Vis og Rāmin

Vis og Rāmin (persisk: ويس و رامين, Vis o Rāmin) er kjærlighetshistorie fra oldtidens Persia. Fortellingen ble gjort til diktning av den persiske poeten Asad Gorgani (فخرالدين اسعد گرگاني) på 1000-tallet. Fortelling har sin opprinnelse i førislamske Persia. Gorgani hevdet at det hadde en opprinnelse fra Sasanide-dynastiets tid, men det er i dag blitt vurdert til å ha en opprinnelse i det partiske rike, antagelig fra det første århundre e.Kr. Det har også blitt ansett til at den fortelling som Gorgani gjenga reflekterte tradisjoner og skikker fra perioden umiddelbart fra før hans egen levetid. Dette kan ikke bli utelukket da fortellinger gjenfortalt fra oldtidskilder har ofte elementer som blir lagt til fra den tid de ble nedskrevet.^[1]

Rammeverket for fortellingen er to partiske herskerfamilier som er i strid, en i vest og den andre i øst. Eksistensen av disse små kongedømmene og deres føydalistiske bakgrunn peker på en datering fra den partiske perioden av Irans historie. Populariteten til denne førislamske fortellingen i senere islamsk tid er nevnt av poeten selv, og viser at det var et behov for eldre temaer og tradisjonelle folkeminner.

Hovedperson er Vis, datter av Shāhrū og Kāren, herskerhuset Māh (Media) i vestlige Iran, og Ramin (Rāmīn), bror til Mobed Monikan, konge av Marv i nordøstlige Iran. Monikan så Shahru i et gjestebud, blir slått av hennes skjønnhet og ba henne om ekteskap. Hun svarte at hun var eldre enn hun så ut som og dessuten allerede gift, men hun lovte å gi ham sin datter om hun fødte en pike.

Flere år senere fødte Shahru ei jente som ble kalt for Vis (eller Viseh). Hun sendte Vis til Khuzan for å bli oppfostret av en amme, og denne hadde allerede en gutt ved navn Ramin fra før av og var like gammel som Vis. De vokste opp sammen i ti år inntil Vis ble kalt tilbake til sin mor. Da Vis var blitt kvinne giftet Shahru henne til sin sønn, Vis' bror Viru. Ekteskapet ble dog ikke fullbyrdet da Vis menstruerte noe som gjorde henne uren. Mobad Monikan fant ut om bryllupet og sendte sin bror Zard for å minne Shahru om hennes løfte og om å føre Vis til ham. Vis avviste forespørselen og nektet å reise. Monikan følte seg krenket og gikk til krig mot Māh-abad. I slaget ble Qārin, far til Vis, drept, men Monikan led også nederlag fra Viru. Mobad Monikan, beseiret i dette slaget, dra med hæren til Gurab hvor Vis venter på utfallet av slaget. Han sendte en budbringer til henne og lovte henne ulike privilegier om hun giftet seg med ham, men hun avviste tilbudet. Mobad ba om råd fra sine to brødre Zard og Ramin. Ramin som allerede var forelsket i Vis forsøkte å overtale Mobad fra å ta Vis. Imidlertid forslo Zard å betale Shahro for å vinne Vis. Mobad hørte på Zard og sendte penger og juveler til Shahru, og slik fikk han adgang til borgen. Han førte deretter myndig med seg Vis.

På reisen tilbake til Marv fikk Ramin et øyeblikk se Vis og ble så fylt av sin kjærlighet til henne at han falt av hesten og besvimte. Vis ble sendt til haremet til Mobad og gaver ble veltet over henne. Vis amme fulgte henne også til Marv og hun forsøkte å overtale henne til å oppføre seg pragmatisk, akseptere Mobad og glemme Viro. Vis har i begynnelsen vanskeligheter med å akseptere sin skjebne, men til sist gir hun etter. Hun sørget over sin fars død og at hun var skilt fra sin bror og sin første ektemann Viro. Ramin ber ammen om å fortelle Vis om hans kjærlighet. Vis ble sint og nektet å møte ham. Til sist, etter mange samtaler via ammen og mens kongen er på krigstokt møtes Vis og Ramin. Vis ble forelsket i Ramin og de to gikk til sengs sammen.

Etter at Monikan kom tilbake ble det besluttet at de skulle reise og besøke Vis' familie i Mah. Der overhørte Monikan en samtale mellom ammen og Vis, og forstår at hans hustru elsket Ramin. Monikan krevde avgjørelse ved ild, for ved å gå over ild uskadd ville Vis bevise sin uskyld. Før det kan skje rømmer Vis og Ramin sammen. Monikans mor meglet fred mellom sine to sønner og kongen, og de reiser alle tilbake til Marv. Monikan tar med seg Ramin på hærtokt mot romerne, men Ramin ble syk og etterlatt mens hæren reiser. Ramin går tilbake til Vis som ble holdt innesperret i Monikans borg og voktet av kongens andre bror Zard. Ramin klatret opp muren og tilbrakte all sin tid med Vis inntil Monikan kom tilbake fra krigen. Ramin rømte igjen.

