VM i fotball 1986

VM i fotball 1986
Arrangement
Lag		24 (fra 5 forbund) 121 deltakernasjoner
Vertsland		Mexico
Arenaer		12 stk. (i 9 byer)
Dato		31. mai–29. juni
Plasseringer
Mester		Argentina (2. tittel)
Andreplass		Vest-Tyskland
Tredjeplass		Frankrike
Fjerdeplass		Belgia
Kamper
Kamper		52
Mål		132 (2,54 per kamp)
Tilskuere		2 407 431 (46 297 per kamp)
Toppscorer		Gary Lineker (6 mål)
Beste spiller		Diego Maradona
Mesterskap
Forrige – neste
←1982 – 1990→

VM i fotball 1986 ble arrangert i Mexico. Det ble vunnet av Argentina, som slo Vest-Tyskland 3-2 i finalen i Mexico by.

Turneringen var opprinnelig lagt til Colombia, men etter at Colombias myndigheter i 1983 besluttet at de ikke hadde råd til å arrangere VM, ble Mexico valgt som arrangør og ble dermed det første landet som arrangerte VM for andre gang. Det var bare 16 år siden forrige gang Mexico hadde VM, i 1970.

Turneringsformatet ble endret fra 1982: 24 lag spilte fremdeles i seks kvalifiseringsgrupper à fire lag, men den andre runden ble nå erstattet med et avsluttende cupspill mellom de seksten beste lagene (de to beste lagene fra hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene).

Turneringens store spiller var Diego Maradona. Han ledet Argentina til VM-tittelen. Han huskes aller best for det som skjedde i kvartfinalen mot England, der han scoret begge Argentinas mål i 2-1-seieren. Det ene målet ble scoret, ifølge ham selv, med «Guds hånd» (han scoret med hånden uten at dommeren så det), og det andre målet kom etter at han hadde driblet seg gjennom hele Englands banehalvdel, forbi det meste av laget. Englands Gary Lineker ble VM-turneringens toppscorer med seks mål.

Vest-Tyskland vant i semifinalen mot Frankrike, men tapte sin andre VM-finale på rad. Portugals landslag gikk til streik under sluttspillet. Spillerne nektet å trene mellom lagets første og andre kamp (mot England og Polen) og ble overraskende utslått av Marokko.

Totalt 121 nasjoner deltok i kvalifiseringen for å sikre seg en av de 22 ledige plassene i VM-sluttspillet etter at Mexico som vertsnasjon og Italia som tittelforsvarer fra VM i fotball 1982 var automatisk kvalifisert.

Canada og Irak deltok i VM for første gang, men begge lagene måtte reise hjem etter tre strake tap. Canada sikret seg plass i VM-sluttspillet etter å ha slått Honduras 2-1 i siste kamp i CONCACAF-sluttspillet. Danmark deltok også i VM for første gang og gikk videre til åttendedelsfinalen etter godt spill i innledende kamper, men måtte se seg slått av Spania og ikke minst en svært opplagt Emilio Butragueño, som scoret 4 mål i 5-1 seieren.
Irak spilte alle hjemmekampene sine i kvalifiseringen på nøytral bane på grunn av Iran-Irak krigen.
Sør-Korea deltok i VM-sluttspillet for første gang siden 1954, Paraguay var med for første gang siden 1958 og Portugal var med for første gang siden 1966.
Skottland kvalifiserte seg etter å ha slått Australia 2-0 over to kamper i et playoff mellom et lag fra UEFA og et fra OFC. Skottland vant 2-0 på Hampden Park i Glasgow, mens kampen på Olympic Park Stadium i Melbourne endte 0-0.
Ungarn, Canada, Irak og Nord-Irland har ikke deltatt i noe VM-sluttspill siden de kvalifiserte seg til VM i Mexico 1986.

