Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey

Tsjekkoslovakia
Forbund		Det tsjekkoslovakiske ishockeyforbundet
Overordnet forbund		Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)
Stiftet		1920
Oppløst		1992
Flest kamper		Jiří Holík (319)
Flest mål		Josef Maleček (216)
Flest poeng		Josef Maleček (285)
Lagfarger
Olympiske leker
Deltakelser		16 (første i 1920)
Resultat		Sølv: 4 – (1948, 1968, 1976, 1984) Bronse: 4 – (1920, 1964, 1972, 1992)
Canada Cup
Deltakelser		5 (første i 1976)
Resultat		Finaletap (1976)
Verdensmesterskap
Deltakelser		42 (første i 1930)
Resultat		Gull: 6 – (1947, 1949, 1972, 1976, 1977, 1985) Sølv: 12 – (1948, 1961, 1965, 1966, 1968, 1971, 1974, 1975, 1978, 1979, 1982, 1983) Bronse: 16 – (1920, 1933, 1938, 1955, 1957, 1959, 1963, 1964, 1969, 1970, 1973, 1981, 1987, 1989, 1990, 1992)
Europamesterskap
Deltakelser		4 (første i 1921)
Resultat		Gull: 3 – (1922, 1925, 1929) Sølv: 2 – (1921, 1926) Bronse: 1 – (1923)

Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey representerte det daværende Tsjekkoslovakia i ishockey for herrer fra 1920 til 1992. Før Tsjekkoslovakia ble selvstendig i 1918, fantes det flere forgjengere i form av Böhmen som også hadde ishockeylag. Tsjekkoslovakia ble tidlig et av de sterkere landslagene i Europa, og vant EM-gull i 1922. Den skikkelige storhetstiden startet på 1970-tallet med flere verdensmesterskapstitler, oftest vunnet i kamp mot Sovjetunionen i skyggen av den kalde krigen og hendelser som Prahavåren og dens følger. Da staten Tsjekkoslovakia ble splittet den 1. januar 1993 delte man laget opp i Slovakias herrelandslag i ishockey og Tsjekkias herrelandslag i ishockey. Tsjekkia fikk være i A-gruppen, mens Slovakia måtte begynne i C-VM.

Det tsjekkoslovakiske ishockeylandslagets historie starter straks etter den første verdenskrigen som en naturlig fortsetning av det böhmiske landslaget, og de deltok i ulike turneringer i denne tiden. Den første kampen for det tsjekkoslovakiske landslaget ble spilt i sammenheng med Sommer-OL 1920 i Antwerpen, Belgia. Kampen ble spilt den 23. april 1920 og endte med et stort tap mot Canada, 0-15.^[1] Tsjekkoslovakia tok sin første internasjonale tittel ved å slå Sverige 1-0 i kampen om bronsemedaljene. Noen av spillerne på det første landslaget var Adolf Dušek, Karel Hartmann, Vilém Loos, Jan Palous, Jan Peka, Karel Pešek, Josef Šroubek og Otto Vindyš.

Den siste kampen ble spilt den 10. mai 1992 i Praha under VM i 1992, og laget vant sin avskjedskamp hele 5-2 mot Sveits i bronsefinalen.^[2] Dette ble også deres 15. bronsemedalje i et VM.

Laget har vunnet seks gull og ti sølv under Ishockey-VM gjennom tidene.

I perioden 1963 til 1984 hadde alle draktene stort sett samme stil, bestående av 3 parallelle striper rundt livet og på armene. Innledningsvist hadde drakten bokstavene «ČSSR» (forkortelse for «Československá socialistická republika», eller Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk) på brystet. I 1967 introduserte de en tredje drakt med rød farge, som kun ble brukt det året. I 1968 introduserte man en variant av de blå og hvite draktene med riksvåpenet (den böhmiske løven under en kommunistisk stjerne) på brystet i stedet for bokstavene, og inntil 1974 ville man veksle mellom disse to variantene. Fra 1974 ble den blå hjemmedrakten erstattet av den røde, og ellers forble draktene uendret inntil 1985.

Etter at Adidas i 1985 overtok rettighetene for å levere landslagsdraktene benyttet Tsjekkoslovakia en simpel drakt i en farge, med Adidas' tre parallelle striper langs armene og det tsjekkoslovakiske flagget rundt livet. Denne ble brukt frem til 1989, dog benyttet de en drakt under vinter-OL 1988 i Calgary bestående av 3 diagonale striper i rødt, hvitt og blått og flagget rundt livet.

