Tutonish
Tutonish, lansert i 1902, var en av flere varianter av kunstige internasjonale hjelpespråk bygd på moderne germanske språk utarbeidet av den norsk-amerikanske presten Elias Molee.
Molee var født i Wisconsin av norske foreldre. Han reformerte prosjektet sitt i 1911 og ga det navnene Allteutonish eller Altutonish. En siste versjon kom i 1915.
Tutonish hører til den lille gruppa av forslag til kunstige språk som er bygd på germanske røtter. Et annet er Wede.
Molee ønsket at språket skulle bli det nye nasjonalspråket til de germansktalende landa. På engelsk kalte han Tutonish Anglo-German Union Tongue (engelsk-tysk unionsspråk). Den norske utgava av boka hans om språket, som kom i Kristiania (nå Oslo) i 1902, het Tutonish, et internationalt fællessprog under angelsaksisk ledelse.
Tutonish hadde regelmessig stavemåte og forenkla grammatikk. Filologisk var Molee påvirka av ideene til Giuseppe Peano, skaperen av Latino Sine Flexione, men han brukte germanske istedenfor latinske ordrøtter i språket sitt.
Han laga også en versjon av språket for romansktalende land, der han brukte nylatinske istedenfor germanske røtter.
Språkeksempel
[rediger | rediger kilde]Fader vår på Molees germanske Alttutonish:
vio fadr hu bi in himl;
holirn be dauo nam;
dauo reich kom;
dauo vil be dun an erd,
als it bi in himl;
giv vi dis dag vio dagli bred;
en fergiv vi vio shulds,
als vi fergiv vio shulders;
en lied vi nit inzu fersieku
but frie vi fon ievl.
let so bi.
Fader vår på den felleslatinske utgava av Molees språk:
Nuo padr, ki bi in siel,
sanktirn bi tuo nom,
tuo regnu ven,
tuo vol bi
fasn sur ter kom in siel;
don nu hoy nuo diali pan;
et pardon nu nuo debits,
kom nu pardon nuo debitors;
et induk nu non in tentu
ma delivr nu de mal