Værdalske befestninger

De Værdalske befestninger er en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen (Fylkesvei 72) i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. Festningene er en del av Stjør- og Værdalske befestninger, og skulle beskytte Trøndelag mot et eventuelt angrep fra øst.

Fra Trøndelag går det to hovedleder til Sverige, og disse ble ansett som strategisk viktige i en eventuell krig. Den ene hovedleden går gjennom Stjørdal og Meråker, og ble dekket av Hegra festning. Den andre hovedleden går gjennom Verdal, og her valgte man å bygge de Værdalske befestninger. Festningsanleggene ligger i en trang og stupbratt dal ved elven Inna, og dekker den eneste farbare vegen fra Verdal til Åre i Sverige. Dette området i Verdal – mellom Vaterholmen og Stene – innehar angivelig den tetteste ansamling av historiske forsvarsverk i Norge; deriblant de Værdalske befestninger, Stene skanse, samt flere bygdeborger.

Etter 1905 fryktet man et eventuelt angrep fra Sverige, og satte i verk en storstilt utbygging av grensefestninger (der konvensjoner med svenskene ikke satte en stopper for dette). Utbyggingen av festningsverkene i Verdal kom i gang i 1909, og ble ferdigstilt i 1911. Etterhvert som forholdet til Sverige mildnet, fikk disse anleggene mindre og mindre betydning, og etterhvert ble det bare forlagt små vaktstyrker her.

I 1926 ble festningene stilt i reserve, og det ble senere ansatt en oppsynsmann som skulle holde øye med anleggene. Under andre verdenskrig tok tyskerne over festningene, hovedårsaken til dette var frykten for en eventuell alliert invasjon fra Sverige. Etter krigen ble anleggene praktisk talt stående tomme, selv om det forelå planer for gjenopprustning. Heimevernet tok over ansvaret i 1952, og var til stede frem til 1966. Etter dette ble festningene stående tomme for godt. På 90-tallet ble det startet restaurerings- og sikringsarbeider av galleriene, og disse er i dag åpne for besøkende.

Festningsanleggene består av fire mindre festninger, samt Vaterholmen militærleir. Nærmest svenskegrensen ligger de to festningsgalleriene "Galleri Sør" og "Galleri Nord". Disse to galleriene består av utsprengte tunneler høyt oppe i fjellsiden, og med kanon- og mitraljøsestillinger dekket de sammen hele dalens bredde. I høyden overfor militærleiren ligger en bunker i form av et blokkhus, og dette skulle ta over dersom tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene. Til slutt kommer en kanonstilling på toppen av fjellet Bergugleberget.

Galleri Nord består av en lang tunnel i fjellet, med tilhørende kanonstillinger og vaktposter. Hovedinngangen er særdeles utilgjengelig, og ligger på en fjellhylle hvor man er avhengig av stige for å komme til. Det finnes også en bakdør som er tilgjengelig fra en kjerrevei som går opp igjennom fjellsiden. Fra Galleri Nord går det en løpestreng over til Galleri Sør, som kunne benyttes til transport av varer og utstyr. I tiden etter at heimevernet trakk seg ut av anlegget, virket disse utilgjengelige festningene tiltrekkende på nysgjerrige, og dette endte med fatal følge i 1967; da en ung gutt falt ned i dalen etter å ha forsøkt å ta seg inn hovedinngangen. Tidlig på 90-tallet ble det utført omfattende restaurerings- og sikringsarbeider i anlegget, og det ble laget en ny og sikker tilgang til hovedinngangen. Anlegget ble offisielt gjenåpnet for besøkende av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo i 1996.

Galleri Sør er bygd over samme lest som det nordre galleriet, men om mulig enda mer utilgjengelig. Opprinnelig var tilgangen en betongtrapp festet til fjellsiden, men denne ble sprengt vekk under utvidelse av Fylkesvei 72. I siste halvdel av 90-tallet startet man sikringsarbeider også her, en spesielt vanskelig oppgave var å sikre det løse taket i tunnelen. For å få tilgang til festningen ble det montert en ny betongtrapp ned til riksveien, og det ble bygd bro over elven til den samme gangstien som leder til Galleri Nord. Festningen ble åpnet for besøkende i 2005.

«Blokkhuset» ligger i skogsiden ovenfor Vaterholmen leir, og skulle ta over dersom fiendtlige tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene lenger øst. Sammenlignet med galleriene var blokkhuset lett bevæpnet; det hadde ingen kanoner, bare mitraljøser. Blokkhuset er en toetasjers betongbunker med tre armer, omgitt av et felt med piggtrådsperrer. Blokkhuset er relativt lett tilgjengelig via en tilrettelagt sti opp igjennom skogen.

Opprinnelig forelå det planer for et fort på Bergugleberget (eller lokalt «Bergyl'n»), men dette ble aldri gjennomført. I stedet ble det plassert en kanonstilling her. Bergugleberget ligger et stykke unna de øvrige festningene, ved Stene, hvor den historiske Stene skanse i sin tid lå.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

• De verdalske befestninger
• Lokalhistorisk artikkel om de Værdalske befestninger
• Om Værdalske befestninger fra Nasjonale festningsverk
• Lokalt nettsted for bevaring av Verdalske befestninger