United Kingdom Independence Party
United Kingdom Independence Party | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Leder(e) | Nigel Farage | ||
Grunnlegger(e) | Alan Sked[1] | ||
Grunnlagt | 3. september 1993[2] | ||
Forgjenger | Anti-Federalist League | ||
Etterfølger | Brexitpartiet | ||
Hovedkvarter | Newton Abbot | ||
Ungdomsorg. | Young Independence | ||
Antall medlemmer | 23 600[3] (2018) | ||
Ideologi | Euroskeptisisme høyrepopulisme britisk nasjonalisme nasjonalkonservatisme | ||
Politisk posisjon | Høyresiden | ||
Nettsted | www.ukip.org (en) www.YoungIndependence.uk (en) | ||
United Kingdom Independence Party (UKIP) er et britisk euroskeptisk parti, som har som hovedmål å trekke Storbritannia ut av EU. Partiet beskrives som kritisk av ideologien om multikulturalisme, derav også innvandring,[4] og motstandere av EU.[5] Det ble grunnlagt i 1993, og fikk valgt tre representanter til Europaparlamentet ved valget i 1999. Ved valget i 2004 vokste gruppa til 12 medlemmer, og ble den tredje største delegasjonen fra Storbritannia. Siden da har tre av representantene forlatt partiet.
Partiet stiller også til valg til det britiske Underhuset, og ble fjerde største parti ved valget i 2005. I 2008 gikk den konservative representanten Bob Spink over til UKIP og ga partiet sitt første medlem i Underhuset. Partiet gjorde sitt beste valg i 2015 med 3,8 millioner stemmer og 12,6 prosent oppslutning.[trenger referanse] Systemet med flertallsvalg i enmannskretser gjorde imidlertid at de kun ble representert med en representant. Partiet gikk kraftig tilbake ved Underhus-valget i 2017 og mistet sitt mandat i Underhuset.
I Europaparlamentet er UKIP en uavhengig gruppe.[trenger referanse] Paul Nuttall tok over for Nigel Farage som partileder i november 2016.[trenger referanse]
David Cameron fra det konservative partiet beskrev UKIP i 2006 som «fruitcakes, loonies and closet racists».[6]
Resultater i valg
[rediger | rediger kilde]Underhuset
[rediger | rediger kilde]År | Stemmer | Oppslutning | Vunnet | Resultat |
---|---|---|---|---|
1997 | 105.722 | 0,3% | 0 / 650 | Ingen seter |
2001 | 390.563 | 1,5% | 0 / 650 | Ingen seter |
2005 | 603.298 | 2,2% | 0 / 646 | Ingen seter |
2010 | 919.546 | 3,1% | 0 / 650 | Ingen seter |
2015 | 3.881.099 | 12,6% | 1 / 650 | Opposition |
2017 | 593.852 | 1,8% | 0 / 650 | Ingen seter |
Tre av medlemmer av Overhuset er i dag også UKIP-medlemmer. Partiet har også flere folkevalgte på lokalt plan.
Europa-parlamentet
[rediger | rediger kilde]Valgår | Antall stemmer | % av stemmene | # plasser vunnet | Rangering |
---|---|---|---|---|
1994 | 155.487 | 1% | 0 / 87 | 8 |
1999 | 696.057 | 6,7% | 3 / 87 | 4 |
2004 | 2.650.768 | 16,1% | 12 / 78 | 3 |
2009 | 2.498.226 | 16,6% | 13 / 72 | 2 |
2014 | 4.376.635 | 27,5% | 24 / 73 | 1 |
2019 | 554,463 | 3,2% | 0 / 73 | 8 |
Klimabenektelse
[rediger | rediger kilde]UKIP har markert seg med benektelse av klimaendringene. Partiet har krevd «en kongelig kommisjon til å etterforske 'klimaendringer'» og «stans i alle pengeoverføringer til IPCC og andre klimarelaterte organisasjoner i FN».[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «BBC World Service - Witness History, The birth of UKIP». BBC Online.
- ^ BBC News Online, «UKIP: The story of the UK Independence Party's rise»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Membership of UK political parties». 3. september 2018. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Britain’s Discontent Lifts Populist Party to Even Stronger Vote Tally Than Expected, The New York Times, 23. mai 2014
- ^ Fisher, S. og Smith, S. (2005), United Kingdom. European Journal of Political Research, 44: 1211–1220. doi: 10.1111/j.1475-6765.2005.00286.x
- ^ Theresa May accused of lifting cat anecdote from Ukip leader, The Guardian
- ^ British election results show climate change denial is not a vote winner, lse.ac.uk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) UK Independence Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- United Kingdom Independence Party på Facebook
- United Kingdom Independence Party på X (tidligere Twitter)