De 24 plassene i mesterskapet ble fordelt på de ulike kontinentale forbundene som følger:

• Europa UEFA. 13,5 plasser. 1 av disse gikk til tittelforsvarer Italia, mens de 12,5 resterende plassende var en konkurranse mellom 32 nasjoner. Den nasjonen som sikret seg 0,5 plassen avanserte til et playoff sluttspill mot vinneren av 0,5 plassen i OFC.
• Sør-Amerika CONMEBOL. 4 plasser, konkurranse mellom 10 nasjoner.
• Nord-Amerika, mellomamerikanske og Karibia CONCACAF. 2 plasser. 1 plass automatisk til vertsnasjon og den siste plassen var en konkurranse mellom 17 nasjoner.
• Afrika CAF. 2 plasser, konkurranse mellom 29 nasjoner.
• Asia AFC. 2 plasser, konkurranse mellom 27 nasjoner.
• Oseania OFC. 0,5 plass. 4 lag, inkludert Israel og Kinesisk Taipei kjempet om 0,5 plassen som vill gi rett til playoff sluttspill mot et lag fra Europa.

Disse 24 landene deltok i VM-turneringen 1986:

Vertsnasjon ( fra CONCACAF)	Europa (UEFA)	Sør-Amerika (CONMEBOL)	Nord- og Mellom-Amerika (CONCACAF)	Afrika (CAF)	Asia (AFC)
Mexico (vertsnasjon)	Belgia Bulgaria Danmark England Frankrike Nord-Irland Italia Polen Portugal Skottland Sovjetunionen Spania Ungarn Vest-Tyskland	Argentina Brasil Paraguay Uruguay	Canada	Algerie Marokko	Irak Sør-Korea

Trekningen av de 6 gruppene (Gruppe A-F) ble gjort på den måten at et lag fra hver seedingspott ble trukket i hver sin gruppe. 6 grupper á 4 lag.

Pott 1	Pott 2	Pott 3	Pott 4
Mexico (vertsnasjon) Italia (1982 verdensmester) Vest-Tyskland (1982 andreplass) Polen (1982 tredjeplass) Frankrike (1982 fjerdeplass) Brasil	England Sovjetunionen Argentina Spania Paraguay Uruguay	Algerie Canada Danmark Irak Marokko Sør-Korea	Belgia Bulgaria Ungarn Nord-Irland Portugal Skottland

Azteca Mexico fra Adidas var den offisielle ballen som ble brukt i mesterskapet. Dette var også den første helsyntetiske FIFA-ballen som ble brukt i et VM. Ballen består av 32 håndsydde deler og var lagd av syntetiske stoffer for å i større grad kunne beskytte mot fuktighet og reduserte vektendringer i tilfelle regn, slik at kampene skulle kunne avvikles under samme forutsetninger.

Utformingen av ballen ble gjort av Rebecca Martinez og det rikt dekorerte designet er inspirert av vertsnasjonens innfødte Aztec arkitektur og veggmalerier. Ballen ble også lagd i andre farger, som gul og oransje for å kunne brukes ved dårligere lysforhold, men det var bare ballen i svart og hvit som ble tatt i bruk under mesterskapet.

To kopier av den originale ballen ble også produsert, Azteca Puebla og Azteca Acapulco. Disse to ballene var veldig lik originalen, men der hvor Azteca Mexico hadde svart dekor, hadde Puebla og Acapulco en blanding av rødt og svart.

Det var elleve vertsbyer for mesterskapet. Azteca stadion i Mexico by holdt ni kamper inkludert finalen. Mexico by holdt totalt 13 kamper på begge stadionene.

Været og klimaet i Mexico på sommeren varierte fra ørken-liknende lokasjoner som Monterrey til tropiske lokasjoner som Guadalajara, men det hardeste for spillerne var høyden over havet på de forskjellige stadionene. Med unntak av Monterrey (540 moh.), var resten av byene fra 1566 moh. (Guadalajara) til 2661 moh. (Toluca). Mexico by hvor mange kamper og finalen ble spilt ligger 2250 moh.

