Tysvær

Tysvær
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		tysværbu
Grunnlagt		1849
Adm. senter		Aksdal
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		425,48 km²[2] 399,85 km²[1] 25,63 km²[1]
Befolkning		11 405[3] (2023)
Bef.tetthet		28,52 innb./km²
Antall husholdninger		4 235
Kommunenr.		1146
Målform		Nynorsk
Nynorskandel		29,3 % (2016)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Monika Lindanger (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Tysvær 59°21′42″N 5°32′34″Ø
Tysvær på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Tysvær er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord mot Sveio og Vindafjord og i vest mot Karmøy og Haugesund. I Boknafjorden er det kort vei østover til Suldal kommune og sørover til Finnøy og Bokn. Det høyeste fjellet i kommunen er Lammenuten som er 631 meter over havet.

Tysvær kommune ligger sentralt plassert på Haugalandet. Kommunesenteret Aksdal ligger drøye 1 mil øst for Haugesund, og er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt som knytter sammen helårsveien E134 over Haukeli til Oslo og kyststamveien E39 mellom Stavanger og Bergen.

Kommunen er kjent for sine mange fjorder som river opp landskapet og for sin naturprakt med mange idyller. Her finner du 220 km. med kystlinje med vekslende natur som svaberg, lyngheier, fjell og åser, dype fjorder og velholdt kulturlandskap.

Det dårlige jordsmonnet i ytre deler av kommunen var en av grunnene til at den store utvandringen startet fra Tysvær, med Cleng Peerson som reiste til Amerika og fant nytt land. Det samme landskapet inspirerte og trollbandt en av våre største kunstmalere, Lars Hertervig. På den eneste øyen med fastboende, Borgøy, ble kunstmaleren født.

Statoil Kårstø er den største private bedriften i Tysvær med over 500 arbeidsplasser. Tysvær er også en stor landbrukskommune i Rogaland. Over 150 melkeprodusenter er hoveddelen av næringen, i tillegg er det mange gårder som driver med sauedrift. Det finnes over 330 gårder med et samlet jordbruksareal på cirka 50 000 dekar.

Dagens Tysvær kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1965, da tidligere Tysvær og Nedstrand herred i sin helhet gikk inn i storkommunen, som også ble tillagt deler av tilgrensende Avaldsnes, Skjold, Vats og Vikedal herred.

Gamle Skjold herred ble opprettet i 1837 og omfattet Skjold, Tysvær og Vats. Herredet ble delt i 1849, hvorav den sydvestlige delen av herredet fikk navnet Tysvær og hadde ved delingen 2 058 innbyggere, mens det resterende Skjold hadde et folketall på 3 439. En ny deling av Skjold skjedde i 1891, da også Vats (Vass) ble eget herred. Vats utgjorde den østlige delen av herredet, og hadde ved delingen 1 095 innbyggere, mens den gjenværende vestlige delen, Skjold, hadde et folketall på 1961.

Det opprinnelige Nærstrand herred ble opprettet i 1837 og omfattet også Sjernarøy. Herredet ble i 1868 delt i fastlandsdelen Hinderaa med 1680 innbyggere og øydelen Sjærnerø med et folketall på 922. Hinderaa byttet navn til Nerstrand 10. august 1881 og til Nedstrand i 1917.

Det opprinnelige Avaldsnæs med Kopervik herred ble opprettet i 1837. I 1866 ble Kopervik ladested skilt ut, og i 1909 ble Kopervik landsogn skilt ut fra Avaldsnes. I 1965 ble Avaldsnes delt og innlemmet i nye Karmøy og Tysvær kommuner.

De vestlige bygdelagene i dagens Tysvær, Førre ved Førresfjorden, Frakkagjerd, Aksdal, Gismarvik, Stegaberg og Høie lå i Avaldsnes kommune, som ble delt mellom Tysvær og Karmøy i 1965. Herfra fikk den nye kommunen 994 innbyggere.

Tidligere Tysvær herred omfattet bygdelagene Hetland, Førland, Tysværvåg og Slåttevik ved Førlandsfjorden, Falkeid og Kårstø ved Boknafjorden og Hervik ved Hervikfjorden. Disse områdene utgjør den sydvestlige delen av dagens Tysvær kommune og hadde 1862 innbyggere i 1965. Det er interessant å legge merke til at i løpet av 115 år som eget herred hadde folketallet sunket med nesten 10 % i Tysvær.

De østlige bygdelagene, Espevik, Muslandvåg, Hindervåg, Amdal og Nedstrand langs Nedstrandsfjorden og Vindafjorden lå i Nedstrand kommune, som i sin helhet gikk inn i Tysvær i 1965. Her var det 1 200 innbyggere, som var en nedgang nærmere 30 % på underkant av 100 år.

De nordlige bygdelagene, Straumen (Skjoldastraumen) ved Skjoldafjorden, Stakland og Grinde ved Grindafjorden, Våg og Sundfør lå i Skjold kommune, som ble fordelt mellom Skjold og Vindafjord i 1965. Herfra fikk den nye kommunen 1 133 innbyggere.

Noen gårder på sydsiden av Yrkjefjorden, Breidal og Stølsvik lå i Vats kommune (16 personer) og Hapnes og Dokskar i Vikedal kommune (2 personer), inngikk i Tysvær fra 1965.

Med unntak av en mindre grenseregulering 1. januar 1969, da gården Sponevik (6 personer) ble overført fra Vindafjord til Tysvær, har kommunens grenser ligget fast siden 1965.

I dag er Tysvær en selvstendig kommune, som trekker sterkt mot Haugesund. Selv om Tysvær er blant regionens minst befolkede kommuner, er kommunen rik på industri, som f.eks Kårstø. Dette gjør kommunen til regionens rikeste kommune i forhold til befolkningen, som har vist en jevn økning fra storkommun en ble etablert.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Tysvær.

• Cleng Peerson (1783–1865), pioner for norsk utvandring til Amerika
• Lars Hertervig (1830–1902), kunstmaler
• Olav Dahl (f. 1948), professor (medisin) ved UiB og kreftforsker
• Nils Olav Fjeldheim (f. 1977), padler
• Alexander Søderlund (f. 1987), fotballspiller
• Lido (f. 1992), musiker og rapper
• Lars Magne Ullvang (f. 1994), padler

• Landemerker i Tysvær

• (nn) Offisielt nettsted
• (en) Tysvær – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Tysvær» i Store norske leksikon