Vereide

Vereide er en bygd i Gloppen kommune beliggende midt på nordsiden av Gloppefjorden. Det var en storgård i mellomaldertider, men er i dag delt i en rekke større og mindre bruk. Her ligger blant annet 1100-tallskirken Vereide kirke, og området er kjent som et arkeologisk spennende sted på grunn av mange gravhauger og rike funn av fornminner. Vereide er også navnet på kirkesoknet knyttet til kirken. Vereide er i dag et rikt jordbruksområde med melkeproduksjon i sentrum.

Navnet Vereide er det eneste av sitt slag i Norge. Området har fått del av navnet eid, fra norrønt for et landområde som binder sammen to større landområder, og har to vannområder på hver side. Vereide ligger på sørenden av en dal som blir kalt Essdalen, av gammelt Eidsdalen. På nordenden av dalen ligger jordbruksbygda Føleide i området ned mot Ryssfjøra og Nordfjord.

Navnet Vereide kommer av norrønt eid, for et landområde som ligger mellom to større vannkilder. Vereide ligger mellom Utfjorden og Gloppefjorden. Første stavelse er av ukjent opphav, men navnet har blant en rekke skriftlige varianter vært skrevet Vinreide, der vin kan vise til at området er forholdsvis flatt og dekket av gressmarker. Eidet er todelt, med Føleide mot Utfjorden i nord. Mellom Vereide og Føleide ligger Essdalen, fra gammelt Eidsdalen. Navnet Vereide er unikt i Norge, og finnes ikke noe annet sted, heller ikke i like varianter.

Vereide deles gjerne i nedre Vereide og øvre Vereide. Øvre ligger på en sandrygg som trolig var et elvedelta etter istiden, mens nedre Vereide er området ved Gloppefjorden.

Terrenget gir en flate på bare 50 til knapt 100 meter fra fjorden til bakken som stiger bratt opp mot Vereideplatået, øvre Vereide. Den gamle riksvei 14, nå Nordstrandveien (Fv700Fylkesvei 700), følger strandlinjen igjennom området.

Ved kirken ble det i 1925 bygget til en kai på svaberget kalt Kyrkjeberget. Dette åpnet for at Fylkesbåten nå kunne legge til, og det ble slutten på at bygdefolket måtte ro varer ut til fylkesbåten på fjorden. Båtrutene til Vereide varte helt til 1970. Området ved fjorden har på grunn av tilgjengeligheten med båt fått flere mindre bedrifter. Bakeri med butikkutsalg, gartneri og slakteri finnes her. Tidligere hadde nedre Vereide også drift i eget sandtak og et sagbruk.

Allerede i 1865 ble et bokbinderi og bakeri drevet av Mathias Øysteinson. Like ved, og i samme tidsperiode, ble det også etabler en større handel med fe og kjøttvarer.

I 1906 opprettet Samson Vereide en landhandel og bakeri. Landhandelen ble drevet av familien frem til 2011, mens bakeriet drives fortsatt som S.J. Vereide bakeri. Bedriften har i også bakeriutsalg i egen kafé, «Bakeren» i kommunesenteret Sandane. I 1949 ble Vereides postkontor lagt til landhandelen. Postkontoret er nå borte, sammen med postnummeret «6862 Vereide».

I 1938 tok Albert E. Vereide over det lokale slakteriet, og utvidet bedriften med en egen avdeling på Sandane. Butikken på Sandane fikk navnet Vereide Matsenter og ble en sterk lokal matvareforretning i kommunen. Matvareforretningen ble på 1990-tallet solgt til NorgesGruppen, mens produksjon av kjøttvarer fortsatt skjer i lokalene på Vereide, under navnet Vereide Kjøtt.

Albert E. Vereides bror, Per startet i 1937 Vereide Gartneri. Denne familiebedriften består i dag med eget utsalg på Sandane, under navnet Vereide Blomster.

Vereide hadde egen telefonstasjon fra 1915, denne ble nedlagt i 1969.

I Korsvika, bruket øst for sandtaket hadde lensmannen sin gård på 1600- og 1700-tallet (se Balchen (slekt)). Rundt 1720 ble det også drevet gjestgiveri og landhandel fra denne gården. Navnet Korsvika kan komme fra at et steinkors ble plassert her i mellomaldertid. Dette korset står i dag ved Vereide kirke. Den store Wittrup-slekten bodde på gården i Korsvika i dansketiden.

Sentralt på øvre Vereide er skolebygningene til Nordfjord folkehøgskule fra 1923. Skolen er også et naturlig samlingspunkt for lokalbefolkningen på ulike tilstelninger, som 17. mai, og juletrefester. Lokalene, med kokk og kjøkken leies til bryllup og feiringer. Skolen holder også åpent som pensjonat i sommermånedene. Vereide har også hatt egen barneskole, Vereide skole, beliggende mot øst på sletta. Denne ble lagt ned i 2009. Mellom skolene ligger Gloppen prestegård. Siden 1997 skjærer også Europavei 39 gjennom området.

