Utrum

Utrum (latin, norsk: felleskjønn) er et grammatisk kjønn som finnes i dansk, norsk (riksmål, moderat bokmål samt bergensk dialekt), svensk og nederlandsk, og er en felles form for maskulinum og femininum.^[1] Det andre grammatiske kjønnet i disse språkene er nøytrum.

I middelalderen hadde svensk og dansk skille mellom maskulinum og femininum. Kjønnet oppstod gjennom et sammenfall av maskulinum og femininum trolig på grunn av lydlig sammenfall og en generell tendens til morfologisk forenkling.^[1] I enkelte andre indoeuropeiske språk har grammatikken forenklet seg på andre måter, ved at nøytrum (intetkjønn) har gått ut av bruk (for eksempel i de romanske språk og i litauisk).

To eksempel på ord er «sol» (f) og «hund» (m). I riksdansk, rikssvensk, riksmål og bokmål (med to kjønn) har femininum og maskulinum falt sammen til utrum og bøyingene er slik i entall:

• en sol – solen
• en hund – hunden

På nynorsk og bokmål (med tre kjønn) fins et skille mellom femininum og maskulinum, der maskulinum bøyes likt med utrum over:

• ei sol – sola (tidligere også soli på nynorsk)
• ein/en hund – hunden

I en del danske dialekter er det også et skille mellom femininum og maskulinum, men da er det femininum som bøyes likt med utrum:

• en sol – solen
• i hund – hundi

I Sverige har tre grammatiske kjønn lenge vært enerådende i de fleste dialekter, men på grunn av press og påvirkning fra rikssvensk er dette på retur.^{[trenger referanse]}