Trondhjems Tekniske Læreanstalt

Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) var en utdanningsinstitusjon som gav undervisning i tekniske fag. Læreanstalten ble opprettet i 1870 og var Trondheims første høyere tekniske skole. Skolen ble etter hvert en direkte forløper til Norges tekniske høgskole (NTH), som åpnet i 1910, og siden Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1996. Skolens siste kull ble uteksaminert i 1915; gjennom 45 års eksistens hadde skolen 1661 elever.

Skolen var i begynnelsen kun en teknisk skole som skulle utdanne unge menn til maskinister og bestyrere av mindre fabrikker, men med tiden ble det lagt vekt på å gi teoretisk kunnskap rettet mot yrkene arkitekt, maskintekniker, sivilingeniør og kjemiker. TTL hadde to linjer, en for kjemi og en for ingeniør- og byggfag. Den siste hadde også en arkitektavdeling, som riktignok ikke førte fram til en fullverdig arkitektutdanning. Det vanligste for studentene ved ingeniørlinjen og arkitekturlinjen var dermed å fortsette studiene hos utenlandske høgskoler, og i særs tyske sådan. Anstaltens første overlærer i bygningskunst var for øvrig Ole Falck Ebbell.

De nylig påbegynte restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen, kombinert med generell stor byggeaktivitet i byen, hadde aktualisert behovet for byggteknisk kompetanse i Trondheim. Det ble derfor i 1858 foreslått å opprette en teknisk skole i byen, samtidig som det ble avsatt finansiell støtte fra Thomas Angells stiftelser til formålet. Embetsmannen og politikeren Carl Motzfeldt arbeidet for en opprettelse av skolen, og etter en anmodning fra Motzfeldt i oktober 1868 vedtok Stortinget i 1869 å bevilge en pengestøtte på 2 500 spesidaler til en teknisk læreanstalt. Trondhjems Tekniske Læreanstalt startet sin virksomhet i 1870 som Norges første tekniske skole i Dessengården, en tidligere bygård ved dagens Vår Frue gate 1.^[1]

TTL var fra første stund tenkt som en skole for folk med bakgrunn fra håndverkerstanden, men flere elever fra byens beste familier søkte seg til skolen og fikk plass. Blant annet ble Carl Motzfeldts sønn Arthur tatt opp som elev. I 1876 fikk skolen en ny formålsparagraf, hvor det ble vedtatt at den skulle gi studentene en planmessig teknisk–teoretisk utdannelse. I 1890 ble TTL også utvidet til å bli en fireårig høyskole etter tysk mønster. Med dette kom behovet for enten en utvidelse av bygningsmassen eller oppføring av et nytt bygg, og den 2. mai 1895 vedtok Trondheim kommunestyre å bevilge 204 000 kroner til et nytt bygg. Det samme året startet byggingen av et nytt bygg for TTL på den tidligere tomten til Rollgården i dagens Munkegata 1.^[2] Denne bygningen ble tegnet av Lars Solberg og Johan Christensen, og stod ferdig oppført i 1898.

Ledelsen ved TTL foreslo i 1878 å opprette en teknisk høyskole eller polyteknikum i Trondheim, noe som skapte en langvarig strid med Kristiania om plassering av denne skolen, helt til Stortinget vedtok at den skulle ligge i Trondheim. Ved opprettelsen av Norges tekniske høgskole i 1910 gikk flere av lærerkreftene, som sammen med lærerkrefter fra Universitetet i Kristiania dannet kjernen av lærerkollegiet ved den nye høgskolen. I 1912 ble Trondhjems tekniske mellomskole opprettet som en etterfølger for Trondhjems Tekniske Læreanstalt i samme bygg. Det siste kullet fra TTL ble uteksaminert våren 1915. Trondhjems tekniske mellomskole holdt til i Munkegata frem til 1929, da de flyttet inn i et nytt bygg på Gassverktomta samtidig som TTLs bygning ble byens nye rådhus. I 1936 skiftet skolen navn til Trondheim tekniske skole, og i 1977 til Trondheim ingeniørhøgskole. Denne skolen ble en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 1994.

• Carl Motzfeldt, formann i forstanderskapet for TTL i perioden 1870–1894.
• Lars Otto Roll Grundt, formann i forstanderskapet for TTL fra 1894.
• Carl Adolf Dahl, medlem av forstanderskapet for TTL fra 28. juli 1870.
• Christian Hülbert Hielm, medlem av forstanderskapet for TTL fra 8. juli 1870.
• Halfdan Fredrik Klingenberg, medlem av forstanderskapet for TTL fra 10. august 1870 til 4. mai 1886.
• Johan Martin Brodtkorb Holst, medlem av forstandersskapet fra 4. august 1886.

• Ole Falck Ebbell (1839–1919), lærer i mekanikk og bygningskunst.
• Henrik Christian Dahle (1839–1914), overlærer i matematikk.
• Carl Schulz (1839–1914), overlærer i fysikk.
• Viggo B Drewsen (1858–1930), lærer i kjemi og vikarstilling som overlærer.
• Lars Solberg (1858–1921), lærer i kunsthistorie og formlære.
• Axel Krefting (1859–1932), lærer i organisk kjemi.
• Axel Thue (1863–1922), overlærer i anvendt matematikk (mekanikk).
• Gabriel Kielland (1871–1960), lærer i frihåndstegning.