Området består i stor grad av gårdsbruk, med prestegården som den største. Unntaket av en del boliger, der flere er i tilknytning til folkehøgskolens personale. Gjennom sletten har det går en mindre kommunal veg fra øst mot vest. Denne møttes i et kryss midt på sletten med en vei som knytter øvre Vereide med nedre Vereide gjennom en vei som går forbi Vereide gravplass og gjennom en svingete vei ned til Fv700. Andre veien går en vei nordøst gjennom Essdalen til gårdene på Føleide, og ned til Ryssfjøra ved Utfjorden, en delfjord av Nordfjorden. Ved Ryssfjøra ble kommunens første poståpneri etablert på slutten av 1700-tallet.

Få steder i Nordfjord er det gjort rikere fornfunn enn på Vereide. Funnene er i hovedsak gjort på området på øvre Vereide. I folkevandringstider var Veriede bebodd av en mektig høvdingætt. Store gravhauger bærer vitne om bosetninger så langt tilbake som år 300 e. Kr. Det ligger flere gravhauger mellom folkehøgskolen og prestegården, og området kalles lokalt for «Hau’ane». Prestegardens fem alner høye bautastein er også et tegn på at folk av status bodde her.

Det siste funnet ble gjort i forbindelse med utgravinger i forkant av byggingen av den nye traseen for Europavei 39 i 1993. I en steingrav, kanskje en kvinnegrav, ble det funnet en berlokk. Det er en av få berlokker funnet i Norge, og bare det andre funnet i Sogn og Fjordane. Graven var 13 meter i diameter, med en krans på 60 rullesteiner. Haugen var en drøy meter høy. En større stein lå ved gravhaugen, og det er antatt at dette er en bauta for graven. Steinen er nå senter for minnet som er satt opp etter graven, tett ved Europavei 39 (se bilde).

Stormannen Eystein på Vereide er omtalt som en som eide store gods. Han levde rundt år 1400 og skal være stamfar til den rike ”Augustinusætten” ifølge Jakob Aalands slektsbok.

Nabogarden i vest, Nybø, ble i 1665 tatt til ”presteenkegård”. I første omgan for Lisbet Absalonsdatter, mens den siste presteenka som bodde på Nybøgården flyttet i 1829. Gården ble senere brukt til kapellangård. På garden står en kjempegran, ”Nybø-grana” på 35 meter.

Vest for gården Nybø ligger gården Apalset. Her bosatte sorenskriveren for Nordfjord Søfren Christenson Wittrup (1619–1669), Kommandanten for Gloppekompaniet bodde på gården i 1768, mens gården fra 1813 igjen ble tilholdssted for sorenskriveren i Nordfjord. Etter at Gloppen ble egen kommune i 1837, ble kommunestyremøtene holdt på denne gården i mange år.

I 1875 etablerte Jakob Hjelmeset en friskole for bondegutter på Apalset, etter folkehøgskole-idéen. Skolen ble flyttet bort fra gården etter et år. Fylkets første amtsskole, Amtsskolen på Apalset, startet året etter, i 1876. Skolen holdt til på gården til 1886 da den ble flyttet til Innvik i Stryn kommune.

På Apalset bodde også kjente jektebyggerbrødrene Jakob (1840–1912) og Andreas (1846–1913) Apalset. Brødrene stod blant annet bak byggingen av «Holvikejekta» som ble sett på land i 1905 på Austrheim og er nå en del av utstillingene til Nordfjord folkemuseum.

Videre mot vest ligger gårdene Andenes og Hjelmeset.

Per 2009 er det 189 personer som har etternavnet Vereide.^[1]

• Abraham Vereide (1886-1969), norsk-amerikansk lekpredikant
• Atle Vereide (f. 1964), siviløkonom og finansanalytiker
• Ivar Vereide (f. 1955), reklamemann og musiker
• Jon A. Vereide (1865–1952), bonde og ordfører
• Oddlaug Vereide (1933–2021), stortingsrepresentant (KrF)
• Torbjørn Vereide (f. 1989), stortingsrepresentant (Ap)
• Absalon Olsen Wereide (1770-1852), bonde og stortingsrepresentant
• Knut Wereide (1928-2014), lege, dermatolog og professor
• Thorstein Wereide (1882-1969), fysiker og kunstmaler

• Nrk.no's fylkesleksikon om Vereide
• Bok: Per Sandal, «Soga om Gloppen og Breim», Bind I, 1978
• Bok: Per Sandal, «Soga om Gloppen og Breim», Bind IV, 1992