Trygdeetaten

Oppslagsordet «Trygdekontor» peker hit. Se også TV-programmet Trygdekontoret

Trygdeetaten var en norsk statlig etat som fra 1966 til 2006 forvaltet folketrygd samt en rekke andre større og mindre overføringsordninger som barnetrygd, kontantstøtte, krigspensjon, barnebidrag og avtalefestet pensjon.

Den 1. juli 2006 ble Trygdeetaten slått sammen med Arbeidsmarkedsetaten til Arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Trygdeetaten hadde i sin siste tid omkring 9 000 ansatte og var organisert i 529 enheter, inkludert Rikstrygdeverket samt trygdekontorer i alle landets kommuner. Den siste fungerende trygdedirektør var Nanna Stender.

Rikstrygdeverket ble opprettet i 1895, under navnet Riksforsikringsanstalten, og fikk ansvaret for gjennomføring av trygdeordningene som ble vedtatt på 1890-tallet. I 1930 ble navnet endret til Rikstrygdeverket.

Den eldste trygden var en ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v. Senere kom ulykkesforsikring for fiskere og sjømenn og syketrygden. Etter den annen verdenskrig fikk Rikstrygdeverket ansvaret for krigspensjonssaker. I 1955 fant det sted en omorganisering som førte til at arbeidet ble fordelt på tre avdelinger: Syketrygdavdelingen, Ulykkestrygdavdelingen og Administrasjonsavdelingen.

I spissen for Rikstrygdeverket sto det tidligere et styre. Et av styremedlemmene var institusjonens direktør. Styret avgjorde bedriftenes fareklasser og kontrollerte de lokale tilsynsmennene (trygdekassene) for de forskjellige forsikringsordninger. Styret innhentet de nødvendige opplysninger etter bedriftsulykker og fastsatte erstatningssummer. Ved innføring av syketrygd ble Riksforsikringsanstaltens styre også sentralstyre for kretssykekassene/trygdekassene. Denne styringsformen er nå forlatt og RTV er et direktorat med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som overordnet enhet.

Det fantes et fylkestrygdekontor i alle landets fylker. I tillegg ble Folketrygdkontoret for utenlandssaker ansett som et fylkestrygdekontor nivåmessig. Kontorene hadde ansvaret for den totale virksomheten innen sitt fylke. I noen tilfeller ble sentrale funksjoner for hele landet tillagt enkeltfylker. Fra 2005 ble det opprettet klage- og ankeenheter som dekket flere fylker.

Hjelpemiddelsentralene (HMS-ene) forvalter hjelpemidler for personer bosatt i fylket. Etter at NAV ble opprettet er hjelpemiddelsentralene underlagt styringsenheten for spesialenheter i Arbeids- og velferdsdirektoratet. HMS-ene har utstrakt samarbeid med kommunehelsetjenestene.

Det fantes et trygdekontor i hver av landets kommuner, ledet av trygdesjefen i kommunen. Fortløpende fra 1. juli 2006 (da ny arbeids- og velferdsetat NAV ble etablert), ble trygdekontorene erstattet av lokale arbeids- og velferdskontorer.

• Fødselspenger
• Adopsjonspenger
• Svangerskapspenger
• Barnetrygd
• Kontantstøtte
• Barnebidrag
• Stønad enslig forsørger
• Gjenlevende pensjon
• Alderspensjon
• Avtalefestet pensjon
• Krigspensjon
• Gravferdsstønad
• Sykepenger
• Rehabiliteringspenger
• Yrkesrettet attføring
• Uføreytelser
• Grunnstønad
• Hjelpestønad
• Hjelpemidler
• Helsetjenester
• Yrkesskadedekning

Trygdeetaten har utviklet en rekke selvbetjeningsløsninger den senere tid.

Fra juli 2005 kan man bestille helsetrygdkort pr. SMS og få det tilsendt i postkassen i løpet av 1 uke.

På nettsidene kan man beregne hva man skal betale/få i barnebidrag.

På nettsidene kan man beregne hva man vil få i alderspensjon.

Fra høsten 2005 ble det lagt til rette for at den enkelte selv kan bytte fastlege på nettsidene til trygdeetaten.

• Offisielt nettsted
• Arkivert nettsted