Valentin Rosenlund
| Valentin Rosenlund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. sep. 1892 Trondhjem | ||
| Død | 4. juni 1962 (69 år) Levanger | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kontorist, idrettsleder, motstandskjemper | ||
| Parti | Høyre Frisinnede Venstre (1931–1940) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Levanger kirke[1] | ||
| Medlem av | Fedrelandslaget[2] | ||
| Levangers ordfører | |||
| 1. januar 1936–31. desember 1937 | |||
| Forgjenger | Arne Falstad | ||
| Etterfølger | Jardar Wold | ||
| Levangers ordfører | |||
| 1. januar 1952–31. desember 1953 | |||
| Forgjenger | Jardar Wold | ||
| Etterfølger | Jardar Wold | ||
| Levangers ordfører | |||
| 1. januar 1955–31. desember 1955 | |||
| Forgjenger | Jardar Wold | ||
| Etterfølger | Reidar Strømsøe | ||
Valentin Strøm Rosenlund (1892–1962) var en norsk politiker (H) og offentlig tjenestemann. Han var Levanger bys ordfører 1936–1937, 1952–1953 og 1955.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Elias Nebb Rosenlund fra Ørland og Ida Nikoline Strøm fra Hemne. Han hadde brødrene Anders og Johan. Han ble født i Trondhjem, men kom til Levanger som barn, da faren ble politikonstabel og arrestforvalter/vaktmester ved byens fengsel, «Fenka».[3][4][5]
Valentin Rosenlund giftet seg i 1919 med Olga Skaanes fra Levanger.[6]
Han begynte som kontorist og senere kontorsjef ved Stjør- og Verdal sorenskriverembede i Levanger.[3] Rosenlund begynte med privat kinodrift i 1912, men kinoen gikk over i kommunalt eie i 1917, og Rosenlund gikk en stilling som kontorfullmektig. I 1938 overtok han som bestyrer ved Levanger kommunale kinomatograf etter Sverre Bjerkan. Rosenlund fratrådte sin stilling under okkupasjonen, men kom tilbake som kinosjef etter frigjøringen i 1945 og satt frem til 1959, da han ble etterfulgt av sin sønn, Hans Rosenlund.[7][8]
Under okkupasjonen var flere i Rosenlund-familien med i motstandsarbeid og smuglet flyktninger til Sverige. I januar 1945 måtte han selv flykte til Sverige, hvor han tjenestegjorde ved rettskontoret ved den norske legasjonen, som registrerte norske flyktninger.[3][9]
Rosenlund ble første gang innvalgt i Levanger bystyre i 1931 på Frisinnede folkepartis liste.[10] Det året forsøkte de frisinnede å etablere seg som et mer selvstendig parti og gikk ut av fellesforeningen med Levanger Høyre. Levanger frisinnede folkeparti ble ledet av Valentin Rosenlunds bror, Anders.[11] Frisinnede folkeparti ble ikke reorganisert etter okkupasjonen, men gikk opp i Høyre. Valentin Rosenlund ble medlem av formannskapet i 1936 og ordfører 1936–1937. Etter okkupasjonen ble Rosenlund innvalgt i bystyret på Høyres liste. Han var på nytt byens ordfører i 1952, 1953 og 1955.[3][10]
I sin ungdom var Rosenlund en aktiv idrettsmann innen fotball, turn, friidrett og skihopp. Han bidrog senere som kretsdommer og idrettsleder, blant annet som formann i Idrettslaget Sverre og Nord-Trøndelag Fotballkrets.[3][12][13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.disnorge.no, besøkt 4. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ ABC, side(r) 5, utgitt 22. mars 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Havik, Sveinung (9. desember 2004). «Valentin Strøm Rosenlund. Ordfører Levanger kommune 1936–1937, 1952–1953, 1955». Levanger kommune. Arkivert fra originalen 2. november 2021. Besøkt 4. februar 2019.
- ^ «La ikke politiet bli historie». Levanger-Avisa: 3. 25. mars 2014.
- ^ «Kirkegata 66B, Fenka». Levanger kommune. Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 4. februar 2019.
- ^ «Smaa notiser». Lørdagsavisen, tillegg til Tidens Tegn: 7. 23. august 1919.
- ^ Eklo, Asbjørn (1. august 2006). «Kinoen i Levanger og dens utvikling» (PDF). Levanger-Avisa: 24–25. Arkivert fra originalen (PDF) 14. april 2015. Besøkt 17. juni 2011.
- ^ «– Bransjefolk lurer på hva som skjer i Levanger». Innherred: 25. 29. desember 2018.
- ^ Veimo, Morten (1987). Verdalsboka. Krig, okkupasjon, motstand: Verdal 1940–1945. Verdal. s. 540–541.
- ^ a b «Den nye ordfører i Levanger …». Nidaros: 5. 16. februar 1952.
- ^ «Levanger frisindede folkeparti». Inntrøndelagen: 6. 2. november 1931.
- ^ Solberg, Kjell (red.) (1986). IL "Sverre" 100 år 1886–1986. Levanger. s. 14. ISBN 82-7279-044-0.
- ^ Nordberg, Hans M. (red.) (1994). Idrettens historie i Nord-Trøndelag. Idrettskretsen 75 år. Steinkjer. s. 237. ISBN 82-993147-0-4.