Tyveri

Paul-Charles Chocarne-Moreau, The Cunning Thief, 1931

Tyveri betegner uberettiget å tilegne seg en annens ting for å skaffe seg selv en fordel på den måten. I den norske straffelovens §321 sies dette slik:

For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.[1]

Også verdier som strøm og datasignaler regnes som «gjenstand».

Tyverier utgjør nesten en tredjedel av den registrerte kriminaliteten i Norge (2015).[2] Andre former for vinningskriminalitet er f.eks. ran, underslag, og bedrageri. Den som tar i mot en stjålet gjenstand (f.eks. ved å kjøpe den av tyven) begår med dette heleri. I norsk straffetradisjon straffes dette likt med tyveriet («Heleren er like god som stjeleren.»).

Naskeri er et tyveri som er mindre straffverdig fordi det dreier seg om små verdier og forholdene ellers også tilsier det (f.eks. en enkeltstående impulshandling). Begrepet «naskeri» brukes ikke lenger i norsk strafferett, men straffeloven kaller det nå «mindre tyveri» i straffelovens §323.[3]

På den annen side kan et tyveri betegnes som «grovt» når gjelder større verdier eller det er andre skjerpende forhold rundt tyveriet. Det kan det f.eks. være når det har skjedd ved å ta seg inn i en privat bolig eller at det har et profesjonelt preg, eller at det er andre forhold som gjør det særlig samfunnsskadelig, jfr. straffelovens §322.[4]

Strafferammen for mindre, tyveri, tyveri og grovt tyveri er hhv. bot, to års fengsel og 6 års fengsel.

Landsloven

[rediger | rediger kilde]

I Magnus Lagabøtes landslov het det: «Det er nå det neste at ingen av oss skal stjele fra andre. Det er nå likevel å bemerke at om noen som ikke kan få arbeid til å leve av, stjeler mat for å overleve, da skal han ikke straffes for slikt tyveri.»[5] I Norge var det lang tradisjon for at lagrett og bygdeting kjempet mot uønsket adferd på lag med statsmakt og kirken, der bøtestraff med etterfølgende reintegrering ble ansett som beste løsning for alle; men etter reformasjonen ses en økning i pålegg om dødsstraff, og pålegg om straffeansvar for lagretter som ikke fulgte lovens bokstav. Staten regnet nå straff som mer fordelaktig enn reintegrering.[6]

Religiøs bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Forbud mot tyveri inngår i Bibelens ti bud.

I land med islamsk lovgivning etter sharia kan tyveri være straffbart med amputasjon av høyre hånd hvis tyven ikke angrer. Dette har bakgrunn i Koranens sura 5, vers 38.

I buddhismen er forbud mot tyveri ett av de fem bud.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]