Draktene fikk en radikal endring fra 1988 etter at det finske selskapet Tackla overtok rettighetene for å levere draktene. I stedet for en relativ minimalistisk design, besto drakten nå av tre felter i rødt, hvitt og blått, som skulle representere det tsjekkoslovakiske flagget som svaier på tvers av drakten og armene. Som følge av fløyelsrevolusjonen i november-desember 1989 erstattet man det gamle kommunistriksvåpenet med det tsjekkoslovakiske flagget på brystet.

Den største seieren for laget ble en 24-0 seier over Jugoslavia i Vm i 1939. De har også vunnet 24-0 mot Belgia i Tsjekkoslovakia i 1947.

Det største tapet for laget kom under Vinter-OL 1924 i Chamonix, Frankrike, da laget tapte hele 30-0 mot Canada.

• Første kamp: 23. april 1920, Antwerpen: Canada – Tsjekkoslovakia 15–0
• Siste kamp: 19. desember 1992, Moskva: Tsjekkoslovakia –  Sveits 7–2
• Største seiere:
  • 3. februar 1939, Basel: Tsjekkoslovakia –  Jugoslavia 24–0
  • 21. februar 1947, Praha: Tsjekkoslovakia –  Belgia 24–0
  • 25. april 1951, Øst-Berlin: Tsjekkoslovakia –  Tyskland 27–3
  • 4. mars 1957, Moskva: Tsjekkoslovakia –  Japan 25-1
• Største tap: 28. januar 1924, Canada – Tsjekkoslovakia 30–0

Tsjekkoslovakia deltok i seksten olympiske ishockeyturneringer, noe som resulterte i fire sølvmedaljer og fire bronsemedaljer, men ingen gull.

Tsjekkoslovakia deltok for første gang i Ishockey-Em i 1921. Dette EM vant Sverige over Tsjekkoslovakia etter kun to deltagende land.

• 1921 – Sølvmedalje
• 1922 – Gullmedalje
• 1923 – Bronsemedalje
• 1924 – Deltok ikke
• 1925 – Gulldmedalje
• 1926 – Sølvmedalje
• 1927 – 5.-plass
• 1929 – Gullmedalje
• 1932 – 5.-plass

Europas beste lag ble etterhvert avgjort under Ishockey-VM og OL.

Tsjekkoslovakia vant totalt seks VM-gull, ti sølv og 15 bronsemedaljer under ishockey-VM.

• 1976 – Tap mot Canada i finalen i to kamper (0-6 og 4-5 etter forlenging).
• 1981 – Tao i semifinalen mot Sovjetunionens herrelandslag i ishockey med 1-4.
• 1984 – Sist i gruppespillet
• 1987 – Semifinaletap mot Canada 3-5.
• 1991 – Sist i gruppespillet

• Vinnere av Channel One Cup 1971, 1975, 1978 og 1986.
• Vinnere av Spengler Cup 1976.
• Vinnere av Deutschland Cup 1988.

• 1946 – 1948 Mike Buckna (officiell coach)
• 1949 Antonín Vodicka
• 1950 – 1951 Josef Herman
• 1951 – 1952 Jirí Tožicka, Josef Herman
• 1952 – 1953 Josef Herman, Eduard Farda
• 1953 – 1956 Vladimír Bouzek
• 1956 – 1957 Vladimír Kostka, Bohumil Rejda
• 1957 – 1958 Bohumil Rejda
• 1958 – 1959 Vlastimil Sýkora
• 1959 – 1960 Eduard Farda, Ladislav Horský
• 1960 – 1962 Zdenek Andršt, Vladimír Kostka
• 1962 – 1964 Jirí Anton
• 1964 – 1966 Vladimír Bouzek, Vladimír Kostka
• 1966 – 1967 Jaroslav Pitner
• 1967 – 1973 Vladimír Kostka, Jaroslav Pitner
• 1973 – 1979 Karel Gut, Ján Starší
• 1979 – 1980 Karel Gut, Ludek Bukac, Stanislav Neveselý
• 1980 – 1985 Ludek Bukac, Stanislav Neveselý
• 1985 – 1988 Ján Starší, František Pospíšil
• 1988 – 1990 Pavel Wohl, Stanislav Neveselý
• 1990 – 1991 Stanislav Neveselý, Josef Horešovský
• 1991 – 1993 Ivan Hlinka, Jaroslav Walter