Mexico by		Guadalajara	Puebla
Estadio Azteca	Estadio Olímpico Universitario	Estadio Jalisco	Estadio Cuauhtémoc
Kapasitet: 110 574	Kapasitet: 72 212	Kapasitet: 66 193	Kapasitet: 46 416
San Nicolás de los Garza	2 9 7 1 6 8 3 5 4 11 10 Lokasjon for stadionene 1. Mexico by, 2. Guadalajara, 3. Puebla, 4. San Nicolás de los Garza, 5. Querétaro, 6. Monterrey, 7. León, 8. Nezahualcóyotl, 9. Irapuato, 10. Zapopan, 11. Toluca.		Querétaro
Estadio Universitario			Estadio Corregidora
Kapasitet: 43 780			Kapasitet: 38 576
Nezahualcoyotl			Monterrey
Estadio Neza 86			Estadio Tecnológico
Kapasitet: 34 536			Kapasitet: 33 805
Toluca	Irapuato	León	Zapopan
Estadio Nemesio Díez	Estadio Sergio León Chávez	Estadio Nou Camp	Estadio Tres de Marzo
Kapasitet: 32 612	Kapasitet: 31 336	Kapasitet: 30 531	Kapasitet: 30 015

Gruppe A hadde regjerende verdensmester Italia, i tillegg til utfordreren Argentina med mange sterke spillere og Diego Maradona i spissen. Bulgaria og Sør-Korea var også med i puljen, men ikke regnet blant favorittene. Italia og Argentina møttes i VM i 1982 i mellomrunden, der Italia vant 2–1 i en kamp der Italia fikk 2 gule kort og Argentina 3 i tillegg til et rødt. Bulgaria og Sør-Korea hadde verken møtt hverandre eller de to andre lagene før i VM. For Bulgaria var dette første VM siden 1974, og for Sør-Korea var dette det andre totalt og det første siden 1954.

Lag	S	V	U	T	+	-	+/-	P
Argentina	3	2	1	0	6	2	+4	5
Italia	3	1	2	0	5	4	+1	4
Bulgaria	3	0	2	1	2	4	−2	2
Sør-Korea	3	0	1	2	4	7	−3	1

Verken Bulgaria eller Sør-Korea hadde vunnet en kamp i VM før denne, og for Bulgarias del var dette det femte VM de deltok i. Det begynte med 1-1 mot Italia, mens Sør-Korea tapte 1-3 for Argentina. Deretter spilte både favorittene og outsiderne uavgjort 1–1. Italia og Bulgaria hadde dermed 2 poeng hver, mens Sør-Korea hadde ett. Argentina hadde tre, og lå svært godt an for avansement. Argentina fjernet enhver tvil ved å slå Bulgaria 2-0, mens Italia kom seg videre delvis på Argentinas resultat og delvis på et sent selvmål av en sørkoreansk spiller slik at Italia vant 3–2.

31. mai
	Bulgaria	1 – 1	Italia	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 96 000 Dommer: Erik Fredriksson
	Nasko Sirakov 85'	Kampreferat	Alessandro Altobelli 43'

2. juni
	Argentina	3 – 1	Sør-Korea	Estadio Olímpico Universitario, Mexico by Tilskuere: 60 000 Dommer: Victoriano Sánchez Arminio
	Jorge Valdano 6', 46' Oscar Ruggeri 18'	Kampreferat	Park Chang-Sun 73'

5. juni
	Italia	1 – 1	Argentina	Estadio Cuauhtémoc, Puebla Tilskuere: 32 000 Dommer: Jan Keizer
	Alessandro Altobelli 6' (straffe)	Kampreferat	Diego Maradona 34'

5. juni
	Sør-Korea	1 – 1	Bulgaria	Estadio Olímpico Universitario, Mexico by Tilskuere: 45 000 Dommer: Fallaj Al Shanar
	Kim Jong-Boo 70'	Kampreferat	Plamen Getov 11'

