Veiviseren

Veiviseren (nordsamisk originaltittel: Ofelaš) er en samisk film fra 1987 regissert av Nils Gaup. Veiviseren var den første samiskspråklige spillefilmen som noensinne ble produsert. Den er i Norge den første Oscar-nominerte filmen siden Ni liv (1957). Den ble tildelt Amanda for beste film. Den hadde premiere i Norge 30. september 1987.

Nils Gaup ble inspirert av samiske sagn der russer-tsjuder eller karel-tsjuder ved list overvinnes av en samisk veiviser. Mye tyder på at bakgrunnen for sagnene er karelske røvetokter mot samene på 1100- og 1200-tallet.

Veiviseren er en av de største filmsuksessene i nyere norsk film. Den fikk 88 % positiv respons på rottentomatoes.com.

Unggutten Aigin kommer hjem fra jakt, og ser familien sin bli drept av tsjudene. Han blir oppdaget, og det blir et kappløp hvor han kommer seg unna ved å stå på den ene skien han fikk med seg. Han kommer frem til de andre samene og kan fortelle om tragedien. Aigin ønsker å møte tsjudene med våpenmakt og ikke flykte sammen med de øvrige mot kysten. Fangstfolkets vismann, Raste, sier at Aigin da selv blir en tsjude: «Du slipper ikke bort fra helheten, men du kan glemme at du er knyttet til den, og da blir du en tsjude.» Raste ber ham innstendig om å dra sammen med de andre.

Aigin og tre andre jegere trosser rådene og drar mot tsjudene for å legge seg i bakhold. Men de blir overrumplet av tsjudeflokken, og alle unntatt Aigin blir drept. Raste, som har bivånet det hele, griper inn og prøver å avlede, slik at Aigin kan komme seg unna. Han blir imidlertid så brutalt behandlet at Aigin dukker frem fra gjemmestedet. Han tilbyr seg å være tsjudenes veiviser for å redde Raste. Men rett etter at Aigin og de fleste tsjudene er ute av syne, blir Raste likevel drept.

Aigin velger en krevende vei, slik at tsjudene finner ut at de må gå i taulag. Aigin, som går først, kommer seg til slutt ut av tauet og prøver å stikke fra de andre. Det blir et farlig kappløp som ender med at de fremste blir hengende utenfor skrenten. Flere av tsjudene kutter tauet for å berge seg selv, slik at de som henger under dem faller i avgrunnen. Men alle tsjudene forulykker etter hvert, og Aigin har dermed reddet samene fra inntrengerne. Etter denne bragden blir Aigin samenes nye veiviser og vismann.

Du ser ikke luften, men du er uløselig knyttet til den. Slik er alt knyttet sammen med usynlige bånd. Nei, min sønn, du kan ikke rive deg løs fra helheten. Men du kan glemme at du er knyttet til den, og da blir du tsjude og en mann på villspor, på vei mot selvutslettelse.

Raste (spilt av Nils Utsi) gir råd til Aigin^[1]

De fleste scenene i Veiviseren er spilt inn på Finnmarksvidda og kystscenene ble spilt inn i Berlevåg^[2], hvor den opprinnelige myten utspiller seg. Innspillingen bar preg av de sterkt skiftende værforholdene på vidden. Den første innspillingsdagen var det minus 47 grader i Kautokeino. De engelske stuntmennene som kom fra den siste James Bond-filmen snudde om på flyplassen, og styremekanismene på kameraet frøs fast. De fleste skuespillerne var imidlertid vant til naturforholdene. Mange var amatører, og noen av dem, som hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup, var hentet fra det samiske teateret i Kautokeino.

• (en) Veiviseren på Internet Movie Database
• (no) Veiviseren i Nasjonalbibliotekets filmografi
• (no) Veiviseren hos Filmweb
• (no) Veiviseren hos Filmfront
• (no) Veiviseren på NRK TV
• (sv) Veiviseren i Svensk Filmdatabas
• (da) Veiviseren i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Veiviseren på AllMovie
• (fr) Veiviseren på Allociné
• (nl) Veiviseren på MovieMeter