Tuppel

En tuppel er i matematikken en endelig ordnet liste (sekvens) av elementer. En n-tuppel er et følge eller en ordnet liste av n elementer, hvor n er et ikke-negativt heltall. Det er bare én 0-tuppel, og denne består av en tom sekvens. En n-tuppel blir definert induktivt ved å bruke konstruksjonen av et ordnet par.

Matematikere skriver vanligvis tupler ved å liste opp elementene innenfor parenteser, "${\displaystyle ({\text{ }})}$" og adskilt av kommaer, for eksempel betegner ${\displaystyle (2,7,4,1,7)}$ en 5-tuppel. Noen ganger benyttes andre symboler til å omgi elementene, slik som hakeparenteser "[ ]" eller vinkelparenteser "< >". Klammeparenteser "{ }" blir bare brukt for å definere tabeller i enkelte programmeringsspråk slik som Java, men ikke i matematiske uttrykk, hvor de er standardbetegnelsen på mengder. Begrepet tuppel kan ofte forekomme når man diskuterer andre matematiske objekter, slik som vektorer.

Innenfor informatikk kommer tupler i mange former. I dynamiske programmeringsspråk, slik som Lisp, er lister vanligvis brukt som tupler. De fleste funksjonelle programmeringsspråk implementerer tupler direkte som produkttyper,^[1] nært beslektet med algebraiske datatyper, mønstermatching og destrukturerende tildelinger.^[2] Mange programmeringsspråk tilbyr et alternativ til tupler, kjent som record eller struktur-datatyper, som har uordnede elementer som aksesseres via en merkelapp.^[3] Noen få programmeringsspråk kombinerer ordnede tuppel-produkttyper og uordnede record-typer i en enkel konstruksjon, som i C-struct. Relasjonsdatabaser kan formelt identifisere deres rekker som tupler.

Tupler kan også forekomme innenfor relasjonsalgebra, når man programmerer det semantiske vev med Resource Description Framework (RDF), innenfor lingvistikk^[4] og i filosofi.^[5]

Man kan kalle en 1-tuppel for singlett, 2-tuppel for dublett, 3-tuppel for triplett, og så videre.^{[trenger referanse]}