lesere (ca. 30 000, F&M^[1]). Mediehuset iTromsø gir ut papiravis seks dager i uken, mens internettutgaven itromso.no oppdateres kontinuerlig hver dag gjennom hele døgnet.

• 1898 – 1898 Ejnar Gjemsø
• 1898 – 1912 Erling Steinbø
• 1912 – 1916 Anders Hamre
• 1916 – 1916 Sverre Melvær
• 1916 – 1917 Karl Sjurseth
• 1917 – 1917 Andreas Aas
• 1917 – 1917 Anders Hamre
• 1917 – 1961 Oscar Larsen
• 1961 – 1972 Kjell Larsen
• 1961 – 1982 Sverre Larsen
• 1972 – 1974 Wiggo Jentoft
• 1974 – 1980 Erlend Rian
• 1980 – 1985 Einar Sørensen
• 1985 – 1985 Kjell Larsen
• 1985 – 1986 Arnulf Hartviksen
• 1986 – 1990 Pål Stensaas
• 1990 – 1993 Per Eliassen
• 1994 – 2007 Yngve Nilssen
• 2007 – 2009 Jonny Hansen
• 2009 – 2014 Jørn Chr. Skoglund
• 2014 – 2015 Jonny Hansen
• 2015 – 2020 Stig Jakobsen
• 2020 – Trond Haakensen

• 1972 – 1988 Kjell Larsen
• 1999 – 2006 Morgan Lillegård
• 2006 – 2007 Per Chr. Johansen
• 2007 – 2011 Trond Haakensen
• 2012 – 2015 Marius Karlsen
• 2015 – 2020 Trond Haakensen
• 2020 – 2022 Preben Olsen
• 2023 – Marianne Lein Moe

• 1972 – 1974 Victor Pedersen
• 1974 – 1980 Erlend Rian
• 1980 – 1984 Ingvar Seljevold
• 1984 – 1987 Arnulf Hartviksen
• 1987 – 1988 Geir H. Jakobsen
• 1988 – 1989 Pål Stensaas
• 1989 – 2005 Dag Norvang
• 2005 – 2006 Nils Opsahl
• 2006 – 2006 Yngve Nilssen (konstituert)
• 2006 - 2011 Are Bessesen
• 2011 – 2014 Jørn Chr. Skoglund
• 2014 – 2015 Jonny Hansen
• 2015 – 2020 Stig Jakobsen
• 2020 – Cecilie Stefanussen

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:^[2]

Utviklingen i nettoopplag fra år 2006. Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone.

Sammenlignet med konkurrenten Nordlys

Sammenligning av opplagsutviklingen mellom Nordlys (rosa) og iTromsø (rød) fra 1990.

^[3]

• iTromsø
• Et veiskille i avishistorien Arkivert 6. januar 2022 hos Wayback Machine. (om navnebytte og nysatsing)