Ramin tenkte at hans kjærlighet for Vis ikke har noen framtid, og han ba Monikan om å sende ham til Maah. Der møtte han en kvinne som het Gol og han giftet seg med henne. Da Vis fikk høre dette sendte hun ammen til Ramin for å minne ham om deres kjærlighet. Ramin sendte et skarpt svar tilbake, og Vis sendte et omfattende svar hvor hun bønnfalt ham om å komme tilbake. På den tiden var Ramin begynt å kjede seg med sin hustru og da han fikk svaret reiste han tilbake. Da han nådde Marv på hesteryggen i en snøstorm gikk Vis på borgens tak og avviste hans kjærlighet. Ramin dro rådløs avsted, og da angret Vis på hva hun hadde gjort. Hun sendte ammen etter ham og igjen ble de forsont.

Monikan dro på jakt med Ramin, og Vis, ammen og en del andre kvinner var ved et ildtempel i nærheten. Ramin stakk av fra jakten, forkledde seg som en kvinne for å komme inn i tempelet og forlot det med Vis. De dro tilbake til borgen og med hjelp fra Ramins menn drepte de garnisonen og dessuten også Zard. De forsøkte deretter å rømme til Dailam ved kysten av Det kaspiske hav. I mellomtiden ble Monikan drept av et villsvin på jakten. Vis og Ramin reiste tilbake til Merv og Ramin satte seg på tronen som kongen, og giftet seg med kongens enke som var Vis. Ramin styrte i 83 år, og i da han hadde styrt i 81 år døde Vis og Ramin ga kongedømmet til sin eldste sønn med Vis. Deretter satt han ved hennes grav i to år før han ble forent med henne i etterlivet.

Fortellingen om Vis og Ramin hadde en merkbar innflytelse på persisk litteratur. Nezami Ganjavi, selv en betydelig poet innenfor Persias romantiske tradisjoner, tok grunnlaget for mye av sin retorikk fra Gorgani.^[1]

Romansen hadde også innflytelse utover persisk kultur. Fortellingen ble meget populær også i Georgia på 1100-tallet via en fri oversettelse i prosa kjent som Visramiani og som viste seg å få langvarig effekt på den nasjonale litteraturen i landet. Ved å være det eldste kjente manuskriptet av verket, og bedre bevart enn originalen, har det også hatt stor betydning for historien til den persiske teksten og bidratt til restaurere flere ødelagte linjer i persiske manuskripter.^[2]

Den framstående forskeren Vladimir Minorsky gjorde en undersøkelse av fortellingen og ble overbevist om dens partiske opprinnelse.

Det har blitt trukket fram at Vis u Ramin kan ha påvirket middelalderlegenden om Tristan og Isolde. Likhetene i handlingen har påfallende sammenfall. Forskningen har dog ikke kommet til noen enighet om en forbindelse mellom de to fortellingene.^[3]

• Meisami, Julie Scott (1987): Medieval Persian Court Poetry, Princeton, 1987.
• Minorsky, Vladimir: «Vis u Ramin: A Parthian Romance», Bulletin of the School of Oriental and African Studies, vol. XI, 1943-46, ss. 741–63; Vol. XII, 1947-1948, ss. 20–35; Vol. XVI, 1954, ss. 91–92; «New Developments». Vol. XXV, 1962, ss. 275–86.

Oversettelser til engelsk

• Vīs and Rāmīn, av Fakhr al-Dīn Gurgānī, oversatt fra persisk av George Morrison, UNESCO Collection of Representative Works: Persian heritage series, no. 14, xix, 357 p. (Columbia University Press, New York, 1972). ISBN 0231034083.
• Gorgani, Fakhraddin: Vis and Ramin, overs. Dick Davis. Washington DC: Mage, Februar 2008 ISBN 1933823178.

• Vīs u Rāmīn, The Persian Epic on The Love of Vīs and Rāmīn, av Fakhr al-dīn Gorgānī, persisk kritisk tekst satt sammen fra de eldste persiske og georgiske manuskripter av Magali A. Todua og Alexander A. Gwakharia, redigert av Kamal S. Aini (Teheran, 1970). Digitalisert tekst: Johann Wolfgang Goethe-Universität, Franskfurt, Tyskland.
• Vīs u Rāmīn, lydbok, innspilt av Ahmad Karimi Hakkak ved University of Washington, USA.