Urmuz

Urmuz
Født17. mars 1883[1][2]Rediger på Wikidata
Curtea de Argeş
Død23. nov. 1923[1][2]Rediger på Wikidata (40 år)
București
BeskjeftigelseMagistrat, skribent, lyriker, dommer, advokat
Embete
Utdannet vedUniversitetet i București
Gheorghe Lazăr National College
NasjonalitetKongedømmet Romania
GravlagtCimitirul Șerban Vodă
SpråkRumensk
PseudonymHurmuz
Påvirket avIon Luca Caragiale

Urmuz (født Demetru Demetrescu- Buzău, 17. mars 1883 i Curtea de Argeș i Romania, død 23. november 1923 i București) var en rumensk avantgardeforfatter.

Som barn drømte han om å bli komponist, leste science-fiction og reisefortellinger.[3]

universitetet studerte han jus, og etter at han ble ferdig med studiene, arbeidet han som fredsdommer i prefekturene Argeș, Tulcea og Târgoviște.[4][5]

Etter at han deltok Romanias krig i Bulgaria (1913)[6] ble han utnevnt til rettsskriver ved Romanias Høyesterett.

Han begynte å skrive for å more søsknene sine og for å gjøre narr av de falske automatismene i tidens prosa, og ble oppdaget av Tudor Arghezi, som valgte ut hans pseudonym og i 1922 publiserte fortellingen hans Pâlnia și Stamate («Trakten og Stamate») i tidsskriftet Cugetul românesc. Han kalte den ironisk «en roman i fire deler».[6]

I 1923 begikk han selvmord, «uten noen spesiell grunn», som litteraturkritikeren George Călinescu skrev.[7]

Han vant post mortem anerkjennelse i Romania, og hadde en innflytelse på mange etterfølgende rumenske forfattere, så som Eugen Ionescu.[8] Geo Bogza utga et tidsskrift oppkalt etter ham.[9]

Urmuz var dadaismen nær og en forgjenger for surrealismen,[10] og ble av dikteren Stephan Roll kalt «en rumensk Jarry».[11]

  • Algazy & Grummer
  • Cotadi și Dragomir (Cotadi og Dragomir)
  • Cronicari (Krønikeskrivere)
  • După furtună (Etter stormen)
  • Emil Gayk
  • Fuchsiada
  • Ismaïl și Turnavitu (Ismail og Turnavitu)
  • Pâlnia și Stamate (Trakten og Stamate)
  • Plecarea în străinătate (Utenlandsreisen)
  • Puțină metafizică și astronomie (Litt metafysikk og astronomi)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id urmuz[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 233349, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Straniul caz al lui Urmuz, scriitorul care s-a sinucis fără să sufere. Ce motiv absurd a invocat rebelul literaturii române». adevarul.ro (på rumensk). Besøkt 17. mai 2016. 
  4. ^ Buciu, Marian Victor (31. juli 2014). Zece prozatori exemplari. Perioada interbelică (Romanian edition) (på rumensk). MintRight Inc. ISBN 9786068012681. 
  5. ^ «Adevărata viață a lui Urmuz, povestită de sora scriitorului | Romania Libera». RomaniaLibera.ro. Besøkt 17. mai 2016. 
  6. ^ a b Cubleșan, Constantin (4. februar 2014). Urmuz în conștiința criticii (på rumensk). MintRight Inc. ISBN 9789734644247. 
  7. ^ «Urmuz». icr.ro. Besøkt 17. mai 2016. [død lenke]
  8. ^ Bahun-Radunovic, Sanja; Pourgouris, Marinos (26. mars 2009). The Avant-Garde and the Margin: New Territories of Modernism (på engelsk). Cambridge Scholars Publishing. ISBN 9781443806312. 
  9. ^ «Înainte-mergătorul fără voie - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. mai 2016. 
  10. ^ George, Emery Edward (1. januar 1993). Contemporary East European Poetry: An Anthology (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 9780195086362. 
  11. ^ Constantin Cubleșan (2012). «Urmuz într-o nouă lectură» (PDF). Tribuna. Arkivert fra originalen (PDF) 4. november 2012. Besøkt 17. mai 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nicolae Balotă, Urmuz, Cluj, Editura Dacia, 1970; ediția a II-a, revăzută și adăugită, Timișoara, Editura Hestia, 1997
  • Adrian Lăcătuș, Urmuz, Brașov, Editura Aula, 2002
  • Cecilia Burtică, Urmuz avant dada (Urmuz sau originile dadaisto-suprarealiste), Craiova, Editura Didactica Nova, 2003
  • Sașa Pană (red.) (1970) Urmuz. București, Minerva Forlag.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (en) Author:Urmuz – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden