Våkendalen

Våkendalen
Våkendalen - fra starten på kulturminneløypen. Foto: Svein Harkestad
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Bergen
Befolkning		Avfolket grunnet drikkevannsforsyning[a] (Bebodd frem til 1920-årene)
Preposisjon		i Våkendalen
Våkendalen 60°24′03″N 5°23′04″Ø
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Våkendalen er en dal i Bergen som går fra Svartediket til Tarlebøvatnet.

Dette er den nordligste av tre daler som fører opp fra Svartedikets innerste del:

• Våkendalen, nordre mot nord, hvor Tarlebøveien følger dalen opp mot baksiden av Rundemanen og Blåmanen
• Hardbakkedalen, mot nordøst, (postvei fra 1600–1780) som fortsatte videre over Borgaskaret som krysser Vidden, og går ned igjen mot Borgo ovenfor Lone i Arna.
• Isdalen, mot sørøst, er dalen som går opp langs baksiden av Ulriken. Navnet brukes også om hele dalen utover mot byen.

Dalen var tidligere bebodd med fire gårdsbruk: Tarlebø, Kobbeltveit, Hardbakke og Garmannslund (også kalt Schankegården).^[1] Disse gårdene ble kjøpt opp av Bergen kommune for å hindre forurensing av drikkevannet fra Svartediket rundt forrige århundreskifte. Det var noe drift på gårdene frem mot andre verdenskrig, men etter dette ble gårdene revet og markene beplantet, hovedsakelig med gran.

Bøndene stod alene med sin protest mot oppkjøpene. Våkendalen hadde da vært et livskraftig bygdesamfunn fra oldtiden da det hørte under Alrekstad kongsgård. I starten av 1900-tallet var fortsatt tretten gårdsbruk i drift i hele Isdalen. En 400 meter lang gjeil førte til fjells, mens skolebarna hadde vesentlig lenger vei til Haukeland skole. På 1960-tallet var det fremdeles utsyn mot byen, men siden har markene vokst til med skog. Broen mellom Nilsaplassen og Mikkelsplassen finnes ennå.^[2]

Garmannslund var opprinnelig en inngjerdet utslått i utmarken ved Isdalsvannet, tilhørende Årstad gård. Utslåtten gikk under navnet Isdalen eller Årstadstykket til den i 1812 ble utskilt av Store Årstad^[3] og kjøpt av kjøpmann Hermann Garmann Schanke (1781-1861) som lyststed av Årstads eier Christian Lerche Dahl. Om Garmannslund fikk navn etter Dahls kone Wenche Garmann, eller Schankes kone Cecilie Catharina Garmann, er ukjent. På folkemunne ble stedet uansett kalt Schankegården. Alt i 1878 overtok Bergen kommune Garmannslund, men først i 1954 ble vannstanden i Svartediket hevet 11 meter, slik at vannet steg over Garmannslund.^[4] Johan Garmann Schanke var i sin tid fransk visekonsul i Bergen og ridder av den franske æreslegionen; i hans begravelse var det 400 fremmøtte, deriblant 12 prester som fulgte kisten til Sankt Jacobs kirkegård. Schanke fikk 11 barn i sine to ekteskap. Ved Garmannslund lå Krutthuset, ammunisjonslager for Bergenhus festning. Stien fra Krutthuset leder like ut i Svartediket.^[5]

Fra Tarlebøvatnet på 379 moh. renner elven, i møte med elven fra Hardbakkedalen ut i Svartediket på 76 moh.

I forbindelse med opparbeidingen av demningen ved Tarlebøvatnet mellom 1919 og 1924 ble det anlagt en kjørbar vei som strekker seg gjennom hele dalen og som i dag er mye brukt av friluftsfolk. Dalen ligger 1 times spasertur fra Bergen sentrum. Det kan anbefales å følge kulturminneløypen opp til Tarlebøvatnet.

Dersom man i stedet for å gå til Rundemanen og Fløyen vil ha en litt annen tur, kan man ta av ved stien til høyre ved demningen der veien slutter, og følge stien opp på Såtene vest for Langelivatnet på 486 moh. Her er flotte utsiktspunkt, hvoretter man ved nedstigning i Hardbakkedalen får et like flott utsyn hele veien nedover.

Dersom man går langs innsiden av Langelivatnet, kan man i stedet gå opp på Vidden og til Ulriken. Disse stiene er litt høyereliggende løyper i Bergens høyfjellsterreng, og anbefales ikke ved uvær og tåke/dis. Leteaksjoner forekommer flere ganger årlig i området, og det finnes ikke ly mot vær og vind.

• Bak Blåmannen, Våkendalen – et samfunn som forsvant, Dag Sletten, Bodoni Forlag 2008, ISBN 9788271285043

• Bergen byleksikon på nett, om Våkendalen