• Karl Norum (1852–1911), arkitekt med praksis i Trondheim.
• Bernhard Brænne (1854–1927), farger, fabrikkeier, politiker og statsråd.
• Hans Stub (1855–1946), ingeniør og industrileder. Direktør for Kværner Brug.
• Bertrand Kolbenstvedt (1855–1908), ingeniør og industrileder. En av pionerene for spredningen av telefon og elektrisitet i Norge på slutten av 1800-tallet.
• Arthur Motzfeldt (1855–1928), jernbaneingeniør, handelsmann og idrettsleder for Norsk Skøiteforbund og Trondhjems Skøiteklub.
• Knud Bryn (1855–1941), industrileder og pioner innenfor utbyggingen av norsk vannkraft og kraftkrevende industri.
• Joachim Gotsche Giæver (1856–1925), bygningsingeniør og en pioner innen høyhusbygging på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
• Olaf Mørch Hansson (1856–1912), skuespiller og pioner innen naturalismen på scenen. Tok ett år på TTL.
• Alfred Christian Dahl (1857–1940), arkitekt med praksis i Kristiania.
• Haldor Larsen Børve (1857–1933), arkitekt med praksis i Porsgrunn.
• Axel Krefting (1859–1932), ingeniør og organisasjonsmann samt norsk alginatindustris første pioner.
• Ragnvald Bødtker (1859–1946), fløtningsdirektør for Haldensvassdraget.
• Johan Meyer (1860–1940), arkitekt og senere arkitekturprofessor ved NTH.
• Hagbarth Martin Schytte-Berg (1860–1944), arkitekt med praksis i Skien og Kristiania.
• Alfred J. Bryn (1862–1937), nestor i utviklingen av patentvesenet i Norge.
• Lauritz J Dorenfeldt (1863–1932), ingeniør. Hadde en ledende rolle i utviklingen av cellulose– og papirindustrien i Norge.
• Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864–1950), jernbaneingeniør. Spilte en sentral rolle i utbyggingen av jernbanenettet i begynnelsen av 1900-tallet.
• Ole Sverre (1865–1952), arkitekt med praksis i Kristiania.
• Axel Guldahl (1866–1921), arkitekt med praksis i Trondheim.
• Peter Sollied (1869–1955), industrikjemiker og historiker.
• Eivind Heiberg (1870–1939), maskiningeniør og generaldirektør i NSB.
• Worm Hirsch Darre-Jenssen (1870–1945), overingeniør, politiker og statsråd.
• Haakon Hauan (1871–1961), kjemiingeniør, industrileder og statsråd. Hadde en sentral rolle i oppbyggingen av en raffineringsindustrien på første halvdel av 1900-tallet.
• Kolbjørn Heje (1871–1947), bygningsingeniør og siden første professor i vei– og jernbanebygging ved NTH.
• Johan Osness (1872–1961), arkitekt og eksponent for jugendstil i Trondheim.
• Elias Anton Cappelen Smith (1873–1949), ingeniør og industrimann. Utviklet Peirce-Smith-prosessen og Guggenheim-prosessen for kobberraffinering.
• Harald Krohg Stabell (1874–1963), maler og arkitekt.
• Nils Ryjord (1875–1926), arkitekt og konservator med praksis i Trondheim.
• Fredrik Selmer (1876–1968), ingeniør og entreprenør.
• Christian Fredrik Arbo (1876–1951), arkitekt med praksis i Drammen.
• August Nielsen (1877–1956), arkitekt med praksis i Kristiania.
• Henrik Rytter (1877–1950), lyriker, dramatiker og oversetter. Ett år på TTL i 1897.
• Olav Heggstad (1877–1954), bygningsingeniør og senere professor ved NTH.
• August Albertsen (1877–1956), byarkitekt og konservator med praksis i Trondheim.
• Sigval Schmidt-Nielsen (1877–1956), kjemiker og senere professor i kjemi ved NTH.
• Arne Korsbrekke (1877–1965), ingeniør og vegdirektør.
• Wilhelm Meisterlin (1878–1954), ingeniør og pioner innen norsk ruteflyvning.
• Leif Jenssen (1879–1923), arkitekt med praksis i Duluth, Minnesota, USA.
• Anton Grønningsæter (1880–1968), en av pionerene innenfor internasjonal nikkelindustri.
• Per Larssen (1881–1947), stadsingeniør i Hamar og Arendal samt statsråd.
• Ole Singstad (1882–1969), verdenskjent tunnelkonstruktør. Tegnet blant annet Hollandtunnelen i New York.
• Sverre Pedersen (1882–1971), arkitekt og byplanlegger.
• Harald Dahl (1883–1972), bergingeniør og senere professor i gruvedrift ved NTH.
• Claus Hjelte (1884–1969), arkitekt med praksis i Trondheim.
• Jakob Holmgren (1884–1962), arkitekt og senere professor ved NTH.
• Georg Greve (1884–1962), arkitekt med praksis i Bergen og Oslo.
• Ole Landmark (1885–1970), arkitekt med praksis i Bergen.
• Harald Pedersen (1888–1945), metallurg, industrimann og senere professor i metallurgi ved NTH.
• Carl Moe (1889–1942), arkitekt og senere professor ved NTH.
• Wilhelm Swensen (1894–1966), arkitekt og konservator.

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 586. ISBN 978-82-573-1762-1. 
• Pedersen, Svein Henrik (2012) "Kunnskapsoppbygging i en avansert periferi: Arkitekt og bygningsfagene ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870-1876)" Trondhjemske Samlinger 2012

• Trondhjems Tekniske Læreanstalts arkiv 1870-1915 finnes på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket