Thyrkar

Thyrkar (også kjent som Tyrkir, Tyrker, Tyrke, og Styrkar) er en person beskrevet i den norrøne sagaen Grønlendingenes saga. Han ble med Leiv Eiriksson på sin oppdagelsesreise omtrent år 1000, og blir beskrevet som en eldre mannlig tjener. Han blir referert til som Leiv Erikssons fosterfar, noe som kan tyde på at han var en frigjort trell, og som en gang hadde ansvaret for å se etter og lære opp Leiv.

Biografi

Leiv gikk i opplæring hos Thyrkar fra åtteårsalderen, og lærte blant annet runeskrift og keltisk språk.^[1]

Leiv og hans menn overvintret i Den nye verden, etter å ha bygd Leifsbudir, muligens et sted på Newfoundland eller et nærliggende område. Ifølge sagaen delte han sine menn i to grupper, som vekslet mellom å utforske det omkringliggende landet. Han rådet sine følgere å holde sammen, og vende hjem for å sove i deres egne kvarter. En kveld vendte ikke Tyrker hjem med sine menn. Fortvilet dro Leiv ut med tolv menn for å lete etter ham; han kom ikke langt før han fant den aldrende trellen, begeistret og gestikulerende – tilsynelatende full. «Hvorfor min fosterfar», ropte Leiv ifølge sagaen, «har du kommet så sent? Hva fikk deg til å forlate dine menn!». Tyrker svarte på sitt eget språk, men da han husket at nordboere ikke forsto han, fortalte han etter en stund på norrønt: «Jeg har ikke gått langt; jeg har fortsatt nyheter for deg. Jeg har funnet vinranker og vinbær.» «Forteller du sannheten, min fosterfar?», utbrøt Leiv. «Visst forteller jeg sannheten, for i mitt hjemland er det mye vin», sa Tyrker.^{[nb 1]} Dette fikk angivelig Leiv til å døpe landet «Vinland».

Opphav

Tyrkers opphav er omstridt. Tyske nasjonalister liker å referere til han som tysk, og forteller at hans navn er en variasjon av Dietrich (via Dirk, fra Thirk, og så videre.). Dette er usannsynlig, da Dirk er en senere variant av navnet, og de norrøne hadde dette navnet i formen Þjóðríkr, noe som senere ble Tjodrik på norsk. Sagaen selv sier: «Hann talaði þá fyrsteleingi á þýrsku», noe som betyr at Tyrker først snakket språket þýrsku/þýzku en lang tid. Þýrsku betyr «tyrkisk», og i Europa på den tiden betydde dette vanligvis ungarsk – men i dette tilfellet er det usikkert.

Historien deler vindrue-elementet med den irske fortellingen om Mael Duin. Uansett er det norrøne ordet brukt i sagaen vinber. Selv om dette blir referert til som druer, oversettes det også til «vin-bær», og det fantes en lang norrøn tradisjon med å lage vin av tilgjengelige bær. Man vet fra historiske nedskrivninger at islendingene og grønlenderne til og med lagde vin av krekling. I Newfoundland-Labrador-området vokser stikkelsbær, tranebær og Viburnum edule fritt, og kan forklare Leivs oppdagelse av «vin-bær».

Rester av en norrøne bosetninger fra perioden har blitt funnet ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Canada.

Noter

^ I fjerde kapittel i Grønlendingenes saga står det:
Á einhverju kveldi bar þat til tíðenda, at manns var vant af liði þeira, ok var þat Tyrkir Suðrmaðr. Leifr kunni því stórilla, því at Tyrkir hafði lengi verit með þeim feðgum, ok elskat mjök Leif í barnæsku. Taldi Leifr nú mjök á hendr förunautum sínum ok bjóst til ferðar at leita hans ok tólf menn með honum. En er þeir váru skammt komnir frá skála, þá gekk Tyrkir í mót þeim, ok var honum vel fagnat. Leifr fann þat brátt, at fóstra hans var skapgott. Hann var brattleitr ok lauseygr, smáskitlegr í andliti, lítill vexti ok vesallegr, en íþróttamaðr á alls konar hagleik. Þá mælti Leifr til hans: «Hví varstu svá seinn, fóstri minn, ok fráskili föruneytinu?» Hann talaði þá fyrst lengi á þýzku ok skaut marga vega augunum ok gretti sik. En þeir skilðu eigi, hvat er hann sagði. Hann mælti þá á norrænu, er stund leið: «Ek var genginn eigi miklu lengra en þit. Kann ek nökkur nýnæmi at segja. Ek fann vínvið ok vínber.» «Mun þat satt, fóstri minn?» kvað Leifr. «At vísu er þat satt,» kvað hann, «því at ek var þar fæddr, er hvárki skorti vínvið né vínber»
^[2]

Referanser

^ «Arne Helvik, «EIRIK RAUDE oppdager GRØNLAND I ÅRET 982. LEIV EIRIKSSON sønn til Eirik Raude, oppdager VINLAND CA ÅR 1000.»». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 7. september 2015.
^ Gjengivelse av Grønlendingenes saga hos heimskringla.no Besøkt 19. februar 2016

Litteratur

Wilson, James Grant; Fiske, John, eds. (1889). «Tyrker». Appletons' Cyclopædia of American Biography. New York: D. Appleton. som igjen siterer:
- Adam av Bremen, Historia Ecclesiastica

Autoritetsdata

[3] I fjerde kapittel i Grønlendingenes saga står det:
Á einhverju kveldi bar þat til tíðenda, at manns var vant af liði þeira, ok var þat Tyrkir Suðrmaðr. Leifr kunni því stórilla, því at Tyrkir hafði lengi verit með þeim feðgum, ok elskat mjök Leif í barnæsku. Taldi Leifr nú mjök á hendr förunautum sínum ok bjóst til ferðar at leita hans ok tólf menn með honum. En er þeir váru skammt komnir frá skála, þá gekk Tyrkir í mót þeim, ok var honum vel fagnat. Leifr fann þat brátt, at fóstra hans var skapgott. Hann var brattleitr ok lauseygr, smáskitlegr í andliti, lítill vexti ok vesallegr, en íþróttamaðr á alls konar hagleik. Þá mælti Leifr til hans: «Hví varstu svá seinn, fóstri minn, ok fráskili föruneytinu?» Hann talaði þá fyrst lengi á þýzku ok skaut marga vega augunum ok gretti sik. En þeir skilðu eigi, hvat er hann sagði. Hann mælti þá á norrænu, er stund leið: «Ek var genginn eigi miklu lengra en þit. Kann ek nökkur nýnæmi at segja. Ek fann vínvið ok vínber.» «Mun þat satt, fóstri minn?» kvað Leifr. «At vísu er þat satt,» kvað hann, «því at ek var þar fæddr, er hvárki skorti vínvið né vínber»
^[2]

[1] «Arne Helvik, «EIRIK RAUDE oppdager GRØNLAND I ÅRET 982. LEIV EIRIKSSON sønn til Eirik Raude, oppdager VINLAND CA ÅR 1000.»». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 7. september 2015.

[2] Gjengivelse av Grønlendingenes saga hos heimskringla.no Besøkt 19. februar 2016

[1]

[nb 1]