10. juni
	Sør-Korea	2 – 3	Italia	Estadio Cuauhtémoc, Puebla Tilskuere: 20 000 Dommer: David Socha
	Choi Soon-Ho 62' Huh Jung-Moo 83'	Kampreferat	Alessandro Altobelli 17', 73' Cho Kwang-Rae 83' (selvmål)

10. juni
	Argentina	2 – 0	Bulgaria	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 65 000 Dommer: Berny Ulloa Morera
	Jorge Valdano 3' Jorge Burruchaga 76'	Kampreferat

Lag	S	V	U	T	+	-	+/-	P
Mexico	3	2	1	0	4	2	+2	5
Paraguay	3	1	2	0	4	3	+1	4
Belgia	3	1	1	1	5	5	0	3
Irak	3	0	0	3	1	4	−3	0

3. juni
	Belgia	1 – 2	Mexico	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 110 000 Dommer: Carlos Espósito
	Erwin Vandenbergh 45'		Fernando Quirarte 23' Hugo Sánchez 39'

4. juni
	Paraguay	1 – 0	Irak	Estadio Nemesio Díez, Toluca Tilskuere: 24 000 Dommer: Edwin Picon-Ackong
	Julio César Romero 35'

7. juni
	Mexico	1 – 1	Paraguay	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 114 600 Dommer: George Courtney
	Luis Flores 3'		Julio César Romero 85'

8. juni
	Irak	1 – 2	Belgia	Estadio Nemesio Díez, Toluca Tilskuere: 20 000 Dommer: Jesús Díaz
	Ahmed Radhi 59'		Enzo Scifo 16' Nico Claesen 21' (straffe)

11. juni
	Paraguay	2 – 2	Belgia	Estadio Nemesio Díez, Toluca Tilskuere: 16 000 Dommer: Bogdan Dotchev
	Roberto Cabañas 50', 76'		Franky Vercauteren 30' Daniel Veyt 59'

11. juni
	Irak	0 – 1	Mexico	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 103 763 Dommer: Zoran Petrović
			Fernando Quirarte 54'

Lag	S	V	U	T	+	-	+/-	P
Sovjetunionen	3	2	1	0	9	1	+8	5
Frankrike	3	2	1	0	5	1	+4	5
Ungarn	3	1	0	2	2	9	−7	2
Canada	3	0	0	3	0	5	−5	0

1. juni
	Canada	0 – 1	Frankrike	Estadio León, León Tilskuere: 36 000 Dommer: Hernán Silva
			Jean-Pierre Papin 79'

2. juni
	Sovjetunionen	6 – 0	Ungarn	Estadio Sergio León Chavez, Irapuato Tilskuere: 16 500 Dommer: Luigi Agnolin
	Pavlo Jakovenko 2' Sergej Alejnikov 4' Ihor Belanov 24' (straffe) Ivan Jaremsjuk 66', 73' Sergey Rodionov 80'

5. juni
	Frankrike	1 – 1	Sovjetunionen	Estadio León, León Tilskuere: 36 540 Dommer: Romualdo Arppi Filho
	Luis Fernández 60'		Vasyl Rats 53'

6. juni
	Ungarn	2 – 0	Canada	Estadio Sergio León Chavez, Irapuato Tilskuere: 13 800 Dommer: Jamal Al Sharif
	Márton Esterházy 2' Lajos Détári 75'

9. juni
	Ungarn	0 – 3	Frankrike	Estadio León, León Tilskuere: 31 420 Dommer: Carlos Silva Valente
			Yannick Stopyra 29' Jean Tigana 62' Dominique Rocheteau 84'

9. juni
	Sovjetunionen	2 – 0	Canada	Estadio Sergio León Chavez, Irapuato Tilskuere: 14 200 Dommer: Zoran Petrović
	Oleg Blokhin 58' Oleksandr Zavarov 74'

Lag	S	V	U	T	+	-	+/-	P
Brasil	3	3	0	0	5	0	+5	6
Spania	3	2	0	1	5	2	+3	4
Nord-Irland	3	0	1	2	2	6	−4	1
Algerie	3	0	1	2	1	5	−4	1

1. juni
	Spania	0 – 1	Brasil	Estadio Jalisco, Guadalajara Tilskuere: 35 748 Dommer: Chris Bambridge
			Sócrates 62'

3. juni
	Algerie	1 – 1	Nord-Irland	Estadio Tres de Marzo, Guadalajara Tilskuere: 22 000 Dommer: Valeri Butenko
	Djamel Zidane 59'		Norman Whiteside 6'

6. juni
	Brasil	1 – 0	Algerie	Estadio Jalisco, Guadalajara Tilskuere: 48 000 Dommer: Rómulo Méndez
	Careca 66'

7. juni
	Nord-Irland	1 – 2	Spania	Estadio Tres de Marzo, Guadalajara Tilskuere: 28 000 Dommer: Horst Brummeier
	Colin Clarke 46'		Emilio Butragueño 1' Julio Salinas 18'

12. juni
	Nord-Irland	0 – 3	Brasil	Estadio Jalisco, Guadalajara Tilskuere: 51 000 Dommer: Siegfried Kirschen
			Careca 15', 87' Josimar 42'

12. juni
	Algerie	0 – 3	Spania	Estadio Tecnológico, Monterrey Tilskuere: 23 980 Dommer: Shizuo Takada
			Ramón Calderé 15', 68' Eloy 70'

Lag	S	V	U	T	+	-	+/-	P
Danmark	3	3	0	0	9	1	+8	6
Vest-Tyskland	3	1	1	1	3	4	−1	3
Uruguay	3	0	2	1	2	7	−5	2
Skottland	3	0	1	2	1	3	−2	1

4. juni
	Uruguay	1 – 1	Vest-Tyskland	Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro Tilskuere: 30 500 Dommer: Vojtěch Christov
	Antonio Alzamendi 4'		Klaus Allofs 84'

4. juni
	Skottland	0 – 1	Danmark	Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl Tilskuere: 18 000 Dommer: Lajos Nemeth
			Preben Elkjær 57'

8. juni
	Vest-Tyskland	2 – 1	Skottland	Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro Tilskuere: 30 000 Dommer: Ionan Igna
	Rudi Völler 23' Klaus Allofs 49'		Gordon Strachan 18'

8. juni
	Danmark	6 – 1	Uruguay	Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl Tilskuere: 26 500 Dommer: Antonio Márquez Ramírez
	Preben Elkjær 11', 67', 80' Søren Lerby 41' Michael Laudrup 52' Jesper Olsen 88'		Francescoli 45' (straffe)

13. juni
	Danmark	2 – 0	Vest-Tyskland	Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro Tilskuere: 36 000 Dommer: Alexis Ponnet
	Jesper Olsen 43' (straffe) John Eriksen 62'

13. juni
	Skottland	0 – 0	Uruguay	Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl Tilskuere: 20 000 Dommer: Joël Quiniou

Lag	S	V	U	T	+	-	+/-	P
Marokko	3	1	2	0	3	1	+2	4
England	3	1	1	1	3	1	+2	3
Polen	3	1	1	1	1	3	−2	3
Portugal	3	1	0	2	2	4	−2	2

2. juni
	Marokko	0 – 0	Polen	Estadio Tecnológico, Monterrey Tilskuere: 19 900 Dommer: José Luis Martínez Bazán

3. juni
	Portugal	1 – 0	England	Estadio Tecnológico, Monterrey Tilskuere: 23 000 Dommer: Volker Roth
	Carlos Manuel 76'

6. juni
	England	0 – 0	Marokko	Estadio Tecnológico, Monterrey Tilskuere: 20 200 Dommer: Gabriel González

7. juni
	Polen	1 – 0	Portugal	Estadio Tecnológico, Monterrey Tilskuere: 19 915 Dommer: Ali Bin Nasser
	Włodzimierz Smolarek 68'

11. juni
	England	3 – 0	Polen	Estadio Tecnológico, Monterrey Tilskuere: 22 700 Dommer: André Daina
	Gary Lineker 9', 14', 34'

11. juni
	Portugal	1 – 3	Marokko	Estadio Tres de Marzo, Guadalajara Tilskuere: 28 000 Dommer: Alan Snoddy
	Diamantino Miranda 80'		Abderrazak Khairi 19', 26' Abdelkrim Merry Krimau 62'

De to beste lagene i hver gruppe gikk videre, i tillegg til de fire beste treerne. Disse ble valgt gjennom sammenligning mellom treerne i de seks gruppene uten å ta hensyn på kvaliteten på motstanderne.

Gruppe	Lag	K	V	U	T	+	-	MF	P
B	Belgia	3	1	1	1	5	5	0	3
F	Polen	3	1	1	1	1	3	−2	3
A	Bulgaria	3	0	2	1	2	4	−2	2
E	Uruguay	3	0	2	1	2	7	−5	2
C	Ungarn	3	1	0	2	2	9	−7	2
D	Nord-Irland	3	0	1	2	2	6	−4	1

Med dette resultatet gikk altså Belgia, Polen, Bulgaria og Uruguay videre som beste treer, mens Ungarn og Nord-Irland gikk ut. Ettersom seier ga 2 poeng, kom Ungarn ikke med. Reglene om 3 poeng per seier ble ikke innført før i 1994, for øvrig siste gang treerlag gikk videre. Med tre poeng hadde Ungarn passert Uruguay og Bulgaria.

I åttendedelsfinalene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.

8-delsfinale

Kvartfinale

Semifinale

Finale

16. juni – Puebla

Argentina

1

22. juni – Mexico by

Uruguay

0

Argentina

2

18. juni – Mexico by

England

1

England

3

25. juni – Mexico by

Paraguay

0

Argentina

2

18. juni – Querétaro

Belgia

0

Danmark

1

22. juni – Puebla

Spania

5

Spania

1 (4)

15. juni – León

Belgia (str.)

1 (5)

Sovjetunionen

3

29. juni – Mexico by

Belgia (e.e.o)

4

Argentina

3

16. juni – Guadalajara

Vest-Tyskland

2

Brasil

4

21. juni – Guadalajara

Polen

0

Brasil

1 (3)

17. juni – Mexico by

Frankrike (str.)

1 (4)

Italia

0

25. juni – Guadalajara

Frankrike

2

Frankrike

0

17. juni – Monterrey

Vest-Tyskland

2

Bronsefinale

Marokko

0

21. juni – Monterrey

28. juni – Puebla

Vest-Tyskland

1

Vest-Tyskland (str.)

0 (4)

Frankrike (e.e.o)

4

15. juni – Mexico by

Mexico

0 (1)

Belgia

2

Mexico

2

Bulgaria

0

15. juni1986 12:00 CST
	Mexico	2 – 0	Bulgaria	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 114 580 Dommer: Romualdo Arppi Filho
	Manuel Negrete 34' Raúl Servín 61'

15. juni1986 16:00 CST
	Sovjetunionen	3 – 4 (e.e.o.)	Belgia	Estadio León, León (Guanajuato) Tilskuere: 32 277 Dommer: Erik Fredriksson
	Igor Belanov 27', 70', 111' (straffe)		Enzo Scifo 56' Jan Ceulemans 77' Stéphan Demol 102' Nico Claesen 110'

16. juni1986 12:00 CST
	Brasil	4 – 0	Polen	Estadio Jalisco, Guadalajara Tilskuere: 45 000 Dommer: Volker Roth
	Sócrates 30' (straffe) Josimar 55' Edinho 79' Careca 83' (straffe)

16. juni1986 16:00 CST
	Argentina	1 – 0	Uruguay	Estadio Cuauhtémoc, Puebla Tilskuere: 26 000 Dommer: Luigi Agnolin
	Pedro Pasculli 42'

17. juni1986 12:00 CST
	Italia	0 – 2	Frankrike	Estadio Olímpico Universitario, Mexico by Tilskuere: 70 000 Dommer: Carlos Espósito
			Michel Platini 15' Yannick Stopyra 57'

17. juni1986 16:00 CST
	Marokko	0 – 1	Vest-Tyskland	Estadio Universitario, Monterrey Tilskuere: 19 800 Dommer: Zoran Petrović
			Lothar Matthäus 87'

18. juni1986 12:00 CST
	England	3 – 0	Paraguay	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 97 728 Dommer: Jamal Al Sharif
	Gary Lineker 31', 73' Peter Beardsley 56'

18. juni1986 16:00 CST
	Danmark	1 – 5	Spania	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 38 500 Dommer: Jan Keizer
	Jesper Olsen 33' (straffe)		Emilio Butragueño 43', 56', 80', 88' (straffe) Andoni Goikoetxea 68' (straffe)

21. juni1986 12:00 CST
	Brasil	1 – 1 (e.e.o.)	Frankrike	Estadio Jalisco, Guadalajara Tilskuere: 65 000 Dommer: Ioan Igna
	Careca 17' Sócrates Alemao Zico Branco Júlio César	Straffesparkkonkurranse 3 – 4	Michel Platini 40' Yannick Stopyra Manuel Amoros Bruno Bellone Michel Platini Luis Fernández

21. juni1986 16:00 CST
	Vest-Tyskland	0 – 0 (e.e.o.)	Mexico	Estadio Universitario, Leon Tilskuere: 41 700 Dommer: Jesús Díaz
	Klaus Allofs Andreas Brehme Lothar Matthäus Pierre Littbarski	Straffesparkkonkurranse 4 – 1	Manuel Negrete Fernando Quirarte Raúl Servín

22. juni1986 12:00 CST
	Argentina	2 – 1	England	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 114 580 Dommer: Ali Bin Nasser
	Diego Maradona 51', 55'		Gary Lineker 81'

22. juni1986 16:00 CST
	Spania	1 – 1 (e.e.o.)	Belgia	Estadio Cuauhtémoc, Puebla Tilskuere: 45 000 Dommer: Siegfried Kirschen
	Juan Antonio Señor 85' Juan Antonio Señor Eloy Chendo Emilio Butragueño Victor Munoz	Straffesparkkonkurranse 4 – 5	Jan Ceulemans 35' Nico Claesen Enzo Scifo Hugo Broos Patrick Vervoort Leo Van Der Elst

25. juni1986 12:00 CST
	Frankrike	0 – 2	Vest-Tyskland	Estadio Jalisco, Guadalajara Tilskuere: 45 580 Dommer: Luigi Agnolin
			Andreas Brehme 9' Rudi Völler 89'

25. juni1986 16:00 CST
	Argentina	2 – 0	Belgia	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 114 500 Dommer: Antonio Márquez Ramírez
	Diego Maradona 51', 63'

28. juni1986
	Belgia	2 – 4 (e.e.o)	Frankrike	Estadio Cuauhtémoc, Puebla Tilskuere: 21 000 Dommer: George Courtney
	Jan Ceulemans 11' Nico Claesen 73'		Jean-Marc Ferreri 27' Jean-Pierre Papin 43' Bernard Genghini 104' Manuel Amoros 111' (straffe)

29. juni1986
	Argentina	3 – 2	Vest-Tyskland	Estadio Azteca, Mexico by Tilskuere: 114 600 Dommer: Romualdo Arppi Filho
	José Luis Brown 23' Jorge Valdano 56' Jorge Burruchaga 84'	Rapport	Karl-Heinz Rummenigge 74' Rudi Völler 81'

Argentina

Vest-Tyskland

GK 18 Nery Pumpido  85' SW 5 José Luis Brown CB 9 José Cuciuffo CB 19 Oscar Ruggeri RWB 14 Ricardo Giusti LWB 16 Julio Olarticoechea  77' DM 2 Sergio Batista CM 12 Héctor Enrique  81' AM 10 Diego Maradona (c)  17' SS 7 Jorge Burruchaga 90' CF 11 Jorge Valdano Innbyttere: MF 21 Marcelo Trobbiani 90' Trener: Carlos Bilardo

GK 1 Harald Schumacher SW 17 Ditmar Jakobs CB 4 Karlheinz Förster CB 2 Hans-Peter Briegel  62' RWB 14 Thomas Berthold LWB 3 Andreas Brehme CM 6 Norbert Eder CM 8 Lothar Matthäus  21' AM 10 Felix Magath 62' CF 11 Karl-Heinz Rummenigge (c) CF 19 Klaus Allofs 46' Innbyttere: FW 9 Rudi Völler 46' FW 20 Dieter Hoeneß 62' Trener: Franz Beckenbauer

Linjemenn: Erik Fredriksson (Sverige) Berny Ulloa Morera (Costa Rica)

Kampregler: 90 minutter 30 minutter ekstraomganger om nødvendig Straffesparkkonkurranse ved fortsatt uavgjort Fem innbyttere på benken, hvorav to kan bli brukt

^[1]

Nr.	Spiller	Mål
1	Gary Lineker	6
2	Careca	5
2	Emilio Butragueño	5
2	Diego Maradona	5
5	Preben Elkjær Larsen	4
5	Jorge Valdano	4
5	Igor Belanov	4
8	Alessandro Altobelli	4
8	Jesper Olsen	3
8	Rudi Völler	3
8	Jan Ceulemans	3
8	Nico Claesen	3

2 mål

• Jorge Burruchaga
• Enzo Scifo
• Josimar
• Sócrates
• Jean-Pierre Papin
• Michel Platini
• Yannick Stopyra
• Fernando Quirarte
• Abderrazak Khairi
• Roberto Cabañas
• Julio César Romero
• Ramón Calderé
• Klaus Allofs

1 mål

• Djamel Zidane
• José Luis Brown
• Pedro Pasculli
• Oscar Ruggeri
• Stéphane Demol
• Erwin Vandenbergh
• Franky Vercauteren
• Daniel Veyt
• Edinho
• Plamen Getov
• Nasko Sirakov
• John Eriksen
• Michael Laudrup
• Søren Lerby
• Peter Beardsley
• Manuel Amoros
• Luis Fernández
• Jean-Marc Ferreri
• Bernard Genghini
• Dominique Rocheteau
• Jean Tigana
• Lajos Détári
• Márton Esterházy
• Ahmed Radhi
• Luis Flores
• Manuel Negrete
• Hugo Sánchez
• Raúl Servín
• Abdelkrim Merry
• Colin Clarke
• Norman Whiteside
• Włodzimierz Smolarek
• Carlos Manuel
• Diamantino
• Gordon Strachan
• Choi Soon-ho
• Huh Jung-moo
• Kim Jong-boo
• Park Chang-sun
• Sergej Alejnikov
• Oleh Blokhin
• Vasyl Rats
• Sergey Rodionov
• Pavlo Yakovenko
• Ivan Yaremchuk
• Oleksandr Zavarov
• Eloy
• Andoni Goikoetxea
• Julio Salinas
• Juan Antonio Señor
• Antonio Alzamendi
• Enzo Francescoli
• Andreas Brehme
• Lothar Matthäus
• Karl-Heinz Ru