Vannboring

Vannboring er en teknikk som benyttes for å finne vann til forskjellige formål.

Skal man finne vann som er rent bør man bore dypere enn 30m i fjell for å være sikker på at urent vann ikke forurenser brønnen. Før man borer må man finne en gunstig plass å plassere borehullet, og da må man gå ut i fra disse kriteriene:

• Dybde
• Avstand til sjø
• Fjellkvalitet
• Avstander

Hvor dypt det må bores er varierende. Man kan finne vann allerede ved 10 meter, eller man kan ende opp med ikke å finne en dråpe vann i det hele tatt på 160 meter. I hovedsak bør man ikke opprette en brønn før man har passert 30 meter. Det er fordi vannet blir lett forurenset ved slike grunne hull.

Om man borer for nær sjø kan man ende opp med å få sjøvann inn i brønnen. Hvor nært det er mulig å bore sjøen kommer an på hvordan fjellet ligger.

Fjellkvalitet kan ha mye å si for om brønnen er tett. Er fjellet porøst må man passe på å bore dypt nok slik at slam som siger til ikke forurenser vannet. Er fjellet hardt vil tilsig av slam være mindre en ved porøst fjell, og like dype hull vil ikke være nødvendig.

Også hvilke vei fjellet ligger (det vil si hvordan fjellet ligger lagvis) har noe å si. Ligger lagene på hverandre, som papir på et bord med sjøen på toppen, vil det ikke komme noe sjøvann inn i brønnen. Det er fordi fjellagene stenger sjøen ute.

Se for deg papirene på bordet enda en gang. Når sjøvannet kom fra toppen ble det stengt ute, men hvis sjøvannet kommer i fra siden vil vannet sive rett gjennom. Da vil man ikke få en brønn som er fri for sjøvann.

For den som skal bruke brønnen vil nok plassering av brønnen og avstanden fra huset være litt viktig. I tillegg vil man ikke være nødt til å montere opp så kraftige pumper for å få opp vannet.

Boringen som skal til for å bore etter utføres av firmaer som har spesialisert seg på dette, og eventuelt andre borejobber som krever samme type utstyr som bedriften rår over.

På «Eksterne lenker» finnes flere bedrifter som har spesialisert seg på dette.

• Grunnvann i Norge