Villa Retiro

Villa Retiro, Molde.
Villa Retiro mellom 1880 og 1890. Kilde: Romsdalsmuseet/Digitalt Museum.
Villa Retiro mellom 1880 og 1890.
Foto: Axel Lindahl / Nasjonalbiblioteket
Regjeringsmedlemmene Frihagen, Lie og Nielsen på Knausen Hotell i april 1940.
Regjeringsmedlemmene Anders Frihagen, Trygve Lie og Sven Nielsen på Knausen Hotell. Kilde: Romsdalsmuseet/Digitalt Museum.

Villa Retiro er en herskapsvilla oppført på Tøndergård, Fannestranda i Molde i 1874 som konsul Christian Johnsens sommerbolig.[1] Til villaen hørte et storslått parkanlegg som var åpen for lokalbefolkningen. Eiendommen står (per 2022) på Riksantikvarens liste over kulturminner i Molde.[2] Ifølge NRK har den forfalt etter at eiendomsselskap kjøpte eiendommen i 2005.[3] Bygget ble opprinnelig utformet i historisme- og sveitserstil.[4] Fannestranda lå utenfor selve byen og tilhørte Bolsøy kommune da villaen ble oppført.[5]

Området Fannestranda

[rediger | rediger kilde]

Hans Rasmus Astrup, også han forretningsmann fra Kristiansund, satte opp villaen Kviltorp like ved Villa Retiro. Kristiansunderen Rasmus Parelius kjøpte Lergrovik gård, mens Niels Parelius kjøpte Lubbenes.[6]

Retiro på 1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

Bjørnstjerne Bjørnson bodde på Retiro en tid vinteren 1877 og hentet der inspirasjon til fortellingen Støv.[1]

I boken «Møre og Romsdalen - en Reisehåndbog», utgitt på Cammermeyer Forlag i Kristiania i 1892, beskriver forfatteren Bastian Dahl Retiro-anlegget slik:

«Bagenfor husene en herlig park med smagfulle anlæg, lysthuse, damme, vandspring, statuer, osv. Fri adgang for publikum.»[7]

Retiro på 1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

Den 19. oktober 1915, da både Christian Johnsen og hans hustru Jensine Wilhelmine var døde, ble Villa Retiro formelt ført over på døtrene Karen Kristine Johnsen («tante Kalla»; 1859–1937), Johanne Doris Petrea Johnsen («tante Hanken»; 1870–1954) og Birgitte Hilmara Allan Johnsen («tante Mara», død 1950).[8][9] De ble omtalt som «tantene på Retiro».

Statsminister Nygaardsvold og statsråd Olav Hindahl i Molde i april 1940.
Bildet er tatt på sydsiden av Hotell Knausen mens det foregikk kamper mellom britiske krigsskip og tyske fly på fjorden. Statsminister Nygaardsvold til høyre og Olav Hindahl i bakgrunnen. Ukjent person i forgrunnen. Kilde: Romsdalsmuseet/Digitalt Museum.

I 1916 ble en parsell kalt «Knausen» utskilt fra hovedbølet, men beholdt innen Johnsen-familien. På «Knausen» ble det hotelldrift.[10][11]

Den tyske keiser Wilhelm II besøkte Molde regelmessig i perioden 1890–1913. Keiseren beundret Retiro og ønsket å leie villaen til sommersted, noe Christian Johnsen avslo.[12]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Flukten fra Oslo 9. april 1940

Da Norges Banks gullbeholdning ble smuglet ut av landet etter Tysklands invasjon av Norge våren 1940, åpnet Hanken og Mara Johnsen dørene til Retiro for de involverte i gulltransporten. Om lag femti departementsansatte, bankfunksjonærer og frivillige støttespillere, også omtalt som «hovedtyngden av landets flyktende sentraladministrasjon», skal ha fått midlertidig husrom på Retiro under flukten fra okkupasjonsmakten i april 1940.[13] Kong Haakon og kronprins Olav ble transportert til Knausen når det ble holdt statsråd og regjeringskonferanser under oppholdet i Molde. Trygve Lie skriver om ankomsten og oppholdet på Knausen:

Vi kjørte --- videre til Molde, hvor vi tok inn på villa Knausen. De andre regjeringsmedlemmene var kommet dit før meg. Vi ble enige om at ikke alle skulle bo på samme sted. Knausen lå et par kilometer fra Moldes sentrum, og vi var forberedt på at byen ville bli tyskernes neste mål. Statsministeren, Støstad og Sven Nielsen ble skaffet hus på Bolsøy prestegård, cirka en mil unna. Hindahl og Ystgaard slo seg ned på en bondegård et stykke fra prestegården. De andre regjeringsmedlemmene bodde under oppholdet i Molde hele tiden på Knausen. Der hadde vi det utmerket på alle måter. Vertinnen, frk. Johnsen, var et storartet menneske. Hun og jeg la planene for våre matforsyninger. Når det var konferanser eller statsråd, skulle regjeringens medlemmer ha sine måltider der. Nettene var heldigvis stille, så selv om dagene ble anstrengende, ble oppholdet på Knausen noe av en rekreasjon.[14]

Fotografen som i april 1940 tok det ikoniske bildet av kongen og kronprinsen ved en bjørkestamme utenfor Molde i april 1940, fortalte etter krigen at han hadde oppsøkt utenriksminister Halvdan Koht på Retiro for å få tillatelse til å intervjue og fotografere monarken og tronfølgeren.[11] Villaen ble brukt av okkupasjonsmakten noe som førte til store skader på eiendommen.[12]

Da alle de tre «tantene på Retiro» var døde, ble eiendommen overtatt av deres nevø Christian Johnsen (1898–1977), sønn av Christian Johnsen den eldres eldste sønn Per Louis Johnsen.[8][15]

Dagens Retiro

[rediger | rediger kilde]

I dag er eiendommen fortsatt et rekreasjonsområde for Molde-befolkningen.[16] I juli 2015 ble et nytt stupetårn innviet på Retiro. Stupetårnet var finansiert gjennom et samarbeid mellom Molde kommune og private aktører.[17]

Forfall på 2000-tallet

[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble eiendommen solgt til firmaet Planor. Det ble i de påfølgende årene et tilbakevendende tema i lokalpressen at firmaet lot eiendommen bli stående og forfalle; både lokalbefolkningen i Molde og lokale myndigheter engasjerte seg i spørsmålet.[3][18][19][20] Fylkeskonservatoren understreket eiendommens betydning:

