Verdensutstillingen i Seattle (1909)

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Verdensutstillingen i Seattle (også kalt Alaska–Yukon–Pacific Exposition) var en verdensutstilling holdt i Seattle i 1909 for å fremme utviklingen av Pacific Northwest.

Utstillingen var opprinnelig planlagt for 1907, for å feire 10 år siden Klondike-gullrushet, men organisatorene fant ut om Jamestown Exposition som ble holdt det året og fant et nytt tidspnkt.

Utstillingsområdet ble til campus for University of Washington.

Panoramautsikt over Alaska-Yukon-Pacific Exposition

Utstillingen vokste utfra en ide fra Godfrey Chealander. Chealander, da Grand Secretary av Arctic Brotherhood, var involvert i Alaskaterritoriets utstilling på 1905 Lewis and Clark Exposition i Portland i Oregon. Opprinnelig, foreslo han til William Sheffield fra Alaska Club og James A. Wood, redaktør i Seattle Times på ideen om en permanent utstilling i Seattle om Alaska. Dette ble slått sammen med Woods ønske om en utstilling til å slå rivalen Portland. De fikk snart støtte fra Times-utgiver Alden J. Blethen - bemerkelsesverdig, på den tiden, uten å få motstanden fra den rivaliserende avisen Seattle Post-Intelligencer.^[1]

Edmond S. Meany foreslo at utstillingen kunne avholdes på den da hovedsakelige skogbekledde campus til University of Washington, som i 1905 hadde kun tre bygninger og lite planlagt landskapspleie. På denne tiden ble dette ansett som vel langt fra bysentrum, men Meany til slutt overbeviste de andre involverte at skogscamusen i seg selv kunne bli en attraksjon for utenbys besøkende og at trikketuren fra bysentrum ville ikke være en hindring for besøkende. Han var naturligvis høyst klar over at landskapspleie og bygninger kunne gjøre for campusen.^[2]

Washington delstatsforsamling sluttet seg til messen, med den forutsetning at det ville produsere minst fire permanente bygg, og at statens eventuelle monetære bidrag skulle bli brukt i hovedsak på disse bygningene. King County (det fylket der Seattle ligger) trappet opp med USD 300 000 for en skogutstilling - den største log cabin noensinne innebygd - og USA 78 000 for andre utstillinger. Fordi de opprinnelige Klondike gullfunnene hadde vært i Canada, konseptet snart utviklet seg til en «Alaska-Yukon Exposition», senere, på initiativ fra Seattle Chamber of Commerce, ble «Pacific»-tema også lagt til understreke den orientalske handelen.^[3] The Exposition became known as the "A-Y-P" for short^[4]

Selv om messen antagelig ville vært klar for 1907, den ble utsatt slik at den ikke kom i konflikt med Jamestown Exposition. Dette resulterte i en god fordel for Seattle fordi 1907 ble et dårlig år for økonomien. Hvis verdensutstillingen hadde blitt avholdt det året ville den ganske sikkert vært en finansiell flopp, i motsetning til den suksessen den var i 1909.^[5]

Olmsted Brothers fra Brookline i Massachusetts, ble valgt til å planlegge utstillingen. Firmaet var allerede involvert i planleggingen av parker for City of Seattle. John C. Olmsted besøkte Seattle i oktober 1906 og så den dominerende formen til Mount Rainier i sørøst. Han valgte fjellet som fokuspunkt som den primære aksen til utstillingen. Denne aksen ble Rainier Vista på campuset til University of Washington.

Den primære landskapsarkitekten for messen var Olmsted selskapets James Frederick Dawson. Hans design var sentrert på det lange bassenget med en serie av korte fosser langs Rainier Vista.^[6] John Galen Howards firma, Howard and Galloway, basert i San Francisco, ble valgt som tilsynsarkitekter for utstillingens bygninger. De designet flere bygninger og hadde tilsyn med byggingen av de som var designet av andre arkitekter.

Utstillingsområdet var i sin helhet ferdig for åpningen den 1. juni 1909.^[7]

De eneste landene som satte opp bygninger på messn var Japan og Canada, men deres tilstedeværelse var nok til å validere «stillehavstemaet» sammen med USA territoriene Hawaii og Filippinene, nylig avstått til USA av Spania. Andre land var representert i mindre skala. Den veldig populære King County-utstillingen inkluderte skalamodeller av kullgruven i nærliggende Newcastle i Washington og dioramaer av flere Seattle scener, hvis originaler kun var en trikkereise unna. «Woman's Building» fremmet kvinnenes rolle i pioneertiden av den amerikanske vesten og i dagens veldedighetsarbeid. «Pay Streak» var Seattles svar på Chicagos Midway og hadde penge- og underholdningsspill. Det var også en rekonstruksjon av den amerikanske borgerkrigens marinslaget ved Hampton Roads (slaget mellom «Monitor» og «Merrimack»)^[8]

Åpningsdagen 1. juni ble gjort til en fridag i byen, og 80 000 mennesker deltok.^[9] Oppmøte var enda høyere (117 013) på «Seattle Day».^[10] Andre store trekkplastre var dager dedikert til ulike etniske grupper, broderlige organisasjoner og amerikanske delstater.^[11] Innen utstillingen stengte 16. oktober hadde over 3,7 millioner besøkt den.

Den primære fysiske arven av Alaska-Yukon-Pacific Exposition er planleggingsrammeverket fra messen som fortsetter å forme University of Washington campus. Rainier Vista og Drumheller Fountain, fokuspunktet til Alaska-Yukon-Pacific, er i dag det sentrale fokuspunkt for Science Quadrangle av universitetets overordnede plan.

Selv om de fleste av utstillingens bygninger ble designet som midlertidige konstruksjoner, ment å vare kun for varigheten av messen, var noen litt mer permanent. Fine Arts Palace ble designet av Howard og Galloway som kjemibygning. Den ble brukt under Alaska-Yukon-Pacific for utstilling av kunst. Etter at utstillingen var over, var kjemi labb-bord og andre møbler flyttet inn og det ble universitetets primære anlegg for kjemiundervisning. Bygningen fikk navnet «Bagley Hall» (etter Daniel Bagley), og beholdt dette navnet frem til 1937, da en ny kjemibygning kalt «Bagley Hall» åpnet. Den eldre bygningen så ble hjem for arkitektur og fysiologi. Bygningen overlever i dag, men med omfattende oppussing og restaurering, og er kjent som Architecture Hall.

Alaska-Yukon-Pacifics Kvinnebygning eksisterer også fortsatt. Under messen huset den utstillinger relatert til kvinner. I dag heter bygningen Cunningham Hall (etter Imogen Cunningham), en av kun en fåtall bygninger ved University of Washington campus som har navn etter kvinner. Under selve utstillingen var bygningen kledd i stukkatur, i dag er den kledd i trepanel. Bygningen inneholder nå forskjellige utdannings og andre programmer knyttet til kvinner.

Andre bygninger fra Alaska-Yukon-Pacific ble stående i en tid, men ble etterhvert revet etter som universitetet vokste. Forestry Building ble revet i midten av 1900-tallet etter at den trerammeverket viste seg å være vanskelig å vedlikeholde og få alternative bruksområder for bygningene ble funnet. Det stod på stedet hvor dagens Husky Union Building (HUB) står. Den opprinnelige Meany Hall, Alaska-Yukon-Pacifics Auditorium Hall, ble skadet av jordskjelvet i 1965 og ble deretter revet. Et annet eksempel var Hoo-Hoo-House, designet av arkitekten Ellsworth Storey, et klubbhus med mottakelsessted konstruert for Concatenated Order of Hoo-Hoo, et tømmerhoggers broderskap. Etter messen tjenestegjorde bygningen som fakultetsklubb frem til den ble erstattet i perioden 1958 til 1960 av nåværende fakultetsklubben.

En annen arv etter messen var den forbedrede statusen utstillingens president J. E. Chilberg. Selv om han var en respektert bankmann, hadde Chilberg egentlig aldri vært en av byens elite. Han ble kalt til sin posisjon ved utstillingen bare fordi han var en mann som var kjent for å være gode til å få ting gjort, men uten hensyn til av byens elite hadde nettopp gjort en outsider til noe ensbetydende med kongelig for varigheten av den sosiale sesongen. Plutselig, en hvilken som helst fest i deres First Hill hjem ble en stor hendelse i den sosiale kalenderen. Han og hans kone fant dem selv til middag med en nær slektning av keiseren av Japan og vertskap til en fransk ambassadør.^[12]

En statue av William H. Seward, opprinnelig reist for utstillingen, står nå i Seattles Volunteer Park.

William Boeing, grunnlegger av Boeing, uttalte at det var under Alaska-Yukon-Pacific Exposition han så bemannede flyvninger for første gang og ble fascinert av flyvemaskiner.

En månedsgammel foreldreløs gutt ved navn Ernest ble loddet bort som en premie. Selv om et vinnerloddet ble trukket, hentet ingen prisen. Den endelige skjebnen til barnet er fortsatt under etterforskning.^[13]

Et annet menneskelig utstillingsobjekt inkluderte presentasonen av Igorot-folket fra Filippinene som hundespisende, primitive mennesker, «Alaska-Sibirske-eskimoer» og en kinesisk landsby som viser en opiumbule og gjenforteller det siste bokseropprøret.^[14]

Premature babyer ble også vist i franske legen Alexandre Lions kuvøse, tiår før slike systemer var vanlig på sykehus. Denne visningen var ikke unik for Alaska–Yukon–Pacific Exposition; barn hadde blitt vist i kuvøser siden Berlinutstillingen i 1896. Gitt den robusthet spedbarnene sett på bilder, det er noen spørsmål om hvorvidt disse barna faktisk var i behov for ekstra omsorg eller om de var rett og slett ble brukt for profitt. Spesielt ved denne utstillingen var en baby kuvøsekafé som er sett på noen bilder, men historikere er usikre på om dette var en faktisk kafé eller snarere et sted å vise babymating. På den tiden var det få protester fra enten messedeltakerne eller leger. Faktisk var det allerede en sesongmessig kuvøseutstilling på Luna Park i Vest-Seattle, «Infant Electrobator concession». Babyene ble nevnt ved navn i avisen i løpet av deres opphold på utstillingen og deres medisinske tilstand fulgt hele tiden. Et bestemt punkt av interesse var rekken i etnisitet av spedbarn. Ingen dødsfall skjedde blant babyene på utstillingen.^[15]

I 2009 var det 100 år siden Alaska–Yukon–Pacific Exposition. Byen og universitetet holdt diverse aktiviteter for å feire merkedagen.

En dokumentar var produsert av John Forsen ved navn «AYP-Seattle's Forgotten World's Fair»" for PBS, tilgjengelig online.

Den 4. juli 2009 starten en gruppe på 12 syklister på en 1600 km sykkeltur fra Santa Rosa i California til Seattle i Washington for å støtte sykdommen Histiocytosis. Sykkelturen bar navnet Wheels North og var en hundreårsmarkering av 1909 opplevelsen til Vic McDaniel og Ray Francisco som reiste på sykler til utstillingen. Turen endte i Drumheller Fountain, i sentrum av Frosh Pond på universitetsområdet til University of Washington den 16. juli 2009. Drumheller Fountain er en av de siste kjente rester fra 1909 utstillingen.

• Century 21 Exposition

• Johl, Max (1937). The United States Postage Stamps of the Twentieth Century. 1. Lindquist. s. 315–319. 
• Jones, Nard (1972). Seattle. Garden City, New York: Doubleday. ISBN 0-385-01875-4. 

• (en) Alaska-Yukon-Pacific Exposition – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alaska-Yukon-Pacific Exposition – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• "A-Y-P Exposition Community" Alaska–Yukon–Pacific Exposition Centennial for Washington State, 1909–2009
• University of Washington Libraries Digital Collections – Alaska-Yukon-Pacific Exposition Photographs 660 photographs of buildings, grounds, entertainment and exotic attractions.
• Glimpses of the Alaska-Yukon-Pacific exposition (1909); Digitized page images & text from the Library of Congress.
• (en) A Review of the Resources and Industries of the State of Washington, 1909, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg — published for the exposition.
• AYPE.com; An evolving, non-commercial project of image display and text.
• Alaska, Land of the Midnight Sun (Sheet Music written for the AYP) interactive hypermedia at the BinAural Collaborative Hypertext
• us1909.com; A comprehensive exhibition of postage stamps issued in 1909, including the Scott 370 & 371, Alaska-Seward issue.