«– Retiro er et sentralt element i dette kulturområdet og Retiro er anlagt etter utenlandske modeller. Madrid er det direkte utgangspunktet for denne parken. Og anlegget ble bygget som en offentlig park. Det var ikke bare et lite hageanlegg, men det skulle være tilgjengelig for allmennheten, forteller Ringstad til NRK.»[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Amdam, Per (1960). Den unge Bjørnson: diktningen og barndomslandet. Oslo: Gyldendal. 
  2. ^ «Villa Retiro, Grøntområder». Kulturminnesøk. Riksantikvaren. Besøkt 26. mai 2022. 
  3. ^ a b c Reite, Terje (30. april 2014). «– Retiro må berges fra forfall». NRK. Besøkt 21. januar 2021. 
  4. ^ Eldal, Jens Christian (1997). Historisme i tre: "sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Oslo: J.C. Eldal. 
  5. ^ Berild, Ansgar (1963). Bolsøy sparebank 100 år: 1863 - 1963. Molde: Banken. 
  6. ^ Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden: om mennesker og miljø i Molde og Romsdal. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050. 
  7. ^ Dahl, Bastian (1892). «III. Fannestranden - Retiro - Åre - Strande.». Møre og Romsdalen: en Reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer forlag. s. 86. 
  8. ^ a b Austigard, Bjørn (2007). «Breidablik på Fuglset». Romsdalsmuseets årbok 2007. Molde: Romsdalsmuseet. s. 141. ISBN 978-82-90251-80-7. 
  9. ^ «"Karen Splid Møllers kokebok fra 1819".». Romsdalsmuseets årbok 2006. Romsdalsmuseet. 2007. s. 132. 
  10. ^ «"Kjøpmannsarkiv frå Kristiansund" - artikkel på Digitalt Museum/Romsdals Museum.». www.digitaltmuseum.no. Besøkt 26.06.2016. 
  11. ^ a b Per Kåre Tveeikrem (28. april 2010). «"Bildet som skapte fotohistorie"». Romsdals blad. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 26. juni 2016. 
  12. ^ a b Rønsen, B. (2007). Sommervillabebyggelse på Fannestranda: Villa Retiro og Villa Kviltorp-Rikdom, fornøyelse og rekreasjon (Masteroppgave, UiO).
  13. ^ Per Kåre Tveeikrem (19. april 2000). «"Bare en kråke måtte bøte med livet"». Romsdals blad. Arkivert fra originalen 14. mars 2019. Besøkt 26.06.2016. 
  14. ^ Lie, Trygve (1955). «Rosenes by.». Leve eller dø: Norge i krig. Tiden Norsk Forlag. s. 190–191. 
  15. ^ «KLIPPFISK OG KJÆRLIGHET : HISTORIEN OM CHRISTIAN JOHNSEN OG JENSINE WILHELMINE ØWRE, OG OM NORSK KLIPPFISKEKSPORT». www.boknett.no. Boknett. 2022. Besøkt 26. mai 2022. «Mange i Molde og omegn kjenner nok godt til Villa Retiro, og får i denne boken et innblikk i hvordan livet artet seg der, den gang da Christian Johnsen, som bygde praktvillaen, levde. Også livet i Kristiansund på samme tid blir levendegjort i boken, og vi finner førstehånds-skildringer av tilværelsen til datidens unge kvinner gjennom brev til og fra Christians og Jensines døtre. | Bokens forfatter, Mette Johnsen Bonne, er oldebarn av Christian Johnsen og har selv vokst opp på Villa Retiro. Alt det upubliserte materialet er hennes. Mye av dette var skrevet i gotisk skrift og er blitt liggende ulest i lange, lange tider før det endelig er blitt gjort tilgjengelig for oss, og kan utvide historien om den norske klippfiskeksportens gullalder.» «Villa Retiro.». DigitaltMuseum. |Arkitekttegning av Villa Retiros fasade. Kilde: Romsdalsmuseet, Digitalt museum.
  16. ^ Skjegstad, Olav (11. april 2020). «(+)Ro og fred på Retiro». rbnett.no (på norsk). Romsdals Budstikke. Besøkt 26. mai 2022. 
  17. ^ «Stupetårn åpnet i Molde». NRK Distrikt Møre og Romsdal. 13. juni 2016. 
  18. ^ Reitan, Alf. «Villa Retiro i fritt forfall, Molde, 27.05.2021». borg-fotoblogg.blogspot.com. Besøkt 26. mai 2022. 
  19. ^ Meisingset, Sigrun Lossius (8. november 2021). «(+)Dette skjer med Retiro nå». rbnett.no (på norsk). Besøkt 26. mai 2022. 
  20. ^ Meisingset, Sigrun Lossius (28. desember 2021). «(+)Vil gjenskape dammene i Retiroparken». rbnett.no (på norsk). Romsdals Budstikke. Besøkt 26. mai 2022. «Ei gruppe frivillige ressurspersoner som vil gjenskape kvaliteter ved Retiroskogen har kommet langt ... (---) Planor kjøpte eiendommen Retiro og 30 mål i 2005, men lite konkret har skjedd.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (no) «Villa Retiro». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Villa_Retiro&oldid=24660084»